Spørsmål og svar

This is an old revision of the document!

Denne sida er laget for konsulentene på Met.no og andre som svarer på spørsmål om yr.no.

Skriving av norske stedsnavn / legge til nye stedsnavn

Alle norske stedsnavn på yr.no er fastsatte av Statens kartverk. Kartverket har forvaltningsansvaret for stedsnavn i Norge, og yr.no følger vedtak i Kartverket konsekvent. Der det er flere godkjente stavemåter, bruker yr.no oppslagsformen til Kartverket. Under det animerte kartet finner du en boks der du kan sjekke hva som er godkjente og ikke-godkjente skrivemåter for stedsnavnet. Vi får oppdatert databasene våre frå Kartverket et par ganger i året, og det kan derfor ta noe tid fra Kartverket gjør vedtak om endring i stedsnavnet til endringen blir vist på yr.no. Dersom du har tilbakemeldinger om norske stedsnavn, kan du sende disse til Kartverket: post@statkart.no

Se også http://om.yr.no/sporsmal/norske-stadnamn/

Steder utenfor Norge

yr.no benytter Geonames-databasen som hovedkilde for stedsnavn utenfor Norge. Dersom du finner mangler i denne databasen oppfordrer vi til at dette blir registrert på www.geonames.org

Det kan ta noe tid (opptil tre måneder) fra et sted blir registrert hos Geonames til denne blir lagt til på www.yr.no (vi oppdaterer basene våre med ujevne mellomrom).

Varsel for navn med områder (eksempel: Vesterålen)

Alle varsel for yr.no er laget for et helt konkret sted. Selv om det står “Vesterålen” i tittelen, er varslet laget for et helt spesifikt punkt innenfor området definert som Vesterålen. Det er altså ikke et varsel for hele Vesterålen-området.

Det er to grunner til at det er slik: * Værvarsel for yr.no blir alltid laget for et konkret punkt. Det er både meteorologisk og teknisk umulig å lage varsel for store områder uten å endre hele måten vi regner ut varsel på. * Alle stedsnavn på yr.no er definerte av Statens kartverk (som er ansvarlige for normering og registrering av alle stedsnavn i Norge). Kartverket har samme utfordring som yr.no: et stedsnavn må ligge ETT sted, og kan ikke dekke større områder. Ergo har de plassert Vesterålen sånn cirka midt i, og ikke definert det som hele utstrekningen Vesterålen faktisk har. Yr.no kan ikke påvirke hverken staving eller plassering av stedsnavn.

Vi har to valg for hva vi kan gjøre med dette, jeg er usikker på hva som er best. Kanskje du har innspill? - Vi kan enten fjerne Vesterålen og alle andre lignende områder frå yr.no (Jotunheimen, Trysil o.s.v.). -Eller vi kan la Vesterålen ligge slik som i dag.

Sånn helt allment lønner det seg alltid å søke på så konkrete stedsnavn som mulig. Du bør med andre ord søke etter Melbu, ikke etter Vesterålen.

Alpinanlegg

Hvis dere får tilbakemeldinger fra folk som driver alpinanlegg etc. om feil/mangler på lista over Alpinanlegg: http://www.yr.no/sted/Norske_alpinanlegg/, så henvis dem til: http://www.yr.no/om_yrno/1.6211842

Nederst på denne siden er det en lenke til et registreringsskjema for alpinanlegg.

Sida er tidligere sendt ut til alle alpinanleggene vi har registrert på yr.no og ca 150 alpinsentre har sendt inn info, de andre har Erik henta fra andre kilder.

Oljeplattformer

Vi har fått lista over plattformer fra Oljedirektoratet. Eventuelle tillegg kan legges til, spør isåfall yr-teknisk.

Kosovo, Jerusalem, Hans Ø og andre omstridte områder

Se http://om.yr.no/sporsmal/omstridte-omrade/

Ønske om Hoteller og andre turiststeder

For alle steder i Norge bruker vi Statens kartverks stedsnavnsregister (SSR) konsekvent. Ligger ikke stedet i stedsnavnsregisteret så kommer det heller ikke ut på yr. Vi har ikke kapasitet eller kompetanse til å drive en egen stedsnavndatabase. Dersom stedet blir registrert i SSR vil det komme med på yr.no til neste gang vi oppdaterer stedsnavndatabasen fra SSR.

http://om.yr.no/forklaring/hoh/

Bokmål/Nynorsk

yr.no er en offentlig nettside, og er pålagt å bruke begge de to norske målformene (minst 25 prosent av hver målform. Per i dag har vi for lite nynorsk).

På forsiden, i hjelpetekster og nyhetsartikler på yr.no varierer vi mellom å skrive på nynorsk og bokmål. Alle værvarslene er tilgjengelige på nynorsk, bokmål og engelsk. Du kan selv velge språk på varslene med de små flaggene oppe til høyre når du er inne på et varsel.

Samisk

Den samiske versjonen ble lagt ut i 2010

Språk og ønsker om nye

Varslene på yr.no og leveres på samisk, kvensk og engelsk, samt bokmål og nynorsk.

Vi har per i dag heller ingen planer om en svensk versjon av www.yr.no. I utgangspunktet lager vi en værtjeneste for nordmenn som vil ha været i Norge, og ulike steder i verden, deriblant Sverige. Det er derfor noe utenfor vårt mandat å lage en svensk versjon av www.yr.no. Vi ønsker heller ikke å gå i konkurranse med SMHI på det svenske markedet ved å lansere en svensk versjon av www.yr.no. Det ville være politisk ukorrekt vei å gå.

