Spørsmål og svar

This is an old revision of the document!

Denne sida er laget for konsulentene på Met.no og andre som svarer på spørsmål om yr.no.

Skriving av norske stedsnavn / legge til nye stedsnavn

Alle norske stedsnavn på yr.no er fastsatte av Statens kartverk. Kartverket har forvaltningsansvaret for stedsnavn i Norge, og yr.no følger vedtak i Kartverket konsekvent. Der det er flere godkjente stavemåter, bruker yr.no oppslagsformen til Kartverket. Under det animerte kartet finner du en boks der du kan sjekke hva som er godkjente og ikke-godkjente skrivemåter for stedsnavnet. Vi får oppdatert databasene våre frå Kartverket et par ganger i året, og det kan derfor ta noe tid fra Kartverket gjør vedtak om endring i stedsnavnet til endringen blir vist på yr.no. Dersom du har tilbakemeldinger om norske stedsnavn, kan du sende disse til forvaltningsansvarlig for stedsnavn i Kartverket: Nils Jørgen Gaasvik, e-post gaanil@statkart.no.

Steder utenfor Norge

yr.no benytter Geonames-databasen som hovedkilde for stedsnavn utenfor Norge. Dersom du finner mangler i denne databasen oppfordrer vi til at dette blir registrert på www.geonames.org

Det kan ta noe tid (opptil tre måneder) fra et sted blir registrert hos Geonames til denne blir lagt til på www.yr.no (vi oppdaterer basene våre med ujevne mellomrom).

Varsel for navn med områder (eksempel: Vesterålen)

Alle varsel for yr.no er laget for et helt konkret sted. Selv om det står “Vesterålen” i tittelen, er varslet laget for et lite punkt 208 meter over havet som ligger nordøst for Sortland. Det er altså ikke et varsel for hele Vesterålen-området.

Det er to grunner til at det er slik: * Værvarsel for yr.no blir alltid laget for et konkret punkt. Det er både meteorologisk og teknisk umulig å lage varsel for store områder uten å endre hele måten vi regner ut varsel på. * Alle stedsnavn på yr.no er definerte av Statens kartverk (som er ansvarlige for normering og registrering av alle stedsnavn i Norge). Kartverket har samme utfordring som yr.no: et stedsnavn må ligge ETT sted, og kan ikke dekke større områder. Ergo har de plassert Vesterålen sånn cirka midt i, og ikke definert det som hele utstrekningen Vesterålen faktisk har. Yr.no kan ikke påvirke hverken staving eller plassering av stedsnavn.

Vi har to valg for hva vi kan gjøre med dette, jeg er usikker på hva som er best. Kanskje du har innspill? - Vi kan enten fjerne Vesterålen og alle andre lignende områder frå yr.no (Jotunheimen, Trysil o.s.v.). -Eller vi kan la Vesterålen ligge slik som i dag.

Sånn helt allment lønner det seg alltid å søke på så konkrete stedsnavn som mulig. Du bør med andre ord søke etter Melbu, ikke etter Vesterålen.

Alpinanlegg

Hvis dere får tilbakemeldinger fra folk som driver alpinanlegg etc. om feil/mangler på lista over Alpinanlegg: http://www.yr.no/sted/Norske_alpinanlegg/, så henvis dem til: http://www.yr.no/om_yrno/1.6211842

Nederst på denne siden er det en lenke til et registreringsskjema for alpinanlegg.

Sida er tidligere sendt ut til alle alpinanleggene vi har registrert på yr.no og ca 150 alpinsentre har sendt inn info, de andre har Erik henta fra andre kilder.

Oljeplattformer

Vi har fått lista over plattformer fra Oljedirektoratet. Eventuelle tillegg kan legges til, spør isåfall yr-teknisk.

Kosovo

yr.no får internasjonale stadnamn frå Geonames-databasen. Geonames baserer seg på den offisielle landslista til FN (ISO 3166), og her er m.a. ikkje Kosovo oppført.

yr.no har fått mange tilbakemeldingar – mellom anna frå den norske ambassaden i Pristina – om at Kosovo er oppført som ein del av Serbia på yr.no. No har vi bestemt oss for at Kosovo må på plass, trass i at Kosovo ikkje er godkjend som eit eige land av FN, og vi har difor byrja på jobben med å få flytta alle stadnamna manuelt. Det er varsel for 5184 stader i Kosovo på yr.no.

Bosnia

Thank you for your feedback on the issue. However, we have agreed to use ISO 3186, UN's list for countries and independent states. Hence we also use their classification on how they divide, in this case Bosnia and Herzegovina, further into regions for the country. If you still mean this is wrong, we would appreciate your feedback, and documentation from some other official source. Then we have the ability to look at this issue once more.

Best regards,

Lofast

Vi får alle kart på yr.no fra Statens kartverk. Vi oppdaterer kartene våre derfra ca en gang i året, så det vil ta noe tid før endringer gjort av Kartverket blir synlig på yr.no. Spesifikt for Lofast har det vært en treghet i oppdatering hos Kartverket. Vi håper forbindelsen er på plass neste gang vi oppdaterer kartdata.

Ser man stort på det er yr.no ikke en vegtjeneste. Vegene på kartet er bare med som orienteringspunkt slik at det skal bli lettere å finne fram.

Vi henter ut høyder på yr.no fra tre kilder:

Statens kartverks høydemodell for Norge. Her står høydeinformasjonen bare i boksen “Informasjon om stedsnavnet”, og det står “ca.” framfor høyden.
Vår egen database for Norge (overstyring av høydemodellen). Her står høydeinformasjonen i tittelen på sida (etter stedsnavnet) og det står IKKE “ca.” framfor høyden i boksen “Informasjon om stedsnavnet”.
Geonames / gtopo30 for utlandet.

Vår egen database har høyder for omlag 1000 stedsnavn: Alle stasjoner (kilde: jernbaneverket), alle turisthytter i fjellet (kilde: DNT), alle de høyeste fjellene (kilde: Store Norske Leksikon).

I tillegg oppfordrer vi folk til å sende oss informasjon om høyder: http://www.yr.no/om_yrno/1.4879179

Eksempel på sted med høyde hentet fra høydemodellen: http://www.yr.no/sted/Norge/Oslo/Oslo/Frognerseteren/

Eksempel på sted med høyde som er overstyrt (høyde er spesifisert i tittelen): http://www.yr.no/sted/Norge/Sogn_og_Fjordane/Luster/Skogadalsbøen/

Bokmål/Nynorsk

yr.no er en offentlig nettside, og er pålagt å bruke begge de to norske målformene (minst 25 prosent av hver målform. Per i dag har vi for lite nynorsk).

På forsiden, i hjelpetekster og nyhetsartikler på yr.no varierer vi mellom å skrive på nynorsk og bokmål. Alle værvarslene er tilgjengelige på nynorsk, bokmål og engelsk. Du kan selv velge språk på varslene med de små flaggene oppe til høyre når du er inne på et varsel.

Samisk

~~Vi jobber med å få oversatt varslene på yr.no til samisk og kvensk.~~ Samisk versjon lagt ut i 2010

gadgets, widgets, applikasjoner (facebook etc) og lignende

Vi har dessverre begrensede tilgjengelige utviklerressurser, og vil derfor måtte konsentrere oss om webpresentasjonen og mobilsidene (m.yr.no). Vi har imidlertid stilt vårt datagrunnlag til rådighet for alle som har behov for det, og oppfordrer de som bruker våre data til å lage en slik applikasjon eller program til å dele det på tillegg.yr.no

XML

Ønske om time-for-time i XML; Vi har ingen planer om å utvide med timesdata i varsel.xml nå. Årsaken er rett og slett at vi ønsker å gjøre varsel.xml så lett å bruke som mulig, og det er veldig forvirrende med delvis overlappende tidsperioder. Du kan hente ut timesdata via http://api.yr.no/, men dette er svært komplekst sammenliknet med den enkle XML-en i varsel.xml.

eller

Se http://api.met.no http://api.met.no/weatherapi/documentation

Andre spørsmål om XML og java: Svar på de dersom du føler du kan. Hvis ikke, hør om Håvard kan eller videresend til yr-teknisk@met.no

Spørsmål om GRIB: videresendes rebecca.rudsar@met.no med kopi til jan.ivar.pladsen@met.no. Spesifiser i mailen at du ønsker at de besvarer den.

