Differences

This shows you the differences between two versions of the page.

--- snoskred:lokalt_vaer:finnmarkskysten [2020-02-06 13:09:52]
havardt created
+++ snoskred:lokalt_vaer:finnmarkskysten [2022-05-31 09:29:32] (current)
@@ Line 1: / Line 1: @@
-Finnmarkskysten - regionsbeskrivelse
+=====Lokale værforhold Finnmarkskysten=====
-Vegnettet:
-For vegnettet sin del er det vær fra V-NV som gir størst skredfare og siktproblemer. Snøen kommer inn fra sjøen ved nordlig vær og ofte sammen med sterk vind. Vegen ligger i Ø-SØ-lig eksponering slik at V-NV er veldig ugunstig for vegen. Lokale forskjeller er det også da veien svinger seg litt inn og ut fjorder nordover.
+Tregrensen er lav og skogen tynn – den kan vel i praksis defineres som 0 moh mange steder.
-Terrenget har relativt flatt og lavt relief med noen få topper rundt 600m, ellers ligger det lavere enn dette.
-Terreng i regionen: det er betydelig mindre bratt terreng i denne regionen enn naboregionen. Se utklipp fra xgeo nedenfor. Løsneområdene ved veg er relativt lave, ofte mellom 50-200moh. Temperatur og nedbør er derfor som regel likt i løsneområdene som nede ved veg.
+Værforholdene kan være svært forskjellige innad i regionen, avhengig av vindretninger og værtype. Generelt gir vind fra NV-N-NØ snø og bygevær, hovedsakelig i ytre deler. Men særlig på vind fra rett nord vil bygene følge fjorden helt inn til Lakselv. Sørlig vind kan gi litt nedbør i søndre del av regionen (ikke mye om vinteren).
-De store henteflatene i denne regionen medfører at skredtypen som dominerer her ute er ferske fokksnøflak. Skredene er ikke veldig store, men pga bratte fjellsider og lave løsneområder vil selv små skred nå veien. Vinden er dominerende fra S-SØ, men da kanskje mest i indre deler. Banak målestasjon er muligens også styrt litt av dalføret. Fruholmen og Honningsvåg har et mer spredt vindspekter. (se vedlagte vindroser)
+Området innover Porsangerfjorden har generelt et roligere og mer stabilt klima. Klimaet her er relativt tørt med bare ca 500mm nedbør i året og mest nedbør på sommer og høst. Det er betydelig tørrere innerst i Porsangerfjorden enn lengre nord i Børselv og Lebesby.
-Sørlig vindretning er sjeldent er stort problem hva angår skred (mot vei), da de fleste skreområder ligger i V-S eksponering og på grunn av at snøen som kommer med NV ofte blåses ned i le-heng, men det hender at sørlig skaper problemer bla. ved vesterpollen (rett før nordkapptunnelen), skipsfjorden utenfor Honningsvåg, mot Kamøyvær, mellom Mehamnelv bru og Oksfjorden og ved Hopseidet. Disse skredområdene krever at det finnes løs snø i terrenget for transport ut i nordvendte le-heng.
+**Veg:**
+For vegnettet sin del er det vær fra V-NV som gir størst skredfare og siktproblemer. Snøen kommer inn fra sjøen ved nordlig vær og ofte sammen med sterk vind. Vegen ligger i Ø-SØ-lig eksponering slik at V-NV er veldig ugunstig for vegen. Lokale forskjeller er det også da veien svinger seg litt inn og ut fjorder nordover.
+Terrenget har relativt flatt og lavt relief med noen få topper rundt 600m, ellers ligger det lavere enn dette.
+Terreng i regionen: det er betydelig mindre bratt terreng i denne regionen enn naboregionen. Løsneområdene ved veg er relativt lave, ofte mellom 50-200moh. Temperatur og nedbør er derfor som regel likt i løsneområdene som nede ved veg.
-Angående relieffet nevnt under vegnettet: dette gir flater og store henteområdet mange steder. Som jeg har synset litt om før, tenker jeg at skredstørrelsene kanskje er mindre i denne regionen (pga lavt relieff), men at utbredelsen på mindre skred muligens kan være større (pga hente-flater og småkupert terreng), og at vi dermed for det meste er på venstre side av ADAM-matrisen, som markert under.
+De store henteflatene i denne regionen medfører at skredtypen som dominerer her ute er ferske fokksnøflak. Skredene er ikke veldig store, men pga bratte fjellsider og lave løsneområder vil selv små skred nå veien.
+Sørlig vindretning er sjeldent er stort problem hva angår skred (mot vei), da de fleste skreområder ligger i V-S eksponering og på grunn av at snøen som kommer med NV ofte blåses ned i le-heng, men det hender at sørlig skaper problemer bla. ved vesterpollen (rett før nordkapptunnelen), skipsfjorden utenfor Honningsvåg, mot Kamøyvær, mellom Mehamnelv bru og Oksfjorden og ved Hopseidet. Disse skredområdene krever at det finnes løs snø i terrenget for transport ut i nordvendte le-heng.
-Generelt
-Tregrensen er lav og skogen tynn – den kan vel i praksis defineres som 0 moh mange steder. Som du ser i utdraget fra naturfareplanen jeg har lagt ved, er S og SØ dominerende vindretninger gjennom året. Deler av Vest-Finnmark er utsatt på kraftig sørlig vind fra vidda og snøtransport om det finnes løs snø i terrenget. Jeg utelukker derfor ikke at dette også kan skje i denne regionen, men er ikke kjent med at det er et problem(?). Kanskje Trond Jøran vet mer om dette?
+Skredstørrelsene i denne regionen er kanskje er mindre en mange andre steder (pga lavt relieff), men at utbredelsen på mindre skred muligens kan være større (pga hente-flater og småkupert terreng), og at vi dermed for det meste er på venstre side av ADAM-matrisen.
+[[https://docs.google.com/presentation/d/1TMnD_tTrgzr7ICYeOyZ98Ep9Iq3B2kFFgme4njP5JzQ/edit?usp=sharing|Presentasjon om værforhold i regionen]]
-Klima Nordkyn-halvøya: Værforholdene kan være svært forskjellige innad i kontraktsområdet, avhengig av vindretninger og værtype. Generelt gir nordvestlige vindretninger snø og bygevær mens vestlige vindretninger gir mildere vær og store nedbørsmengder. Sørvest kan gi nedbør i søndre del av området, mens opp mot Kjøllefjord vil det være relativt tørt på sørvestlig vær.
-Indre Porsangerfjord og Laksefjorden:  Området innover Porsangerfjorden har et roligere og mer stabilt klima. Klimaet er relativt tørt med bare ca 500mm nedbør i året. Det kommer mest nedbør sommer og høst med aller mest regn i juli, august, september og oktober. Det er betydelig tørrere innerst i Porsangerfjorden enn lengre nord i Børselv og Lebesby.