Om du bruker yr.no på iphone el. lignende og her kan bruke svensk tekst, er det ikke meteorologisk institutt eller NRK som i så fall står bak denne applikasjonen

gadgets, widgets, applikasjoner (facebook etc) og lignende

Vi har dessverre begrensede tilgjengelige utviklerressurser, og vil derfor måtte konsentrere oss om webpresentasjonen og mobilsidene (m.yr.no). Vi har imidlertid stilt vårt datagrunnlag til rådighet for alle som har behov for det, og oppfordrer de som bruker våre data til å lage en slik applikasjon eller program til å dele det på tillegg.yr.no

XML

Ønske om time-for-time i XML; Vi har ingen planer om å utvide med timesdata i varsel.xml nå. Årsaken er rett og slett at vi ønsker å gjøre varsel.xml så lett å bruke som mulig, og det er veldig forvirrende med delvis overlappende tidsperioder. Du kan hente ut timesdata via http://api.yr.no/, men dette er svært komplekst sammenliknet med den enkle XML-en i varsel.xml.

eller

Se http://api.met.no http://api.met.no/weatherapi/documentation

Andre spørsmål om XML og java: Svar på de dersom du føler du kan. Hvis ikke, hør om Håvard kan eller videresend til yr-teknisk@met.no

Spørsmål om GRIB: videresendes rebecca.rudsar@met.no med kopi til jan.ivar.pladsen@met.no. Spesifiser i mailen at du ønsker at de besvarer den.

Verdata utlandet

Gratis værdata er tilgjengelig også for utlandet. Legg til “data.html” til slutt i adressefeltet/url'en. F.eks: http://www.yr.no/sted/Sverige/Stockholm/Stockholm/data.html

Retningslinjer for bruk av værdata

se http://om.yr.no/verdata/vilkar/

på engelsk http://om.yr.no/verdata/free-weather-data/

Guidelines utfyllende

In the following you will find guidelines for using the service api.met.no. The service has good capacity and can handle relatively large volumes of requests, but the capacity is not unlimited. We encourage all users to respect the guidelines so that the service will be stable.

If we see that there are situations that threaten the operation of our environment, we would consider blocking out the users / services that give bad high load / traffic patterns. If you set up your service in accordance with our policy it will increase the probability that the service is not blocked. At high total load of the service we met.no prioritize critical products such as the location forecast and text forecast at the expense of other products such as satellite images, radar images and weather maps.

Do you need to get a customized delivery of weather data and products, you can see what is offered in ECOMET catalogue onwww.ecomet.eu.

Cache: Use the information found in any cache headers, see RFC 2616. For example, the If-Modified-Since requests if the Last-Modified header exists.

Proxy: Use proxy, especially important for “slow clients” such as mobile devices.

Updates: Do not ask too often. Avoid continuous updating of mobile devices. Applications on mobile devices shall not retrieve new data as long as the application is not in use.

Compression Support gzip compression (Accept-Encoding: gzip, deflate) ref RFC 2616.

Local storage: You should save the information on your own server if you have heavy traffic. Heavy traffic means more than 20 requests from api-one per second. Please contact us if you find that your service generates more traffic than this and you do not have reduced the amount of requests by taking into account our guidelines.

Large pictures and objects, for example animations: Copy animations to your own server if you expect heavy traffic. Do the same for any other large objects. We have good bandwidth, but sites with heavy traffic which links directly to our animations, can use more bandwidth than we have taken into account. It is desirable that you inform your users about the time you retrieved the data so that they can consider whether they look at outdated data.

Identification: Add a User Agent-string (UA) in the request with the application name or domain name and version number.

General information about the service: All weather data on the api are continually updated. New data will be made available in the service continuously.

On products marked with “lts” (longtime support, currently on locationforecastlts) we guarantee a phase-out period of three months. Other products have varying length of their phase-out period depending on what we consider to be reasonable. There are no guarantees of delivery regarding this service, or possibilities to obtain an SLA.

Varsel basert på koordinater

Hi there,

Forecasts based on lat/long coordinates are available from http://api.met.no through either of the two services locationforecast and locationforecastlts. The response from both services is a forecast in xml format, but they vary in how updates and new versions are handled:

http://api.met.no/weatherapi/locationforecastlts - This service will support a deprecated version for a minimum of 3 months. The expiration date for the deprecated version will be included in the changelog of the service. http://api.met.no/weatherapi/locationforecast - This service might be improved and/or changed continuously with new data etc. and there is no guarantee for how long a specific version will be supported.

Also, please read about the conditions of use for our data and services here: http://api.met.no/.

See http://api.met.no/weatherapi/documentation for a complete catalog of currently available services from our api and some important technical information about the usage of our services.

URL-struktur The URL mapping for Norway follows this strict pattern: /place/Norway/<county>/<municipality>/<place name>/

Outside Norway it is more challenging:

/place/<country>/<some administrative region level>/<place name>/ As you can see - the challenge is determining out what the level of administratiive regions to apply in a given country. In the US it's simply the state, as you correctly predicted for Roselle Park in NJ. In other countries it might be more obscure.

We have a list of pregenerated “important” places outside of Norway mapped to their URL paths here: http://fil.nrk.no/yr/viktigestader/verda.txt (correspondingly for Norway: http://fil.nrk.no/yr/viktigestader/noreg.txt).

Oversikt over tilgjengelige apper

Iphone - http://om.yr.no/plattform/iphone/

Android - http://om.yr.no/plattform/android/

Andre mobile dingser - http://om.yr.no/plattform/andre/

Steder mangler i appene

På nettsiden yr.no finner du varsel for omkring 1 million steder i Norge og 9 millioner steder globalt. Norske stedsnavn henter vi fra Sentral stedsnavnsregister hos Kartverket, mens for resten av verden bruker vi den åpne databasen geonames.org. Oppdatering og synkronisering er en komplisert og tidkrevende prosess som vi gjerne utfører i flere steg. Derfor vil det ikke alltid være samsvar mellom tjenestene våre når det gjelder stedsnavn. Hvis du ikke finner akkurat det stedet du leter etter kan du forsøke å slå opp på steder i nærheten eller bruke telefonens innebygde lokaliseringstjeneste som automatisk sørger for å at du får nærmeste tilgjengelige værvarsel.

Windows mobile-applikasjon

Vi har i skrivende stund ingen planer om en egen app windows phone 8. Brukermassen er foreløpig for lav.

Flo/Fjære

Vi måtte dessverre fjerne deler av hav- og kyst tilbudet på grunn av en svakhet i havmodellene. Beklager dette!