Verdata utlandet

Gratis værdata er tilgjengelig også for utlandet. Legg til “data.html” til slutt i adressefeltet/url'en. F.eks: http://www.yr.no/sted/Sverige/Stockholm/Stockholm/data.html

Retningslinjer for bruk på engelsk: Gjelder både for apper, webapper og nettsider.

You may use our data free of charge under the conditions given at http://api.yr.no/license.html. We need you to credit us for the data and our logos needs to be as visible as the forecast. You credit us by adding «Weather forecast from yr.no, delivered by the Norwegian Meteorological Institute and the NRK». You can read more about our services here http://www.yr.no/verdata/1.6810075 and here http://www.yr.no/verdata/ (norwegian only).

Our data may be used for commercial purposes. However, please note that we give no guarantees for regularity and availability of the data, and there are no user support. We offer such services as well, but they come with a cost.

If the number of requests reaches a level where it influences our infrastructure, we may request users to pay a delivery cost (but not a data cost). This is currently under consideration. We recommend our customers to cache data in-house. If the number of requests is very high, let us know.

Main requirements

The main requirements for use are:

-You have to credit us: (“Weather data from yr.no, delivered by the Norwegian Meteorological Institute and the NRK”). This information should be clearly visible and in the same font size as the rest of your site.

-You have to make links to our site AND to the place that you use weather data for.

-You may not alter any of the meteorological content.

eller bruk denne

The conditions for use, and what data you can use, can be found here: http://www.yr.no/verdata/1.3321307 and here: http://www.yr.no/verdata/1.3316267 These conditions are subject to change without notification.

Our newsletter (which can be subscribed to here http://www.yr.no/informasjon/1.6236293) usually notify of changes and upgrades in the data.

All information in the above links are in Norwegian, as we serve the Norwegian public. This means you will have to aquire a translation locally. I strongly recommend you to have this done professionally, as failure to comply to the conditions may lead to service blocking without notification, legal prosecution and we may also claim damages and compensation for uncertified use.

As long as you comply to our regulations, you may use the data described under the conditions given for use.

If you choose to proceed, we'd like to see the solution before you go live.

Google Earth

We have closed our Google Earth service because it was too buggy. You can still try to use it though: http://wms.met.no/googleearth/metno.kml

Varsel basert på koordinater

Hi there,

Forecasts based on lat/long coordinates are available from http://api.met.no through either of the two services locationforecast and locationforecastlts. The response from both services is a forecast in xml format, but they vary in how updates and new versions are handled:

http://api.met.no/weatherapi/locationforecastlts - This service will support a deprecated version for a minimum of 3 months. The expiration date for the deprecated version will be included in the changelog of the service. http://api.met.no/weatherapi/locationforecast - This service might be improved and/or changed continuously with new data etc. and there is no guarantee for how long a specific version will be supported.

Also, please read about the conditions of use for our data and services here: http://api.met.no/.

See http://api.met.no/weatherapi/documentation for a complete catalog of currently available services from our api and some important technical information about the usage of our services.

Oversikt

Vi har pr august 2011 egne offisielle yr-apps for iPhone og Nokia. Inntil nylig hadde vi en for android-telefoner. Denne ble trukket fra markedet da den fungerte for dårlig etter en oppdatering av operativsystemet. Det jobbes med å få den erstatta.

Ved meldinger om feil eller problemer på app'ene

Takk for at du sier fra. Har oversendt din tilbakemelding til våre teknikere. (legg den deretter i Mobil-mappa så sendes den videre ved månedskifte)

Spesielt om Windows mobile-applikasjon

Vi har ikke noen umiddelbare planer om noen windows mobile-applikasjon, så du må nok klare deg med m.yr.no foreløpig, eventuelt se om det er noen av de tredjepartsutviklede tjenestene på tillegg.yr.no som kan dekke behovet ditt.

spesielt om iPhone

Yr.no har en egen iPhone-app. iPhone-applikasjonen er utviklet av et eksternt firma, apps.no (http://apps.no/produkter/yrno-pa-iphone-v%C3%A6ret-der-du-er/) på bakgrunn av værdata fra oss. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger for å kunne gjøre denne tjenesten bedre.

Antall steder: På nettsiden yr.no finner du varsel for omkring 7 millioner steder. På iphone-applikasjonen er antall steder begrenset til 11.000. Dette da stedene på iphone-versjonen ligger lagret i selve applikasjonen (altså på telefonen), mens de ligger lagret på våre servere for webpresentasjonen. Det blir rett og slett litt for mye for telefonen dersom alle de sju millionene stedene skulle blitt lagret på den.

Tips og triks: Data oppdateres automatisk på faste tidspunkt, rist telefonen for å tvinge applikasjonen til å oppdatere. Snu telefonen sidelengs når du ser på et sted for å få meteogrammet. Dra fingeren fra venstre til høyre over “sist besøkt”-stedene for å slette dem.

Ønske om nye steder Takk for tilbakemeldinga. Skal videreformidle ønsket til de som drifter applikasjonen. Applikasjonen oppdateres med ujevne mellomrom, så det kan ta noe tid før det eventuelt kan bli en realitet.

spesielt om Andriod-app

Vi har dessverre ikke en egen app for Android akkurat nå. Vi hadde en tidligere, men den ble trukket fra markedet da den ikke fungerte godt nok på det nye operativsystemet. Vi håper å få ut en oppdatert om ikke lang tid. Det skjer dessverre at flere apper gir seg ut for å være laget av yr.no, men de henter bare dataene fra oss.

Spesielt om Nokia-app

Se http://store.ovi.com/content/83319?clickSource=homepage&pos=2 og http://www.zimbio.com/Nokia/articles/ylvht55GejX/Cutehacks+apps+Android+Symbian Denne app'en for Nokia er utviklet til oss av Cutehacks. Du vil finne ut om din telefonmodell er kompatibel ved å gå inn på lenken til Ovi-store.

Flo/Fjære

Midt på siden finner du en egen boks for det vi har kalt “hav og kyst” (under overskrifta “Andre varsel”). Åpner du denne får du opp et kart hvor du kan klikke deg på ønsket posisjon for å få opp en grafisk framstilling av tidevannet på det valgte punktet. Det er og mulig å gå direkte fra et sted på kysten til hav/kyst-varselet for dette stedet. Under oversiktssiden finner du en lenke til kystvarselet under animasjonen som viser nedbør.

Under linken “hav og kyst” finner du også en forenklet tidevannstabel, Vasstand, http://retro.met.no/cgi-bin/vannstand-tabell.cgi?havn=0&dag=1&mnd=4&dogn=1&referanse=0&side=1

Informasjonen presenteres som kurver og tall fra 18 utvalgte steder. På disse stedene har SKSK (Statens kartverk Sjøkartverket) observert vannstand i en årrekke og på bakgrunn av disse dataene beregnet tidevannet. Dette er et samarbeid mellom Kartverket og Meteorologisk institutt. Beregnet tidevann er tilgjengelig for hele året, og tar også med værets innvirkning de nærmeste døgnene.

SKSK utgir også tidspunkt og høyde for alle høy- og lavvann som en årlig publikasjon (Tidevannstabellen). På Sjøkartverkets sider kan du søke etter vannstandsdata for en periode på opptil 7 dager, for inneværende og de 3 siste årene. Legger ved linken: http://vannstand.statkart.no

Feil vannstand Sørlandet og Skagerak

Generelt er met.no's modeller som pr. idag varsler vannstand (kombinasjonen av tidevann og værets påvirkning) ikke særlig nøyaktige i Skagerrak og Oslofjorden. De er langt bedre når vi kommer over på Vestlandet og videre nordover. Den største feilkilden er tidevannet, og spesielt tidevannets fase, dvs. tidspunktet for høy og lavvann. Og når denne er gal blir det fort cm på enkelte tidspunkter og cm/s når det gjelder strømmen.

På retro.met.no varslet vi total vannstand (tidevann pluss værets virkning) kun for noen få utvalgte steder svarende til Statens kartverk Sjø's primærhavner (et tyvetalls steder hvor de observerer vannstand). Vi vet at tidevannet har feil fase, så for å korrigere for denne feilen gjør vi det slik på retro.met.no:

1. Først kjører vi havvarslingsmodellen med fullt pådrag, dvs. både tidevann og vær.
2. Deretter gjør vi en kjøring til hvor vi kun tar med tidevannspådrag.
3. Resultatet fra den siste trekker vi så fra den første, slik at vi sitter igjen med værets virkning.
4. DERETTER legger vi til tidevannstabellen fra Statens kartverk Sjø for de utvalgte stasjonene, og dermed har vi tilnærmet eksakt riktig tidevannfase og utslag.