Inntil vi får det fikset er det beste alternativet, vel og merke for steder i Norge, www.sehavniva.no (som du også finner ved å velge “hav og kyst” og deretter “vannstand”).

Strømdata

Vi har tre lag, eller gridkonfigurasjoner, som vises i samme kart under “Værkart” (http://www.yr.no/kart/ - Havstrømmer). Skille mellom dem kommer tydelig frem på kartet som heltrukne svarte rektangler. Den ytterste er 20 km gridkonfigurasjonen (20 km mellom informasjonspunktene). Den dekker hele Polhavet og Nordatlanteren ned til ca. 50 grader nord. Denne konfigurasjonen gir det lengste varselet frem i tid. Den mellomste er 4 km konfigurasjonen og dekker de Nordiske hav, Barentshavet og Nordsjøen inkludert. Aller innerst har vi 800 m konfigurasjonen som dekker norskekysten fra svenskegrensen til den russiske grense, men ikke Svalbard.

Antall strømpiler øker nå du zoomer inn, men zoomingen stopper før du kommer helt inn i alle kriker og kroker. Derfor får du ikke alle strømpilene i 800 m konfiurasjonen med.

Temperatur og nedbør samsvarer ikke

Hvordan kan man varsle -3 grader og regn?

Ja, jeg forstår at dette kan virke rart, men her er en forklaring:

* Temperatur- og vindvarselet gjelder for det første klokkeslettet i perioden (for eksempel kl 6) * Symbolvarselet gjelder for en hel periode (for eksempel kl 6 til 12).

Dersom temperaturen stiger kraftig i perioden, og nedbøren hovedsaklig vil kome som regn, vil vi vise regnsymbol fordi det er det som er det mest representative for hele perioden.

Feil temperatur Sydensteder:

Vi har dessverre problemer med en del av stedene ved Middelhavet og på Kanariøyene. Dette skyldes at værvarslingsmodellen vi bruker for dette området har for lav oppløsning (20 km gridpunkter). Det betyr at vi ikke nødvendigvis klarer å representere kystlinjen veldig detaljert og det kan medføre at temperaturvarslingen systematisk blir for lav enkelte steder. Vi jobber med å kartlegge hvilke steder det dreier seg om og komme opp med en bedre løsning, og er i så måte svært takknemlige for plasspesifikke tilbakemeldinger som dette. Takk for at du sa i fra!

Hvor mye snø blir 1 mm nedbør

Nedbør angis ved både varsel og målinger i millimeter nedbør. Tallet viser til hvor høyt vannet i flytende form vil stå over bakken om det ikke synker i jorda, renner vekk eller fordamper. En millimeter nedbør tilsvarer en liter per kvadratmeter. Nedbør som snø eller sludd smeltes til vann, før en måler mengden. Snøens vannekvivalent er et mål på aktuell snømengde omgjort til millimeter vann. Hydrologene beskriver ofte snømagasinet til ethvert tidspunkt i vannekvivalenter. Snøens tetthet, dvs. hvor mye vann det blir ut av en dm3 (liter) snø vil variere mye. En grov huskeregel er at 1 cm snø blir til 1 mm nedbør, altså en faktor på 10, men dette er langt fra eksakt og vil variere. Hvor mye snø som legger seg ut fra en gitt mengde nedbør vil avhenge av mange faktorer, slik som markas tilstand, tilstanden til det eksisterende snølaget og temperaturen.

Snø og plussgrader

Selv om det er plussgrader ved bakken, kan luften høyere oppe holde en adskillig lavere temperatur. Hvis det kalde, bakkenære luftlaget ikke er særlig “tykt” så rekker ikke snøen å smelte.

Snøens vekt, hyttetak, o.l

Se artikler;

Vindforklaring: http://www.yr.no/om_yrno/1.933928 (ligger lenke fra symbolsida)

Vindvarsel Hold musen over vindpilene i tabellene, så får du opp vindstyrke i m/s.

Vindretning og vindstyrke er avhengige av svært lokale forhold. De meteorologiske modellene som ligger til grunn for varslene på yr.no vil i en del situasjoner gi for lave vindstyrker og gal vindretning. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre modellene. Både ny forskning og kraftigere datamaskiner ventes å bidra til framtidige forbedringer!

Hovedgrunnen til problemene er at modellene må ha en forenklet beskrivelse av terrenget og av fjorder og innsjøer. Der det er svært lokal styring av vinden, vil modellene ikke kunne beskrive denne godt nok. I tillegg gir denne forenklede beskrivelsen også en overdrevet bremsing av vinden i komplisert terreng.

Vi anbefaler alle å lese meteorologens varsel i tillegg til å se på de grafiske varslene (symbolene). Ofte vil meteorologen vite når modellenes vindvarsler ikke er gode, og hun kan korrigere for dette i sitt varsel. Etterhvert som du får erfaring, vil du også selv kunne gjenkjenne værsituasjoner hvor vinden vil avvike fra varslene på yr.no for ditt sted.

Hvor finner jeg informasjon om lufttrykk?

Du kan se lufttrykket i en del av tabellene på yr.no, se for eksempel i tabellen på “detaljert time for time”. Dette er prognoser fra modellen, men vil i stor utstrekning stemme overens med virkelig trykk. Vi har prøvd å legge på lufftrykkinformasjon i meteogrammet, men da var det så mange som hadde problem med å forstå informasjonen at vi valgte å fjerne det.

Barometer

Du kan bruke barometeret til å se endringer i lufttrykket (om trykket går opp eller ned). Vanligvis forbinder man lavt lufttrykk med dårlig vær (skyer, nedbør, vind) mens høyt trykk forbindes med pent vær (sol, klarvær, lite vind). Dette er ikke alltid tilfelle, men det som er det avgjørende er lufttrykkforandringene - eller tendensen - over tid. Synker lufttrykket raskt - kanskje 10 hPa på tre timer - går det gjerne mot dårligere vær (isallobar). En rask stigning av lufttrykket kan vise at det dårlige været har passert og man kan forvente en bedring i været. Et skikkelig høytrykk med stabilt vær over lengre tid har gjerne bygget seg opp over noe tid (flere døgn). Et slikt høytrykk kan holde seg i flere uker.