Dette kan vi gjøre på disse få utvalgte stasjonene fordi vi har tidevannstabellene fra Statens kartverk Sjø å støtte oss på. Varslene som ligger ute på retro.met.no er derfor laget i samarbeid med Statens kartverk Sjø. Samarbeidet gjør det mulig også å vise deres observasjoner.

På yr.no kunne vi ikke gjøre det slik, rett og slett fordi vi ikke har tidevannstabeller for alle punkter i hele Norskehavet. Dermed er det vannstandsvarselet som presenteres på yr.no pr. idag det produktet som kommer ut av den første ukorrigerte kjøringen. I yr.no prosjektet for vannstand, prioritert etter farledsvarslene, er tanken å implementere samme metodikk som på retro.met.no for å korrigere for tidevannet (gjennomføre pkt. 1-4 over). Det eksisterer faktisk meget nøyaktige globale “tidevannstabeller” basert på internasjonalt velprøvete tidevannsmodeller med data-assimilasjon. Tanken er at ved å kombinere den databasen (kalt TPXO se http://volkov.oce.orst.edu/tides/global.html) i kombinasjon med Statens kartverk Sjø sine tabeller i kystnære farvann (primær- pluss sekundærhavner) kan vi gjøre det slik vi gjør på retro.met.no, dvs. gjennomføre pkt. 1-4 over. Dermed har vi så nøyaktig tidevann som vi kan få. Da gjenstår det bare for oss å ha så godt grep på værets virkning som mulig, og her kommer nøyaktigheten i værvarselet inn og påvirker nøyaktigheten.

Til slutt. Vi skal gå over til ny havvarslingmodell etter nyttår. Tester vi har gjort viser imidlertid at tidevannet i Nordsjøen, Skagerrak og Oslofjorden ikke er bedre i den nye modellen. Vi mener problemet bunner i unøyaktigheter i vår bunnmatrise. Tidevannet er svært “kilent” overfor feil i denne. I tillegg er Nordsjøen/Skagerrak/Oslofjorden et havområdene med et amfidromisk punkt, dvs. et punkt med null tidevannsforskjell, som gjør dette området spesielt kilent, og mer kilent enn på Vestlandet og nordover. På sikt er løsningen, om vi skal forbedre tidevannet i vår egen modell, å bruke data-assimilasjon. Dette ligger nok noe frem i tid, men vi har faktisk folk som jobber med det nå!

Forslag nr 1 ; Bomvarsel (klipp og lim det som er interessant)

Varslene på yr.no kan grovt sett deles i to; en del hvor data fra en numerisk modell (meteorologene velger hver dag ut hvilken værvarslingsmodell de mener er best for korttidsvarselet.) Dette er informasjonen på yr.no med symboler. En del hvor disse dataene er bearbeidet videre av en meteorolog og presentert i form av et tekstvarsel som gjelder for et større område (Meteorologens varsel).

Fordelen med at en datamaskin beregner været i symbolform på yr.no er at den kan beregne været for det spesifikke punktet du ber om, og med en detaljert tidsoppløsning de første to døgnene. Dette kan også en meteorolog gjøre, men det er ikke mulig å ha værvarsel for så mange steder i Norge på yr.no dersom man skulle fått meteorologen til å gå igjennom hvert enkelt. (Tidligere hadde vi en nettjeneste hvor man fikk 9 steder i Norge med varsel som var metorologjustert.)

Tekstvarslene “meteorologens varsel” som ligger ute på yr.no, er skrevet av en meteorolog og gjelder et større område (som regel et helt fylke). En varslingsmeteorologs jobb ligger i det å bruke sin erfaring og fagkunnskap til å tolke flere modeller og andre informasjonskanaler, velge den som han/hun har størst tiltro til, for så å ta høyde for de feil og mangler modellene måtte ha. Resultatet av denne prosessen er et varsel i tekstform.

På Meteorologisk institutt jobbes det kontinuerlig med å forbedre varslene. Tilbakemeldinger fra brukere kan være nyttig for våre forskere som jobber med å forbedre modellene. I tillegg har meteorologene en større rolle i varslingsprosessen på yr.no nå fra 2010 enn de hadde tidligere. De velger hver dag hvilken modell man skal bruke i varselet, og de kan også gå inn og gjøre noen endringer i modellene, som å øke/ redusere nedbørsmengden eller øke/ minske vindstyrken for områder.

Når du ser på varslene på yr.no, bør du vurdere både tekstvarselet og symbolene sammen. Dersom det er stort sprik, bør du legge mest vekt på meteorologens varsel.

Litt om numeriske modeller:

En numerisk modell tar utgangspunkt i det vi vet om atmosfæren i øyeblikket (“nåtilstand”) for så å forutsi utviklingen videre. Men atmosfæren er for komplisert til at vi kan beskrive alt i nåtilstanden. Atmosfæren er et “kaotisk” system, og små variasjoner i utgangstilstanden kan gi store forskjeller i prognosene etter en tid. Utgangstilstanden kan være unøyaktig på grunn av feilaktige eller manglede observasjoner, noe som vil forplante seg videre i prognosen og gi feil i varslene. Andre ganger er atmosfæren mer forutsigbar, og modellenes varsel bedre.

Da en beregning av de fysiske prosessene som skjer i atmosfæren krever enorm datakraft, er man nødt til å redusere på datamengden. I dag har modellen som vi bruker på yr.no for korttidsvarselet en oppløsning på 8 kilometer. Tenk deg at du legger et kolossalt fiskegarn over bakken, med en maskevidde på 8 kilometer. De stedene trådene i garnene krysser hverandre, kaller vi gitterpunkter. I hvert gitterpunkt beregnes trykk, fuktighet, vind og temperatur over tid. Det samme gjør vi i 10 til 20 slike fiskegarn i parallelle lag over hverandre, opp til 50 kilometers høyde. Fordi atmosfæren følger de fysiske lover, kan vi nå beregne hvordan endringer i hvert punkt påvirker punktene omkring. Dessverre er 8 km en ganske stor avstand, og mange værfenomener har mindre horisontal utstrekning enn dette (f.eks. bygeoppbygning, torden, oppvarming av bakken, kuldegroper, turbulente bevegelser, etc) Disse værfenomene er viktige og de påvirker også de storstilte værfenomenene.

Den relativt grove oppløsningen i modellen gjør at også topografien blir grovere beskrevet og med det blir glattet ut i forhold til virkelighetens fjorder, daler og fjell. Jo mer komplisert topografien er, desto flere fallgruver kan man falle i. Norge er et relativt vanskelig område å bedrive værvarsling, fordi modellene som regel har for dårlig oppløsning til å fange opp alle nyanser i landskapet.

Forslag nr 2 ; Bomvarsel (klipp og lim det som er interessant)

Hvordan lages værvarslene på yr.no?

Først trenger man å skape et bilde av værsituasjonen. Vi har flere typer observasjoner som brukes innen meteorologien. De tradisjonelle bakkeobservasjonene hvor man måler trykk, vind, temperatur, fuktighet, nedbørmengde, soltimer etc. er i stor grad automatisert, men en del steder foretas det fortsatt manuelle observasjoner. Her er det mennesker som bl.a. observerer skydekke og skyhøyde, sikt, og nedbørform. Dette gjøres hver 3. eller hver 6. time. I tillegg til bakkeobservasjoner sendes det opp værballonger, også kaldt sonder, fra enkelte utvalgte steder. Disse måler bl.a. vind, trykk, temperatur og fuktighet oppover i atmosfæren. Vi har også observasjoner fra satellitter og radar. Værraderen kan måle nedbør og til en viss grad angi om det er regn, snø eller sludd. I tillegg kan man beregne hvor rask nedbøren flytter seg og dermed angi en vindhastighet og retning så sant det er nedbør i lufta. Satellittene tar bilder ved ulike bølgelengder slik at man kan få oversikt over skyer og fuktighet. I tillegg kan man skille en del av skytypene fra hverandre, f.eks. vil en bygeskyer se annerledes ut enn skyer i store frontsystemer. Dessuten finner man skyfrie områder og i mange tilfeller tåke. Enkelte satellitter har instrumenter som kan måle kapillærbølger på havet og ut fra disse kan man regne seg fram til vindstyrken. Det trengs observasjoner fra hele verden for å lage et værvarsel for oss her i Norge.