Alle de overnevnte situasjonene må karakteriseres som hendelser som ofte, men langt fra alltid opptrer. Trykket er utvilsomt et svært viktig parameter for varsling, men må brukes sammen med annen informasjon for å kunne gi et pålitelig varsel.

Tordenvarsler

http://om.yr.no/2012/05/24/lyn-og-torden/

Lyn og lynregistreringer:

SINTEF Energiforskning og Statnett er samarbeidspartnere for distribusjon av lyndata til brukere i Norge. Meteorologisk institutt har tilgang til dataene, men da vi ikke står som eier av dem, har vi dessverre ikke lov til å videreformidle datasettet. Registrering av lynnedslag har lang tradisjon i Norge. Allerede på 1960- og 70-tallet var såkalte lyntellere utplassert i et relativt stort antall. Disse ga et betydelig dataunderlag, men også et ønske om mer viten. Etter hvert som utviklingen på utstyrssida skjøt fart ble det etablert et automatisk system for registrering av lynnedslag. I dag er det Statnett SF som eier og driver 2. generasjons lynregistreringssystem i Norge.

De har en abonnementstjeneste hvor man kan få siste 24 timers lynaktivitet: http://www.sintef.no/Olje-og-energi/SINTEF-Energi-AS/Velkommen-til-Lyn-i-dag/Lyn-i-dag/

Badetemperatur:

Se http://om.yr.no/info/badetemperatur/

Skydekke høydeangivelse

På detaljert time for time (dukker opp som et valg i menyen til venstre når du har klikket på time-for-time), f.eks http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Bergen/Bergen/time_for_time_detaljert.html finnes informasjon om forventet skydekke med høydeangivelse.

Det du finner her er en tabell med modellprognoser for skydekket. Høye skyer er skyer i modellen over 5000 m midlere skyer er 2000-5000 m lave skyer er 200-2000 m tåke er skyer lavere enn 200 m

Tabellen er også forsøkt visualisert i meteogrammet på detaljert time-for-time, se for øvrig http://nrkbeta.no/2009/05/13/dumme-skyer/ og http://nrkbeta.no/2009/10/05/fine-skyer/

aktuelle bakgrunnsartikler:

http://www.yr.no/nyheter/1.6338449

Soloppgang/-nedgang datagrunnlag

Vi bruker et relativt vanlig databibiliotek for soloppgang/-nedgang. Ulempen med dette biblioteket er at det ikke er helt nøyaktig når man kommer langt mot nord. De offisielle norske soloppgang/-nedgang-tidene blir regna ut av Institutt for Teoretisk astrofysikk, UiO. (http://www.astro.uio.no).

We are using a library/program called aa (aa - astronomical almanac) to do the computation. There's a lot of simplified algorithms if you search the internet, and some not-so-simplified. For instance this one: http://stjarnhimlen.se/english.html (http://stjarnhimlen.se/comp/riset.html#4) moonrise and moonset are astrophysics, while we are dealing with geophysics, so this isn't our field of expertise.

Lenker

Sider som kan brukes: http://www.almanakken.uio.no/ http://www.heavens-above.com http://www.timeanddate.com/

Ønske om tidtabell for sol opp og ned

Vi vil begrense mengden astronomiske data på yr.no, og vil derfor neppe legge ut så mye mer. Det er få eller ingen i Meteorologisk institutt eller NRK som kan noe særlig om astronomi (geofysikk er “vårt bord”). Vi vil heller jobbe med å videreutvikle yr.no med det som er vårt fagområde.

Mørketid Bodø (kan også brukes om midnattsol)

Jeg skjønner godt at dette kan være forvirrende, men skal prøve å svare på en mest mulig forståelig måte. For det første, er det i utgangspunktet riktig slik du sier, at man ikke skal se sol nord for polarsirkelen som ligger på ca. 67 grader nord. Dette skyldes at jorda har en akse som vender ca. 23 grader bort fra sola (90-23 = 67). Om vinteren er det den nordlige halvkule som vender bort og om sommeren den sørlige halvkule. Hvis vi ikke hadde hatt en atmosfære, hadde solstrålene gått i en rett bane nøyaktig helt opp til 67 grader nord og ikke lenger. Siden atmosfæren er tykkere enn det tomme verdensrommet, får vi imidlertid en avbøyning av solstrålene når den går gjennom atmosfæren (akkurat som når en lyser med en lommelykt i vann). Slik at solstrålene treffer noe lenger nord, enn det ville gjort uten atmosfære. Dvs. at solstrålene går omtrent opp til bakkenivå ved Lofoten.

Siden sola står lavt er man imidlertid avhengig av en relativt fri horisont i sør for å se den. I Bodø har man fjell i sør som skygger for sola og har derfor mørketid allikevel. Værsymbolene vi legger ut på Dagsrevyen tar imidlertid utgangspunkt i fri horisont og derfor markeres aldri Bodø med mørketidstegn selv om fjellene skygger for sola.

Du har kanskje fått med deg at Rjukan som ligger i Sør-Norge har mørketid pga. fjellene, men her er det jo som kjent ikke mørketid ved fri horisont. I Tromsø er den folkelige soldagen forsinket med en uke i forhold til den relle soldagen pga. fjell i sør.

Nordlys

Nordlys heter på engelsk “Northern lights”. Forskere snakker gjerne om “the aurora”. Det finnes en drøss med sider på nettet som omhandler temaet. Her er noen:

Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Aurora_(astronomy)
Tom Eklunds side om nordlys: http://personal.inet.fi/koti/tom.eklund/aurora.html
En samling med linker til div. nordlys-sider: http://www.exploratorium.edu/learning_studio/auroras/photo.html

Månen står ikke opp

Du påpeker en vesentlig feil/mangel vi har nord for ca 62-graden, og noe vi ønsker å endre på, men enn så lenge har vi ikke kommet på en kort og konsis tekst som betyr både “månen er oppe hele døgnet” og “månen står ikke opp”. Utregningsalgoritmen klarer ikke å skille mellom de to hendelsene, kun hvorvidt det finnes en oppgang eller en nedgang en eller gang i det det aktuelle døgnet.

Har du et godt forslag på en kort og forklarende tekst for begge overnevnte hendelser? Vi prøvde oss med “månen passerer ikke horisonten”, men dette ble av mange oppfattet som uklart, dessuten ble det rett og slett for mange tegn til at vi fikk plass i rubrikken til det.

Alle de siste observasjonene er tilgjengelige på http://www.yr.no/observasjoner/

I høyremenyen på denne siden kan du klikke deg inn på alle målestasjonene våre og se utviklingen de siste 30 dagene eller de 12 siste månedene.

Mistenkelige observasjoner

Send til klimadata.feilmeldinger@met.no

Historiske værdata:

Pt. har vi to muligheter for å hente ut historiske observasjoner (dvs observasjoner fram til i går):

1) Gå inn på yr.no og søk opp stedet du er interessert i, f.eks Bergen, gå inn på siden for stedet. I venstremenyen vil du finne et valg som heter “været som var”. Når du klikker på denne vil tre nye muligheter dukke opp rett under. 1) detaljert - gir deg døgnverdier fra ca det siste halvannet året. 2) Datosøk - gir deg mulighet til å søke på været som var på spesifikke datoer 3) klima - klimainformasjon 2) Den andre metoden er å ta i bruk eklima.met.no Dette er en mer komplisert metode, og krever nok at du bruker litt tid på å sette deg inn i hvordan den fungerer. I tillegg må du registrere deg (gratis). Til gjengjeld får du tilgang til hele vår observasjonsdatabase, så lenge vi har observert. Vi jobber med å gjøre denne tjenesten mer brukervennlig.

Metode 1 er enklest og raskest, men gir deg kun et forenkla datasett. Metode 2 er mer komplisert og har en høyere inngangsterskel, men gir deg da det meste vi kan tilby.

eller bruk denne kun for eklima

Historiske værdata kan du finne på følgende side: http://eklima.met.no Det krever nok at du bruker litt tid på å sette deg inn i hvordan det fungerer. Vi jobber med å gjøre den mer brukervennlig. Du må registrere deg for å kunne bruke e-klima, men tjenesten er gratis. Her får du tilgang til alle våre observasjoner.

Klimastatistikk utenfor Norge I dag har vi dessverre begrenset statistikk utenfor Norges grenser. I mange land er observasjonsdata fortsatt kommersiell vare. Vi håper at vi i framtiden også kan få mer inn på yr.no, men i dag har vi ikke rettigheter til det. Følgende sider kan anbefales som supplement;

Se http://om.yr.no/2011/06/slik-var-veret-dei-siste-timane/

Bakgrunnsinformasjon (kun tilgjengelig på met.no-nettverk så må klippe og lime) på https://dokit.met.no/yrgeoutv/verifikasjontemperatur/start

Tidssoner generelt

All tid på yr.no er lokal tid for stedet der varselet blir utstedt. Vi tar hensyn til sommertid/vintertid i de landene der dette blir brukt.

Tidssoneinformasjonen blir hentet fra to kilder: Stedsnavnsdatabasen Geonames og tidssonedatabasen Zoneinfo. Vi oppdaterer tidssonene et par ganger i året, det vi si at fra et land gjør vedtak om endring i tidssoner, kan det ta en god stund før det blir oppdatert på yr.no.

Antarktis

I Antarktis er det svært ulik praksis for hvilke tidssoner som blir brukt. Den norske forskningsstasjonen Troll bruker f.eks. UTC-tid på sommeren (fordi det er praktisk i forbindelse med koordinering av flytrafikk), mens de bruker norsk tid på vinteren. McMurdo og Sydpolen bruker for det meste New Zealand-tid, fordi det er her de får forsyningene sine fra.

I samråd med Norsk Polarinstitutt har yr.no derfor bestemt at vi skal bruke UTC-tid for hele Antarktis hele året. Dette er den enkleste tidsangivelsen å forholde seg til for de aller fleste.

AM/PM

Det er stor forvirring om hva som er 12 am og 12 pm, det vanligste er å skrive 12 noon og 12 midnight, men det er det ikke plass til på yr.no.

Les mer om dette på http://en.wikipedia.org/wiki/12_hour_clock#Confusion_at_noon_and_midnight

Tidligere brukte vi 12 am/12 pm motsatt på yr.no. Da fikk vi svært mange tilbakemeldinger fra folk som reagerte på bruken. Vi endret dette for en stund siden, men vi er jammen ikke sikker på hva som er best!

Vi vurderer å endre til 24-timersklokke på de engelske varslene på yr.no. Vi bruker det i de norske varslene, men det er jo litt fremmed for utlendinger. Hva tror du om det?

“Mine steder” bygger på en cookie-funksjon, dvs nettleseren din lager en liten informasjonskapsel, som den bruker neste gang du besøker siden. I denne finnes informasjon om hvilke steder du har lagt til “mine steder”. Det finnes imidlertid muligheter for å sperre for cookies i nettleseren, eller at de slettes med jevne mellomrom.

I nettleseren din vil du finne innstillingsmuligheter for hvordan cookies behandles, og i hvilken grad de fjernes regelmessig. Dersom du har fått nettleseren innstilt på å slette cookies/informasjonkapsler regelmessig, vil denne informasjonen gå tapt og du vil starte igjen med blanke ark neste gang du besøker nettstedet. Det finnes og en mulighet for at nettleseren er innstilt på ikke å godta cookies i det hele tatt. Samme typen filter/sperrer kan finnes i antivirusprogramvare, brannmur (særlig hvis du sitter på en maskin i et større nettverk) og lignende.

Ikke oppdatert varsel

Dersom du får gammelt varsel er jeg ganske sikker på at dette kommer av at nettleseren din er litt overivrig på å samle på gamle sider. Prøv å trykke Ctrl+F5 for å tvinge maskina til å hente oppdaterte varsel.

Flere funksjoner

Det kan hende at vi kommer til å utvide “Mine steder”-funksjonen senere i år.