For å kunne varsle været har man laget seg noen matematiske modeller av atmosfæren. Dette kalles numeriske varslingsmodeller. Her brukes et sett ligninger som beskriver fysikken i atmosfæren. Ved å løse disse ligningene får man en værprognose. I prognosene kan man se lavtrykk og høytrykksplasseringer, vind, temperatur, skydekke, nedbør og en rekke andre parametre. Modellene regner seg ikke kun fram til været ved bakken, det er også prognoser for været i høyere luftlag. Været i høyden påvirker været ved bakken og motsatt, så det gjelder å ha plassering av feks jetstrømmer på riktig sted og til rett tid. De fysiske prosessene i atmosfæren er godt forstått, men likevel er ikke modellene perfekte, til det er atmosfæren alt for komplisert til at vi kan beskrive alt. Beregningen av de fysiske prosessene som skjer i atmosfæren krever enorm datakraft, og for i det hele tatt å klare det er man nødt til å redusere på datamengden. I dag har modellen som vi bruker på yr.no for korttidsvarselet en oppløsning på 8 kilometer. Tenk deg at du legger et kolossalt fiskegarn over bakken, med en maskevidde på 8 kilometer. De stedene trådene i garnene krysser hverandre, kaller vi gitterpunkter. I hvert gitterpunkt beregnes trykk, fuktighet, vind og temperatur over tid. Det samme gjør vi i 10 til 20 slike fiskegarn i parallelle lag over hverandre, opp til 50 kilometers høyde. Fordi atmosfæren følger de fysiske lover, kan vi nå beregne hvordan endringer i hvert punkt påvirker punktene omkring. Dessverre er 8 km en ganske stor avstand, og mange værfenomener har mindre horisontal utstrekning enn dette (f.eks. bygeoppbygning, torden, oppvarming av bakken, kuldegroper, turbulente bevegelser, etc.) Disse værfenomene er viktige og de påvirker også de storstilte værfenomenene.

Hver 6. time produseres det en ny prognose. Når man skal starte å regne ut en prognose, må man ha en utgangstilstand som ligner mest mulig på den virkelige verden. Mange steder i verden er det få observasjoner, dette gjelder særlig til havs. Og siden det oppover i atmosfæren er svært få observasjoner starter modellen med et første gjetningsfelt. Dette første gjetningsfeltet er en 6 timer gammel prognose. Deretter legges observasjonsdata inn. Observasjonsdataene legges til det første gjetningsfeltet og det nye utgangspunktet som er et slags kompromiss mellom det første gjetningsfeltet og observasjonene, og kalles en analyse. (Dette må ikke forveksles med de meteorologproduserte analysene vi feks finner på yr.) Hvis en observasjon er veldig forskjellig fra det første gjetningsfeltet vil observasjonen mest sannsynlig forkastes. Det er større sjanse for at observasjonen er feil enn at den gamle prognosen var så feil kun etter 6 timer. Alt dette skjer automatisk, en manuell kontroll vil ta altfor lang tid så meteorologene har ingen medbestemmelse i hvilke observasjoner som skal brukes. Det kan selvsagt hende at korrekte observasjoner forkastes og at analysen derfor får store feil, men dette skjer heldigvis sjelden. Når det gjelder tradisjonelle observasjoner som taes fra bakkeplanet er det kun lufttrykk som brukes for å korrigere det første gjetningsfeltet. I analysen brukes det mye observasjoner fra satellitter. Dette er særlig viktig i områder der det er lite andre observasjoner. Feks i polare strøk og over havområder.

Når modellen har en analyse kan den produsere en prognose. Den regner ut hvordan været vil utvikle seg framover i tid. Å lage en analyse og kjøre en prognose for de neste 3 dagene tar noe over 2 timer. Meteorologisk institutt bruker en superdatamaskin på NTNU i Trondheim (evt et cluster på meteorologisk institutt) for å kjøre sine prognoser. Når prognosen er klar sendes den til meteorologisk institutt på Blindern i Oslo, til Vervarslinga på Vestlandet og til Vervarslinga i Nord-Norge. Det er store datamengder som sendes så dette tar også en del tid. Så innen prognosen når fram til en meteorolog har det allerede gått ca 2,5 timer siden observasjonen ble gjort. Så været som var ved et observasjonssted kan ha endret seg mye før meteorologene starter å jobbe med prognosene. Om en prognose er god eller dårlig for et sted avhenger ikke av nærhet til et observasjonssted. Det avhenger av at de fysiske ligningene som brukes i modellen er riktige, eller tilnærmet riktige. Om modellen sitt første gjetningsfelt var godt, at de observasjoene som var feil ble forkastet når analysen ble laget og at de riktige observasjonene ble brukt.

Meteorologisk instititt har flere ulike modeller og vi bruker også en felles-europeisk modell. Når nye prognoser er ferdigprodusert har meteorlogene i Oslo, Bergen og Tromsø en konferanse der de velger hvilken av de ulike modellene som skal legges ut på yr.no. Deretter setter de seg ned og prøver å rette opp i systematiske feil før resultatet blir lagt ut på yr.no. Vi vet at prognosene ofte har for lite vind over punkter på land, særlig når det er mye vind, mens prognosene er gode på vind over hav. Meteorlogen vil derfor prøve å øke vinden på landområdene, særlig på kysten og i fjellet. Vi vet at flere av modellene har en tendens til å lage nedbør i for store områder. Da blir det meterologenes oppgave å prøve å begrense området det varsles nedbør i. Vi vet også at det er systematiske feil i temperaturen. På dette området kan ikke meteorologen gjøre manuelle endringer. Dette skyldes at topografien i Norge er så kompleks at det er umulig for en meteorolog å gå inn på alle øyer, i alle daler eller på alle fjelltopper og endre temperaturen. Meteorologene har en klar prioriteringsliste over hvilke parametre som skal endres. Øverst på den lista står vær som kan føre til ødeleggelser eller være en fare for liv. Hvis meteorologen varsler storm eller orkan skal prognosen alltid endres slik at budskapet kommer fram på yr.no. Hvis det er store endringer i vindstyrken skal kuling også prioriteres. Kraftig nedbør og store nedbørmengder skal prioriteres foran det å fjerne litt nedbør for å få oppholdsvær. Endinger i skydekke kommer nederst på prioriteringslista. Enkelte ganger vet faktisk meteorologen at skyvarselet eller nedbørvarselet som legges ut på yr.no er galt, men pga dårlig vær et annet sted blir det ikke prioritert å endre på dette. Værvarslene må nå ut til folk før de blir for gamle, så enkelte ganger går det på bekostning av kvaliteten i områder hvor det ikke er vær som kan føre til skade.

Noen ganger kan man se at varslene hopper. Først var det varsla sol for helga, så ble det varsla regn og til slutt ble det varsla sol igjen. Dette kan skyldes flere forhold. For det første kan plasseringen av en høytrykksrygg eller et lavtrykk variere fra den ene prognosen til den andre. Dette kan skyldes et dårlig første gjetningsfelt eller feil i observasjonsdata. Små i lavtrykksplassering kan utgjøre stor forskjell i været på enkelte steder. Hvis lavtrykket ligger over Nordland, vil det ofte bli fralandsvind og pent vær i Troms. Hvis det derimot flytter seg litt lenger nord kan man få pålandsvind og regn. Variasjon kan også skyldes at de ulike modellene hadde ulike resultat. Kanskje meteorologene på formiddagsvakt hadde mest tillitt til den ene modellen, mens meteorologene på ettermiddagsvakt hadde mest tillitt til en annen? I såfall vil resultatet på yr.no variere. Til slutt er det prioriteringslista, kanskje det var mye alvorlig vær som krevde endringer den ene vakta, men ikke den andre?

Temperatur og nedbør samsvarer ikke

Hvordan kan man varsle -3 grader og regn?

Ja, jeg forstår at dette kan virke rart, men her er en forklaring:

* Temperatur- og vindvarselet gjelder for det første klokkeslettet i perioden (for eksempel kl 6) * Symbolvarselet gjelder for en hel periode (for eksempel kl 6 til 12).

Dersom temperaturen stiger kraftig i perioden, og nedbøren hovedsaklig vil kome som regn, vil vi vise regnsymbol fordi det er det som er det mest representative for hele perioden.