Innloggingsmulighet

Vi kommer ikke til å lage innloggingsfunksjoner; rett og slett fordi det er ekstremt arbeidskrevende å svare på all eposten fra folk som har glemt passordene sine.

tips ved sider med gamle varsel

-Prøv å trykke Ctrl+f5 når du står inne på “mine steder”

-Fjern alle informasjonskapsler i nettleseren (cookies) og legg deretter til stedene på nytt.

Kontaktperson Meteorologisk institutt

Trygve Aas, som tidligere har svart på radarrelaterte spørsmål gikk av med pensjon for en stund siden. Nå har Laila Sidselrud tatt over stillingen til Trygve Aas, så nå er det henne som blir kontaktperson for radarrelaterte spørsmål fra yr.no. epost: lailas@met.no

Bruk av radarprodukter

Radarobservasjoner av nedbør kan typisk benyttes i værvarslingen på to ulike måter.

1) Postprosessering (statistiske metoder). Værprognosene korrigeres mot de siste tilgjenngelige observasjonene. Jeg antar det er dette du tenker på.

Det fins flere metoder med ulik kompleksitet. Den enkleste er nok å ekstrapolere radarobervasjonene frem i tid ved å benytte varslet vind fra modellen. Dette gir ok resultat noen få timer frem i tid, men har svakheter i forhold til topografiske effekter og overgangen mellom land og hav. Begge deler er utfordringer i Norge. Mer sofistikerte metoder benytter i ulik grad også varslet nedbør, dvs ekstrapolerte observasjoner og varslet nedbør fra modell kombineres.

Utfordringen er større for mengde enn plassering. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med metodene som konverterer reflektere radarsignaler til nedbørsmengde. Ikke minst med tanke på at radaren ser oppover, blokkeres av fjell, etc. Mens det er nedbøren ved bakken som er av størst interesse.

Så de postprosesserte resultatene vi fått har ikke vært imponerende, dessverre.

Kan hende vi burde invistert mer arbeid i dette.

På yr.no arbeider vi med en ny og bedre kartløsning slik at radaren kommer på forsiden og vises på samme måte som nedbørsprognosene. Forhåpentligvis vil dette være en forbedring i forhold til i dag.

2) Best mulig estimat av nåtilstanden. Værmodellene har som utgangspunkt et best mulig estimat av atmosfærens nåtilstand. Alle observasjoner kombineres til en fysisk og dynamisk konsistent beskrivelse av atmosfæren. Radarobservasjoner begynner nå bli en del av denne beregningen. Siden byger er kortlevede, vil nytten være størst ved hyppigere modellprognoser (med mot hver 1.-3. time mot hver 12. time på yr i dag). Pga den nevnte konsistensen vil også andre variable (vind, temperatur) også bli bedre varslet ved bruk av radarobservasjoner på denne måten. Vi jobber aktivt med dette.

Tilbakemeldinger Radarsider

Det er flere som tidligere har sagt at “de gamle” bildene/animasjonene er bedre enn “de nye” uten at vi helt har klart å få spesifikt tak i hva som er bedre.

Dersom du har mulighet til å spesifisere hva du synes er bedre hadde vi satt svært stor pris på det, da det vil gjøre det mye lettere for oss å kunne tilpasse produktet etter våre brukeres ønsker.

Falske ekko

Ved spesielle atmosfæriske forhold kan radarstrålene avbøyes slik at de treffer bakken. Dette gir falske nedbørekko (duct/ducting). Et kjennetegn på falske ekko er at de flytter seg lite. Se http://www.theweatherprediction.com/habyhints/234/

Radarutbygging

Nå er det 8 radarer som er i drift, den siste ble bygd på Stat. Skal vi ha en noenlunde god dekning i landet må vi opp i 12 stykker. Vi er i gang med en radar på Varangerhalvøya. Deretter ønsker vi en radar på Helgeland og indre Østlandet.

Radardata

Radardata for Norge som man ser på yr.no er fritt tilgjengelig, og kan hentes ned via api.met.no. Se dokumentasjon her: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2/documentation.

Radardata er kun tilgjengelig som bilder(gif) og animasjon( animert gif).

Eks: Animasjon for Sør- Norge: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2?radarsite=south_norway;type=animation;width=460 Liste over alle tilgjengelige radarbilder og animasjoner akkurat nå: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2/available

Husk også å lese generell dokumentasjon om vårt api her: http://api.met.no/weatherapi/documentation

tilbakemeldinger satellittsider

http://www.yr.no/satellitt/

Det er flere som tidligere har sagt at “de gamle” bildene/animasjonene er bedre enn “de nye” uten at vi helt har klart å få spesifikt tak i hva som er bedre.

Dersom du har mulighet til å spesifisere hva du synes er bedre hadde vi satt svært stor pris på det, da det vil gjøre det mye lettere for oss å kunne tilpasse produktet etter våre brukeres ønsker.

(skrevet av Ole Einar Tveito)

Vi er klar over at disse kartene har en del svakheter. En av de er at vi har litt for varme temperaturer i sone langs kysten midtvinters.

Snøkartene er et produkt som baserer seg på observasjoner av temperatur og nedbør. Det betyr at snømagasinet blir modellert. For å få nedbør- og temperaturverdier for ethvert punkt i Norge benytter vi statistiske modeller. Disse er ikke istand til å takle alle lokale variasjoner og særtrekk vi har, men vil stemme rimelig godt over tid for de fleste områder i Norge.

Vi kjenner til mange av svakhetene i disse produktene, og arbeider kontinuerlig for å forbedre de. Dette er et langsiktig arbeid, men vi har et håp om å ha en ny versjon ute til neste skisesong. Tilbakemeldinger fra brukere som deg er veldig nyttige i det arbeidet.

Kartene blir forøvrig oppdatert daglig i samarbeid med NVE. Besøk gjerne http://senorge.no hvor du vil finne flere snøkart og nedbør og temperaturkartene som ligger til grunn for snøkartene.