Feil temperatur Sydensteder:

Vi har dessverre problemer med en del av stedene ved Middelhavet og på Kanariøyene. Dette skyldes at værvarslingsmodellen vi bruker for dette området har for lav oppløsning (20 km gridpunkter). Det betyr at vi ikke nødvendigvis klarer å representere kystlinjen veldig detaljert og det kan medføre at temperaturvarslingen systematisk blir for lav enkelte steder. Vi jobber med å kartlegge hvilke steder det dreier seg om og komme opp med en bedre løsning, og er i så måte svært takknemlige for plasspesifikke tilbakemeldinger som dette. Takk for at du sa i fra!

Melder for høye temperaturer vinterstid (inversjon)

Vi er klar over at data fra værvarslingsmodellene gir systematiske problemer for mange steder vinterstid.

Når bakken er kald vinterstid er det spesielt store problemer. I kalde perioder kan det da bli det vi kaller inversjon karakterisert ved at temperaturen øker med høyden. I slike situasjoner kan det også være store temperaturforskjeller over avstander på noen få hunder meter.

Se sak på yr.no: http://www.yr.no/nyheter/1.6845818

Hvor mye snø blir 1 mm nedbør

Nedbør angis ved både varsel og målinger i millimeter nedbør. Tallet viser til hvor høyt vannet i flytende form vil stå over bakken om det ikke synker i jorda, renner vekk eller fordamper. En millimeter nedbør tilsvarer en liter per kvadratmeter. Nedbør som snø eller sludd smeltes til vann, før en måler mengden. Snøens vannekvivalent er et mål på aktuell snømengde omgjort til millimeter vann. Hydrologene beskriver ofte snømagasinet til ethvert tidspunkt i vannekvivalenter. Snøens tetthet, dvs. hvor mye vann det blir ut av en dm3 (liter) snø vil variere mye. En grov huskeregel er at 1 cm snø blir til 1 mm nedbør, altså en faktor på 10, men dette er langt fra eksakt og vil variere. Hvor mye snø som legger seg ut fra en gitt mengde nedbør vil avhenge av mange faktorer, slik som markas tilstand, tilstanden til det eksisterende snølaget og temperaturen.

Snø og plussgrader

Selv om det er plussgrader ved bakken, kan luften høyere oppe holde en adskillig lavere temperatur. Hvis det kalde, bakkenære luftlaget ikke er særlig “tykt” så rekker ikke snøen å smelte.

Snøens vekt, hyttetak, o.l

Se artikler;

Vindforklaring: http://www.yr.no/om_yrno/1.933928 (ligger lenke fra symbolsida)

Vindvarsel Hold musen over vindpilene i tabellene, så får du opp vindstyrke i m/s.

Vindretning og vindstyrke er avhengige av svært lokale forhold. De meteorologiske modellene som ligger til grunn for varslene på yr.no vil i en del situasjoner gi for lave vindstyrker og gal vindretning. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre modellene. Både ny forskning og kraftigere datamaskiner ventes å bidra til framtidige forbedringer!

Hovedgrunnen til problemene er at modellene må ha en forenklet beskrivelse av terrenget og av fjorder og innsjøer. Der det er svært lokal styring av vinden, vil modellene ikke kunne beskrive denne godt nok. I tillegg gir denne forenklede beskrivelsen også en overdrevet bremsing av vinden i komplisert terreng.

Vi anbefaler alle å lese meteorologens varsel i tillegg til å se på de grafiske varslene (symbolene). Ofte vil meteorologen vite når modellenes vindvarsler ikke er gode, og hun kan korrigere for dette i sitt varsel. Etterhvert som du får erfaring, vil du også selv kunne gjenkjenne værsituasjoner hvor vinden vil avvike fra varslene på yr.no for ditt sted.

Hvor finner jeg informasjon om lufttrykk?

Du kan se lufttrykket i en del av tabellene på yr.no, se for eksempel i tabellen på “detaljert time for time”. Dette er prognoser fra modellen, men vil i stor utstrekning stemme overens med virkelig trykk. Vi har prøvd å legge på lufftrykkinformasjon i meteogrammet, men da var det så mange som hadde problem med å forstå informasjonen at vi valgte å fjerne det.

Barometer

Du kan bruke barometeret til å se endringer i lufttrykket (om trykket går opp eller ned). Vanligvis forbinder man lavt lufttrykk med dårlig vær (skyer, nedbør, vind) mens høyt trykk forbindes med pent vær (sol, klarvær, lite vind). Dette er ikke alltid tilfelle, men det som er det avgjørende er lufttrykkforandringene - eller tendensen - over tid. Synker lufttrykket raskt - kanskje 10 hPa på tre timer - går det gjerne mot dårligere vær (isallobar). En rask stigning av lufttrykket kan vise at det dårlige været har passert og man kan forvente en bedring i været. Et skikkelig høytrykk med stabilt vær over lengre tid har gjerne bygget seg opp over noe tid (flere døgn). Et slikt høytrykk kan holde seg i flere uker.

Alle de overnevnte situasjonene må karakteriseres som hendelser som ofte, men langt fra alltid opptrer. Trykket er utvilsomt et svært viktig parameter for varsling, men må brukes sammen med annen informasjon for å kunne gi et pålitelig varsel.

Lyn og lynregistreringer:

SINTEF Energiforskning og Statnett er samarbeidspartnere for distribusjon av lyndata til brukere i Norge. Meteorologisk institutt har tilgang til dataene, men da vi ikke står som eier av dem, har vi dessverre ikke lov til å videreformidle datasettet. Registrering av lynnedslag har lang tradisjon i Norge. Allerede på 1960- og 70-tallet var såkalte lyntellere utplassert i et relativt stort antall. Disse ga et betydelig dataunderlag, men også et ønske om mer viten. Etter hvert som utviklingen på utstyrssida skjøt fart ble det etablert et automatisk system for registrering av lynnedslag. I dag er det Statnett SF som eier og driver 2. generasjons lynregistreringssystem i Norge.

De har en abonnementstjeneste hvor man kan få siste 24 timers lynaktivitet: http://www.sintef.no/Olje-og-energi/SINTEF-Energi-AS/Velkommen-til-Lyn-i-dag/Lyn-i-dag/

Badetemperatur:

Se http://om.yr.no/info/badetemperatur/

Skydekke høydeangivelse

På detaljert time for time (dukker opp som et valg i menyen til venstre når du har klikket på time-for-time), f.eks http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Bergen/Bergen/time_for_time_detaljert.html finnes informasjon om forventet skydekke med høydeangivelse.

Det du finner her er en tabell med modellprognoser for skydekket. Høye skyer er skyer i modellen over 5000 m midlere skyer er 2000-5000 m lave skyer er 200-2000 m tåke er skyer lavere enn 200 m

Tabellen er også forsøkt visualisert i meteogrammet på detaljert time-for-time, se for øvrig http://nrkbeta.no/2009/05/13/dumme-skyer/ og http://nrkbeta.no/2009/10/05/fine-skyer/

aktuelle bakgrunnsartikler:

http://www.yr.no/nyheter/1.6338449

Soloppgang/-nedgang datagrunnlag

Vi bruker et relativt vanlig databibiliotek for soloppgang/-nedgang. Ulempen med dette biblioteket er at det ikke er helt nøyaktig når man kommer langt mot nord. De offisielle norske soloppgang/-nedgang-tidene blir regna ut av Institutt for Teoretisk astrofysikk, UiO. (http://www.astro.uio.no).

We are using a library/program called aa (aa - astronomical almanac) to do the computation. There's a lot of simplified algorithms if you search the internet, and some not-so-simplified. For instance this one: http://stjarnhimlen.se/english.html (http://stjarnhimlen.se/comp/riset.html#4) moonrise and moonset are astrophysics, while we are dealing with geophysics, so this isn't our field of expertise.

Lenker

Sider som kan brukes: http://www.almanakken.uio.no/ http://www.heavens-above.com http://www.timeanddate.com/

Ønske om tidtabell for sol opp og ned

Vi vil begrense mengden astronomiske data på yr.no, og vil derfor neppe legge ut så mye mer. Det er få eller ingen i Meteorologisk institutt eller NRK som kan noe særlig om astronomi (geofysikk er “vårt bord”). Vi vil heller jobbe med å videreutvikle yr.no med det som er vårt fagområde.

Mørketid Bodø (kan også brukes om midnattsol)

Jeg skjønner godt at dette kan være forvirrende, men skal prøve å svare på en mest mulig forståelig måte. For det første, er det i utgangspunktet riktig slik du sier, at man ikke skal se sol nord for polarsirkelen som ligger på ca. 67 grader nord. Dette skyldes at jorda har en akse som vender ca. 23 grader bort fra sola (90-23 = 67). Om vinteren er det den nordlige halvkule som vender bort og om sommeren den sørlige halvkule. Hvis vi ikke hadde hatt en atmosfære, hadde solstrålene gått i en rett bane nøyaktig helt opp til 67 grader nord og ikke lenger. Siden atmosfæren er tykkere enn det tomme verdensrommet, får vi imidlertid en avbøyning av solstrålene når den går gjennom atmosfæren (akkurat som når en lyser med en lommelykt i vann). Slik at solstrålene treffer noe lenger nord, enn det ville gjort uten atmosfære. Dvs. at solstrålene går omtrent opp til bakkenivå ved Lofoten.

Siden sola står lavt er man imidlertid avhengig av en relativt fri horisont i sør for å se den. I Bodø har man fjell i sør som skygger for sola og har derfor mørketid allikevel. Værsymbolene vi legger ut på Dagsrevyen tar imidlertid utgangspunkt i fri horisont og derfor markeres aldri Bodø med mørketidstegn selv om fjellene skygger for sola.

Du har kanskje fått med deg at Rjukan som ligger i Sør-Norge har mørketid pga. fjellene, men her er det jo som kjent ikke mørketid ved fri horisont. I Tromsø er den folkelige soldagen forsinket med en uke i forhold til den relle soldagen pga. fjell i sør.

Nordlys

Nordlys heter på engelsk “Northern lights”. Forskere snakker gjerne om “the aurora”. Det finnes en drøss med sider på nettet som omhandler temaet. Her er noen:

Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Aurora_(astronomy)
Tom Eklunds side om nordlys: http://personal.inet.fi/koti/tom.eklund/aurora.html
En samling med linker til div. nordlys-sider: http://www.exploratorium.edu/learning_studio/auroras/photo.html

Månen står ikke opp

Du påpeker en vesentlig feil/mangel vi har nord for ca 62-graden, og noe vi ønsker å endre på, men enn så lenge har vi ikke kommet på en kort og konsis tekst som betyr både “månen er oppe hele døgnet” og “månen står ikke opp”. Utregningsalgoritmen klarer ikke å skille mellom de to hendelsene, kun hvorvidt det finnes en oppgang eller en nedgang en eller gang i det det aktuelle døgnet.

Har du et godt forslag på en kort og forklarende tekst for begge overnevnte hendelser? Vi prøvde oss med “månen passerer ikke horisonten”, men dette ble av mange oppfattet som uklart, dessuten ble det rett og slett for mange tegn til at vi fikk plass i rubrikken til det.

Alle de siste observasjonene er tilgjengelige på http://www.yr.no/observasjoner/

I høyremenyen på denne siden kan du klikke deg inn på alle målestasjonene våre og se utviklingen de siste 30 dagene eller de 12 siste månedene.

Mistenkelige observasjoner

Send til klimadata.feilmeldinger@met.no

Historiske værdata:

Pt. har vi to muligheter for å hente ut historiske observasjoner (dvs observasjoner fram til i går):

1) Gå inn på yr.no og søk opp stedet du er interessert i, f.eks Bergen, gå inn på siden for stedet. Under fanen “oversikt” vil du nederst på siden finne 3 bokser med observasjoner fra de 3 nærmeste av våre målestasjoner. Hver av de er “utstyrt” med en mulighet for å klikke på “Mer statistikk fra XXX målestasjon”. Klikk på den du måtte finne mest representativ for ditt sted. Du vil nå få opp en side med døgnlig statistikk for den aktuelle stasjonen. Statistikken her er i en forenkla form, og du vil ikke kunne dele opp døgnet. Dette for å begrense datamengden som lastes til yr.no

2) Den andre metoden er å ta i bruk eklima.met.no Dette er en mer komplisert metode, og krever nok at du bruker litt tid på å sette deg inn i hvordan den fungerer. I tillegg må du registrere deg (gratis). Til gjengjeld får du tilgang til hele vår observasjonsdatabase, så lenge vi har observert. Vi jobber med å gjøre denne tjenesten mer brukervennlig.

Metode 1 er enklest og raskest, men gir deg kun et forenkla datasett. Metode 2 er mer komplisert og har en høyere inngangsterskel, men gir deg da det meste vi kan tilby.

eller bruk denne kun for eklima

Historiske værdata kan du finne på følgende side: http://eklima.met.no Det krever nok at du bruker litt tid på å sette deg inn i hvordan det fungerer. Vi jobber med å gjøre den mer brukervennlig. Du må registrere deg for å kunne bruke e-klima, men tjenesten er gratis. Her får du tilgang til alle våre observasjoner.

Klimastatistikk utenfor Norge I dag har vi dessverre ikke statistikk utenfor Norges grenser. De ulike meteorlogiske instituttene sitter på sine klimadata. Vi håper at vi i framtiden også kan få dette inn på yr.no. Inntil vi får det til kan følgende sider brukes;

Se http://om.yr.no/2011/06/slik-var-veret-dei-siste-timane/

Bakgrunnsinformasjon (kun tilgjengelig på met.no-nettverk så må klippe og lime) på https://dokit.met.no/yrgeoutv/verifikasjontemperatur/start

Sider med æ/ø/å eller andre “særtegn” feiler

Hei, og takk for tilbakemeldinga! Jeg vil gjette på at du bruker Internet Explorer 6? Det er en feil i denne nettleseren som gjør at noen av sidene på yr.no ikke fungerer. Vi har laget en egen løsning for IE6, for å lure oss rundt denne feilen. Om du klikker direkte på http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Lindås/Eidetræ/ bør du få opp sida. Ellers vil jeg på det sterkaste råde deg til å oppdatere til en nyere nettleser enn Internet Explorer 6 - denne er gammel og har relativt mange feil i seg. Prøv for eksempel www.microsoft.com/ie eller www.firefox.no.

Tidssoner generelt

All tid på yr.no er lokal tid for stedet der varselet blir utstedt. Vi tar hensyn til sommertid/vintertid i de landene der dette blir brukt.

Tidssoneinformasjonen blir hentet fra to kilder: Stedsnavnsdatabasen Geonames og tidssonedatabasen Zoneinfo. Vi oppdaterer tidssonene et par ganger i året, det vi si at fra et land gjør vedtak om endring i tidssoner, kan det ta en god stund før det blir oppdatert på yr.no.

Antarktis

I Antarktis er det svært ulik praksis for hvilke tidssoner som blir brukt. Den norske forskningsstasjonen Troll bruker f.eks. UTC-tid på sommeren (fordi det er praktisk i forbindelse med koordinering av flytrafikk), mens de bruker norsk tid på vinteren. McMurdo og Sydpolen bruker for det meste New Zealand-tid, fordi det er her de får forsyningene sine fra.

I samråd med Norsk Polarinstitutt har yr.no derfor bestemt at vi skal bruke UTC-tid for hele Antarktis hele året. Dette er den enkleste tidsangivelsen å forholde seg til for de aller fleste.

AM/PM

Det er stor forvirring om hva som er 12 am og 12 pm, det vanligste er å skrive 12 noon og 12 midnight, men det er det ikke plass til på yr.no.

Les mer om dette på http://en.wikipedia.org/wiki/12_hour_clock#Confusion_at_noon_and_midnight

Tidligere brukte vi 12 am/12 pm motsatt på yr.no. Da fikk vi svært mange tilbakemeldinger fra folk som reagerte på bruken. Vi endret dette for en stund siden, men vi er jammen ikke sikker på hva som er best!

Vi vurderer å endre til 24-timersklokke på de engelske varslene på yr.no. Vi bruker det i de norske varslene, men det er jo litt fremmed for utlendinger. Hva tror du om det?

“Mine steder” bygger på en cookie-funksjon, dvs nettleseren din lager en liten informasjonskapsel, som den bruker neste gang du besøker siden. I denne finnes informasjon om hvilke steder du har lagt til “mine steder”. Det finnes imidlertid muligheter for å sperre for cookies i nettleseren, eller at de slettes med jevne mellomrom.