Ismeldinger: http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Hydrologi/Is-og-vanntemperatur/Ismelding/

Inkonsistens i tidsangivelser

Vi er klar over at vi i det detaljerte langtidsvarselet 48 timer ut i perioden går fra å vise tidspunktet 00 - 06 til 01 - 07. Dette er riktig tidsangivelse. Skulle vi vært helt nøyaktige burde dette også vist i presentasjonen på langtidsvarsel og sannsynlighetsvarsel, men vi har valgt ikke å endre dette for å unngå forvirring. For brukerne av værvarselet bør ikke denne tidsangivelsen ha så mye å si for planleggingen, siden det er noe fram i tid.

Grunnen til endringen er at vi går fra å vise værvarsel fra modellen Hirlam til EC.

Nytt langtidsvarsel vil nå komme ca. 10.15 norsk tid for termin 00, og ca. 00.15 for termin 12.

Fargeblinde

Langtidsvarsla på yr.no er merket med hvor sikre varsla er.

Merkinga blir gjort med fargekoder (rødt, gult og grønt). Fargene er valgt for at fargeblinde skal kunne se disse, og er testet ut på flere fargeblinde. Det er også gjort forskjeller i formen på de ulike markeringene.

Dersom du har problemer med å se fargekodene skikkelig kan du holde musa rolig over hver fargekode. Da kommer det en tekst som forteller om varselet er ganske sikkert (grønt), noe usikkert (gult) eller usikkert (rødt).

Vi vurderer å innføre andre måter å merke varsla på (ikon, tekst o.l.) og vil gjerne ha innspill på hvordan vi kan gjøre denne merkingen best mulig. Målet er at merkinga ikke skal være for dominerende (varselet og ikonet i varselet er viktigere enn sikkerhetsmarkeringen), men skal være lett å oppfatte når man har bruk for denne informasjonen.

Har du innspill, noterer vi oss dette.

Bilder sendt inn av publikum

Takk for fine bilder! På Meteorologisk institutt er vi i ferd med å bygge opp en billeddatabase, først og fremst for internt bruk (spesielt til vårt meteorologileksikon; metlex.met.no), men det hender også at vi får spørsmål fra eksterne miljøer om å bruke bildene. Dersom du gir oss lov til å bruke bildene, er dette retningslinjene vi bruker: Creative Commons - http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/

Her kan du lese om hvordan Meteorologisk institutt benytter bilder vi får tilsendt: http://met.no/Nyheter/Bruk_av_bilder/

Vi betaler ikke for bruk av bilder, men det hender at vi får forespørsler om bruk av fotos (betalte oppdrag) som vi ruter videre til dem som har latt oss publisere bildene.

Dette er våre vilkår. Gi meg gjerne en tilbakemelding på hvorvidt du ønkser å la oss benytte bildene dine på disse vilkårene.

Vennlig hilsen

Eller send de til Ingrid Våseth ingridv@met.no, Skriv om er besvart eller ikke

Oppdateringstidspunkter

Symboler korttid:

06:15

07:00

13:30

18:30

19:30

22:30 (NB! opsjonal for meteorologene, det vil si at det ikke nødvendigvis gjøres endringer i forhold til kl 19:00.)

Pr. i dag får vi ikke helt til disse tidspunktene (bla pga av purge-problemer, mange ts2xml-maskiner og forsinkelser i sms - systemet til proff). Pga av caching hos NRK er det litt vanskelig å si når alle varsel på selve yr var oppdatert, men normalt maks 5 min etter dette.

Symboler langtid og sannsynlighetsvarsel: Normalt ca kl 11.20 og 23.30

Teksvarsel Vi legger ut alle tekstvarslene så fort som de er tilgjengelige på disk, med ett unntak. Nytt dag 2-varsel legges ikke ut før langtidsvarselet er utstedt på samme dag. Det vil si at på dagen så vil det gjerne være en time eller to hvor vi egentlig skulle ha lagt ut nytt dag 2-varsel, men gjør det ikke.

Forsinket oppdateringstidspunkt

Varslene er ferdig regnet ut til kl 23:15. På grunn av den tekniske løsningen vi har valgt i dag, kan du oppleve at varselet allikevel ikke vises hos deg før 00.00. Ser du på varslet mellom kl 23.00 og 23.15, vil dette varselet lagres, og nytt blir ikke sendt ut før kl 00.00. Dersom du da i stedet ber om varselet for et sted i nærheten (gjerne da et mindre sted, som det er lite sjanse for at andre har vært inne på i dette tidsrommet, vil du kunne få varsel ut som ble oppdatert kl 23.15.)

Dette er selvfølgelig ikke en varig løsning,og vi har dette som en oppgave vi skal løse i løpet av høsten.

Ønsker om steder på NRK tv

Generelt skal det veldig gode grunner til for at et nytt sted tas inn på værkartene. (Og dersom noen foreslår et nytt sted på bekostning av et annet ligger det an til krig).

Det er NRK som bestemmer hvilke steder som er med på de enkelte værkart. I forbindelse med evt. nye steder søker NRK meteorologfaglig råd for met.no, men altså bare råd. Beslutningen ligger hos NRK. Geografisk fordeling, forskjellig type vær og ikke minst lay out og plass på kartene er viktige vurderingskriterier.

Eventuelle ønsker bør derfor rettes NRKs Publikumsservice ved e post til info@nrk.no. Alternativt telefon 815 65 900. Publikumsservice vil videresende henvendelsen til rette vedkommende hos NRK.

Gamle/historiske varsel

Vi varsler aldri været bakover i tid. Vi lagrer varsel for en del utvalgte byer for at vi skal kunne kontrollere hvor godt varslene stemte, men alle andre varsel blir faktisk sletta. Vi lager rundt 1 terrabyte med varsel hver dag, og har ikke sjans til å ta vare på alt dette.

Det du derimot kan få fra oss er observasjoner. En observasjon er en faktisk måling av hvordan været var (i motsetning til varsel, som er hvordan vi mener at det kommer til å bli). Du kan hente observasjonar fra alle målestasjonene våre (noen stasjoner har data tilbake til 1820) fra www.eklima.no.

tilleggsprogrammer - gadgets

Vi i yr.no prøver å konsentrere oss om de vanlige nettsidene våre og å utvide tilbudet på disse. I tillegg har vi ymse tjenester for mobiltelefoner, men har bestemt oss for ikke å lage gadgets eller andre liknande tillegg til ulike nettleserer og operativsystem. Vi er en offentlig nettside, og har ikke lyst til å lage slike tilbud for bare ett operativsystem (Windows Vista) eller en nettlesar (Internet Explorer): Skal vi først lage slike tjenester, bør vi gjøre det for “alle”, både Windows, Mac og Linux. For tiden har vi ikke kapasitet til å lage slike ting.