I nettleseren din vil du finne innstillingsmuligheter for hvordan cookies behandles, og i hvilken grad de fjernes regelmessig. Dersom du har fått nettleseren innstilt på å slette cookies/informasjonkapsler regelmessig, vil denne informasjonen gå tapt og du vil starte igjen med blanke ark neste gang du besøker nettstedet. Det finnes og en mulighet for at nettleseren er innstilt på ikke å godta cookies i det hele tatt. Samme typen filter/sperrer kan finnes i antivirusprogramvare, brannmur (særlig hvis du sitter på en maskin i et større nettverk) og lignende.

Ikke oppdatert varsel

Dersom du får gammelt varsel er jeg ganske sikker på at dette kommer av at nettleseren din er litt overivrig på å samle på gamle sider. Prøv å trykke Ctrl+F5 for å tvinge maskina til å hente oppdaterte varsel.

Flere funksjoner

Det kan hende at vi kommer til å utvide “Mine steder”-funksjonen senere i år.

Innloggingsmulighet

Vi kommer ikke til å lage innloggingsfunksjoner; rett og slett fordi det er ekstremt arbeidskrevende å svare på all eposten fra folk som har glemt passordene sine.

tips ved sider med gamle varsel

-Prøv å trykke Ctrl+f5 når du står inne på “mine steder”

-Fjern alle informasjonskapsler i nettleseren (cookies) og legg deretter til stedene på nytt.

Tilbakemeldinger Radarsider

Det er flere som tidligere har sagt at “de gamle” bildene/animasjonene er bedre enn “de nye” uten at vi helt har klart å få spesifikt tak i hva som er bedre.

Dersom du har mulighet til å spesifisere hva du synes er bedre hadde vi satt svært stor pris på det, da det vil gjøre det mye lettere for oss å kunne tilpasse produktet etter våre brukeres ønsker.

Falske ekko

Ved spesielle atmosfæriske forhold kan radarstrålene avbøyes slik at de treffer bakken. Dette gir falske nedbørekko (duct/ducting). Et kjennetegn på falske ekko er at de flytter seg lite. Se http://www.theweatherprediction.com/habyhints/234/

Radarutbygging

Nå er det 8 radarer som er i drift, den siste ble bygd på Stat. Skal vi ha en noenlunde god dekning i landet må vi opp i 12 stykker. Vi har fått bevilget finansiering for en radar på Varangerhalvøya på forslaget til Statsbudsjett for 2011. Deretter ønsker vi en radar på Helgeland og indre Østlandet.

Radardata

Radardata for Norge som man ser på yr.no er fritt tilgjengelig, og kan hentes ned via api.met.no. Se dokumentasjon her: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2/documentation.

Radardata er kun tilgjengelig som bilder(gif) og animasjon( animert gif).

Eks: Animasjon for Sør- Norge: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2?radarsite=south_norway;type=animation;width=460 Liste over alle tilgjengelige radarbilder og animasjoner akkurat nå: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2/available

Husk også å lese generell dokumentasjon om vårt api her: http://api.met.no/weatherapi/documentation

tilbakemeldinger satellittsider

http://www.yr.no/satellitt/

Det er flere som tidligere har sagt at “de gamle” bildene/animasjonene er bedre enn “de nye” uten at vi helt har klart å få spesifikt tak i hva som er bedre.

Dersom du har mulighet til å spesifisere hva du synes er bedre hadde vi satt svært stor pris på det, da det vil gjøre det mye lettere for oss å kunne tilpasse produktet etter våre brukeres ønsker.

(skrevet av Ole Einar Tveito)

Vi er klar over at disse kartene har en del svakheter. En av de er at vi har litt for varme temperaturer i sone langs kysten midtvinters.

Snøkartene er et produkt som baserer seg på observasjoner av temperatur og nedbør. Det betyr at snømagasinet blir modellert. For å få nedbør- og temperaturverdier for ethvert punkt i Norge benytter vi statistiske modeller. Disse er ikke istand til å takle alle lokale variasjoner og særtrekk vi har, men vil stemme rimelig godt over tid for de fleste områder i Norge.

Vi kjenner til mange av svakhetene i disse produktene, og arbeider kontinuerlig for å forbedre de. Dette er et langsiktig arbeid, men vi har et håp om å ha en ny versjon ute til neste skisesong. Tilbakemeldinger fra brukere som deg er veldig nyttige i det arbeidet.

Kartene blir forøvrig oppdatert daglig i samarbeid med NVE. Besøk gjerne http://senorge.no hvor du vil finne flere snøkart og nedbør og temperaturkartene som ligger til grunn for snøkartene.

Ismeldinger: http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Hydrologi/Is-og-vanntemperatur/Ismelding/

Inkonsistens i tidsangivelser

Vi er klar over at vi i det detaljerte langtidsvarselet 48 timer ut i perioden går fra å vise tidspunktet 00 - 06 til 01 - 07. Dette er riktig tidsangivelse. Skulle vi vært helt nøyaktige burde dette også vist i presentasjonen på langtidsvarsel og sannsynlighetsvarsel, men vi har valgt ikke å endre dette for å unngå forvirring. For brukerne av værvarselet bør ikke denne tidsangivelsen ha så mye å si for planleggingen, siden det er noe fram i tid.

Grunnen til endringen er at vi går fra å vise værvarsel fra modellen Hirlam til EC.

Nytt langtidsvarsel vil nå komme ca. 10.15 norsk tid for termin 00, og ca. 00.15 for termin 12.

Fargeblinde

Langtidsvarsla på yr.no er merket med hvor sikre varsla er.

Merkinga blir gjort med fargekoder (rødt, gult og grønt). Fargene er valgt for at fargeblinde skal kunne se disse, og er testet ut på flere fargeblinde. Det er også gjort forskjeller i formen på de ulike markeringene.

Dersom du har problemer med å se fargekodene skikkelig kan du holde musa rolig over hver fargekode. Da kommer det en tekst som forteller om varselet er ganske sikkert (grønt), noe usikkert (gult) eller usikkert (rødt).

Vi vurderer å innføre andre måter å merke varsla på (ikon, tekst o.l.) og vil gjerne ha innspill på hvordan vi kan gjøre denne merkingen best mulig. Målet er at merkinga ikke skal være for dominerende (varselet og ikonet i varselet er viktigere enn sikkerhetsmarkeringen), men skal være lett å oppfatte når man har bruk for denne informasjonen.

Har du innspill, noterer vi oss dette.

Bilder sendt inn av publikum

Takk for fine bilder! På Meteorologisk institutt er vi i ferd med å bygge opp en billeddatabase, først og fremst for internt bruk (spesielt til vårt meteorologileksikon; metlex.met.no), men det hender også at vi får spørsmål fra eksterne miljøer om å bruke bildene. Dersom du gir oss lov til å bruke bildene, er dette retningslinjene vi bruker: Creative Commons - http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/

Her kan du lese om hvordan Meteorologisk institutt benytter bilder vi får tilsendt: http://met.no/Nyheter/Bruk_av_bilder/

Vi betaler ikke for bruk av bilder, men det hender at vi får forespørsler om bruk av fotos (betalte oppdrag) som vi ruter videre til dem som har latt oss publisere bildene.

Dette er våre vilkår. Gi meg gjerne en tilbakemelding på hvorvidt du ønkser å la oss benytte bildene dine på disse vilkårene.

Vennlig hilsen

Eller send de til Ingrid Våseth ingridv@met.no, Skriv om er besvart eller ikke

Oppdateringstidspunkter

Symboler korttid:

06:15

07:00

13:30

18:30

19:30

22:30 (NB! opsjonal for meteorologene, det vil si at det ikke nødvendigvis gjøres endringer i forhold til kl 19:00.)

Pr. i dag får vi ikke helt til disse tidspunktene (bla pga av purge-problemer, mange ts2xml-maskiner og forsinkelser i sms - systemet til proff). Pga av caching hos NRK er det litt vanskelig å si når alle varsel på selve yr var oppdatert, men normalt maks 5 min etter dette.

Symboler langtid og sannsynlighetsvarsel: Normalt ca kl 11.20 og 23.30

Teksvarsel Vi legger ut alle tekstvarslene så fort som de er tilgjengelige på disk, med ett unntak. Nytt dag 2-varsel legges ikke ut før langtidsvarselet er utstedt på samme dag. Det vil si at på dagen så vil det gjerne være en time eller to hvor vi egentlig skulle ha lagt ut nytt dag 2-varsel, men gjør det ikke.