Men: Vi har gjort hele datagrunnlaget til yr.no fritt og gratis tilgjengelig for alle. Det betyr at ulike privatpersoner har laget slike tjenester basert på datagrunnlaget vårt. Du finner en del slike tilbud på http://tillegg.yr.no/

Omregningsfaktorer

m/s til mph, knop til m/s, Celsius til Fahrenheit, mm: http://www.csgnetwork.com/convfactorstable.html

Mobiltjenester

Meldinger fra andre nr enn 1960 kommer ikke direkte fra oss (meteorologisk institutt), og da kan vi ikke gjøre noe med saken.

Tlf nr 2400 er for øvrig fra Dagbladet.

Varmest, våtest, kaldest

Ansvarlig for dette er konsulent VA - F

N 0815 ☞ S 0915 SJEKK VÆRSIDEN MED MAKS, MIN, OG NEDBØR :!:IKKE BRUK: HASVIK-SLUSKFJ.- JUVASSHØE - STORD LH. - SKIEN GEITER. -NOTODDEN FLYPL. - GALLEBERG. • SJEKK DIV TEMP. • SJEKK VÆRSTATESTIKK • SJEKK VARSLER SOM LEGGES INN PÅ WEB

Planlagt utvikling

Hav og kyst ut av beta.

Kanariøyproblematikken

Lynnedslag

Vind 2011

Verfikasjon ut på yr

Hvor finner jeg snødybdene?

Du finner en boks for det under overskrifta “aktuelle varsel” på forsiden. Finnes også som valg i bunnmenyen når du klikker på “aktuelle varsel”.

Hvor finner jeg hav og kyst

Hav/kyst har vært altfor lenge i beta-versjon og vi har et større utviklingsprosjekt gående vedrørende denne delen av yr. Håper å få det ut i løpet av sommeren. Lenkinga til hav/kyst fra det “vanlige yr” er ikke god i dag, og noe vi selvfølgelig kommer til å forbedre. Som en nødløsning ble det lagt inn en dårlig synlig funksjon under det animerte kartet på oversiktsiden. Med denne kommer du rett på som før. Se http://www.yr.no/sted/Norge/M%C3%B8re_og_Romsdal/Molde/Molde/ (under det animerte kartet; “se kystvarsel for …”)

Hav/kyst er også tilgjengelig fra framsiden, en egen boks under overskrifta “andre varsel”, men da kommer du til hovedsiden for hav/kyst og ikke på punktet Molde.

Hvor finner jeg meteorologens værkart

Du finner det i bunnmenyen, lenke til meteorologens værkart kommer opp når du klikker på “aktuelle varsel”.

Hvorfor er tekstvarselet fjerna

Det er tilgjengelig på sidene, men noen steder litt mer skjult. Under symbolvarslene vil du finne en lenke til “meteorlogens tekstvarsel”. Når du klikker på denne, blir teksten synlig på siden.

Vi kommer til å forandre på dette og gjøre tekstvarselet lettere tilgjengelig. Til nå sliter vi litt med å finne den ideelle kombinasjonen av tekst og symboler, men vi ser at oppsettet på langtidssidene fungerer bra og vi vil trolig gjøre om de andre sidene på samme måte.

Hvor finner jeg observasjoner og statistikk

Alt som tidligere lå på yr.no ligger der fortsatt, men vi har endret på navnevalgene da vi har opplevd at veldig mange brukere ikke finner det de er ute etter. Ordet “statistikk” er derfor endret til “været som var”. Statistikk for det enkelte sted er fortsatt tilgjengelig som en egen fane i menyen til venstre, under overskrifta “været som var”. I tillegg er det en samlemeny på bunnen av siden som inneholder alt om været bakover i tid.

Hvorfor endre GUIet?

Det var en del i GUI’et som ikke fungerte. Bl.a. viste våre brukertester og klikkanalyser dette. Dessuten var det nødvendig å skrive om mye av HTML og CSS’en, og da var det for oss naturlig å se på GUI’et samtidig. Kan jo informere om at tidlige tester viser at sidene også går betydelig raskere etter omleggingen. Dette var også viktig for oss, selv om de fleste naturlig nok henger seg opp i GUI’et.

Hvorfor redesign?

Målet med redesignet av yr.no er å gjøre det visuelle uttrykket mer moderne og tidsriktig. Samtidig trenger yr.no en opprydding i interaksjonen for å fremheve de elementene som er viktig for både yr.no og brukerne våre. Selv om dagens design er gammelt og modent for utskiftning ønsker vi ikke å gjøre altfor store og drastiske endringer i første runde. Vi ser derfor for oss at dette er ett viktig steg 1 i en kontinuerlig iterasjonsprosess for å gjøre yr.no så brukervennlig som mulig. Se for øvrig http://nrkbeta.no/2010/10/05/slik-pusser-yr-no-opp-fasaden/

Se https://yr.wiki.met.no/doku.php?id=rutiner:start

barometer http://metlex.met.no/wiki/Barometer

byger og bomvarsel http://www.yr.no/nyheter/1.6060709

Følt temperatur http://www.yr.no/nyheter/1.6451509

Følt temperatur og fuktighet http://www.yr.no/nyheter/1.6477408

Inversjon http://www.yr.no/nyheter/1.6396266

Kort avstand - stor forskjell om forskjellige varsel for steder geografisk nært hverandre http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1338

modeller http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=283

Regnekraft http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=284

Snø - mm nedbør/cm snø? http://www.yr.no/nyheter/1.6438934 eller http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1151

Snø og vekt http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1269 eller http://www.yr.no/nyheter/1.6507714

Soloppgang/solnedgang http://www.yr.no/nyheter/1.6338449