Forsinket oppdateringstidspunkt

Varslene er ferdig regnet ut til kl 23:15. På grunn av den tekniske løsningen vi har valgt i dag, kan du oppleve at varselet allikevel ikke vises hos deg før 00.00. Ser du på varslet mellom kl 23.00 og 23.15, vil dette varselet lagres, og nytt blir ikke sendt ut før kl 00.00. Dersom du da i stedet ber om varselet for et sted i nærheten (gjerne da et mindre sted, som det er lite sjanse for at andre har vært inne på i dette tidsrommet, vil du kunne få varsel ut som ble oppdatert kl 23.15.)

Dette er selvfølgelig ikke en varig løsning,og vi har dette som en oppgave vi skal løse i løpet av høsten.

Mangler varsel for Dag 2

Dette er en bug som vi må fikse. Årsaken til dette er at vi gjør endel logikk for å sørge for at vi ikke har to varsler for samme tidspunkt i løpet av dagen. Denne logikken virker ved at vi tar ut dag2-varselet i gitte tilfeller. Det må åpenbart ha vært en endring i rekkefølgen/tidspunkt av utstedelse av de ulike tekstvarslene (dag0+1, 2, lang) som nå fører til dette problemet. Egentlig må vi gjennomgå denne logikken hver gang det gjøres endringer i når/hvor disse tekstvarslene utstedes. Vi har skrevet det opp på lista over problemer vi skal løse.

Gamle/historiske varsel

Vi varsler aldri været bakover i tid. Vi lagrer varsel for en del utvalgte byer for at vi skal kunne kontrollere hvor godt varslene stemte, men alle andre varsel blir faktisk sletta. Vi lager rundt 1 terrabyte med varsel hver dag, og har ikke sjans til å ta vare på alt dette.

Det du derimot kan få fra oss er observasjoner. En observasjon er en faktisk måling av hvordan været var (i motsetning til varsel, som er hvordan vi mener at det kommer til å bli). Du kan hente observasjonar fra alle målestasjonene våre (noen stasjoner har data tilbake til 1820) fra www.eklima.no.

tilleggsprogrammer - gadgets

Vi i yr.no prøver å konsentrere oss om de vanlige nettsidene våre og å utvide tilbudet på disse. I tillegg har vi ymse tjenester for mobiltelefoner, men har bestemt oss for ikke å lage gadgets eller andre liknande tillegg til ulike nettleserer og operativsystem. Vi er en offentlig nettside, og har ikke lyst til å lage slike tilbud for bare ett operativsystem (Windows Vista) eller en nettlesar (Internet Explorer): Skal vi først lage slike tjenester, bør vi gjøre det for “alle”, både Windows, Mac og Linux. For tiden har vi ikke kapasitet til å lage slike ting.

Men: Vi har gjort hele datagrunnlaget til yr.no fritt og gratis tilgjengelig for alle. Det betyr at ulike privatpersoner har laget slike tjenester basert på datagrunnlaget vårt. Du finner en del slike tilbud på http://tillegg.yr.no/

Omregningsfaktorer

m/s til mph, knop til m/s, Celsius til Fahrenheit, mm: http://www.csgnetwork.com/convfactorstable.html

Mobiltjenester

Meldinger fra andre nr enn 1960 kommer ikke direkte fra oss (meteorologisk institutt), og da kan vi ikke gjøre noe med saken.

Tlf nr 2400 er for øvrig fra Dagbladet.

Varmest, våtest, kaldest

Ansvarlig for dette er konsulent VA - F

N 0815 ☞ S 0915 SJEKK VÆRSIDEN MED MAKS, MIN, OG NEDBØR :!:IKKE BRUK: HASVIK-SLUSKFJ.- JUVASSHØE - STORD LH. - SKIEN GEITER. -NOTODDEN FLYPL. - GALLEBERG. • SJEKK DIV TEMP. • SJEKK VÆRSTATESTIKK • SJEKK VARSLER SOM LEGGES INN PÅ WEB

Planlagt utvikling

Hav og kyst ut av beta.

Kanariøyproblematikken

Lynnedslag

Vind 2011

Verfikasjon ut på yr

Hvor finner jeg snødybdene?

Du finner en boks for det under overskrifta “aktuelle varsel” på forsiden. Finnes også som valg i bunnmenyen når du klikker på “aktuelle varsel”.

Hvor finner jeg hav og kyst

Hav/kyst har vært altfor lenge i beta-versjon og vi har et større utviklingsprosjekt gående vedrørende denne delen av yr. Håper å få det ut i løpet av sommeren. Lenkinga til hav/kyst fra det “vanlige yr” er ikke god i dag, og noe vi selvfølgelig kommer til å forbedre. Som en nødløsning ble det lagt inn en dårlig synlig funksjon under det animerte kartet på oversiktsiden. Med denne kommer du rett på som før. Se http://www.yr.no/sted/Norge/M%C3%B8re_og_Romsdal/Molde/Molde/ (under det animerte kartet; “se kystvarsel for …”)

Hav/kyst er også tilgjengelig fra framsiden, en egen boks under overskrifta “andre varsel”, men da kommer du til hovedsiden for hav/kyst og ikke på punktet Molde.

Hvor finner jeg meteorologens værkart

Du finner det i bunnmenyen, lenke til meteorologens værkart kommer opp når du klikker på “aktuelle varsel”.

Hvorfor er tekstvarselet fjerna

Det er tilgjengelig på sidene, men noen steder litt mer skjult. Under symbolvarslene vil du finne en lenke til “meteorlogens tekstvarsel”. Når du klikker på denne, blir teksten synlig på siden.

Vi kommer til å forandre på dette og gjøre tekstvarselet lettere tilgjengelig. Til nå sliter vi litt med å finne den ideelle kombinasjonen av tekst og symboler, men vi ser at oppsettet på langtidssidene fungerer bra og vi vil trolig gjøre om de andre sidene på samme måte.

Hvor finner jeg observasjoner og statistikk

Alt som tidligere lå på yr.no ligger der fortsatt, men vi har endret på navnevalgene da vi har opplevd at veldig mange brukere ikke finner det de er ute etter. Ordet “statistikk” er derfor endret til “været som var”. Statistikk for det enkelte sted er fortsatt tilgjengelig som en egen fane i menyen til venstre, under overskrifta “været som var”. I tillegg er det en samlemeny på bunnen av siden som inneholder alt om været bakover i tid.

Hvorfor endre GUIet?

Det var en del i GUI’et som ikke fungerte. Bl.a. viste våre brukertester og klikkanalyser dette. Dessuten var det nødvendig å skrive om mye av HTML og CSS’en, og da var det for oss naturlig å se på GUI’et samtidig. Kan jo informere om at tidlige tester viser at sidene også går betydelig raskere etter omleggingen. Dette var også viktig for oss, selv om de fleste naturlig nok henger seg opp i GUI’et.

Hvorfor redesign?

Målet med redesignet av yr.no er å gjøre det visuelle uttrykket mer moderne og tidsriktig. Samtidig trenger yr.no en opprydding i interaksjonen for å fremheve de elementene som er viktig for både yr.no og brukerne våre. Selv om dagens design er gammelt og modent for utskiftning ønsker vi ikke å gjøre altfor store og drastiske endringer i første runde. Vi ser derfor for oss at dette er ett viktig steg 1 i en kontinuerlig iterasjonsprosess for å gjøre yr.no så brukervennlig som mulig. Se for øvrig http://nrkbeta.no/2010/10/05/slik-pusser-yr-no-opp-fasaden/

Se https://yr.wiki.met.no/doku.php?id=rutiner:start

barometer http://metlex.met.no/wiki/Barometer

byger og bomvarsel http://www.yr.no/nyheter/1.6060709

Følt temperatur http://www.yr.no/nyheter/1.6451509

Følt temperatur og fuktighet http://www.yr.no/nyheter/1.6477408

Inversjon http://www.yr.no/nyheter/1.6396266

Kort avstand - stor forskjell om forskjellige varsel for steder geografisk nært hverandre http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1338

modeller http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=283

Regnekraft http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=284

Snø - mm nedbør/cm snø? http://www.yr.no/nyheter/1.6438934 eller http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1151

Snø og vekt http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1269 eller http://www.yr.no/nyheter/1.6507714

Soloppgang/solnedgang http://www.yr.no/nyheter/1.6338449