User Tools

Site Tools


forskerforbundet:ref_samling_2009

2009

7. desember 2009

Referat fra styremøte FFs lokallag ved met.no 7. desember 2009, Oslo, kl 0900-1200.

Tilstede

Espen, Kristine, Terje, Jørn, Ketil, Anders (referent), Therese fra info (sak 3)

Sak 1 Tilstedeværelse på jobbintervjuer

Styret har fått henvendelse fra en tillitsvalgt om en hendelse i forbindelse med et jobbintervju (graviditet). Slike situasjoner skal ikke forekomme. I den aktuelle saken var det ikke representant fra fagforening tilstede på intervjuet, noe det alltid bør være. Videre fremover må det strammes inn slik at det alltid er noen fra fagforeningen tilstede på jobbintervjuer; da vil man unngå at slike situasjoner oppstår, eventuelt ha et vitne så man vet sikkert hva som har skjedd.

I den aktuelle saken bør det tas kontakt med tilsettingsrådet for å finne ut om noen vet hvorfor representant fra fagforeningene ikke var tilstede på intervjuet (har de ikke blitt varslet eller kunne ingen stille opp?).

Sak 2 Raskere ansettelser i MetDiv

Det er et problem, særlig i MetDiv, at ansettelsene går for tregt. Dette fører i mange tilfeller til at de beste kandidatene finner seg andre jobber i mellomtiden. Problemet gjelder særlig for Tromsø som har vanskeligst for å få mange gode søkere, mens det er noe bedre i Bergen og Oslo.

For det første bør interne omrokkeringer/overflyttinger avklares internt før stillingene lyses ut eksternt, slik at de som søker faktisk vet hvor i landet de søker jobb. Dette vil føre til at man for eksempel ved utlysning av en stilling i Tromsø slipper de søkerne som søker bare fordi de håper det skal bli ledig en stilling i Oslo (slik det er nå er det alltid mulighet for alle regioner). Dette er tidsbesparende siden man da slipper å bruke tid på søkere som likevel ikke er interessert i å jobbe i den aktuelle regionen.

For det andre bør intervjuene foregå i regionene, slik at søkerne får sett den arbeidsplassen de faktisk skal jobbe på, ikke bare hovedkontoret i Oslo. Eventuelt må søkerne få en omvisning på kontoret i regionen de har søkt på jobb, selv om intervjuet foregikk i Oslo.

Tidsfrister i personalreglementet kan også være en løsning, men er trolig vanskeligere å få til.

Kristine tar initiativ til et møte med Jens for å drøfte forslagene til hurtigere ansettelser.

Sak 3 Mer flyt i ansettelsesprosessen, innlegg av Therese fra info

Therese fra seksjon for informasjon hadde møtt opp for å fortelle sin historie i forbindelse med at vikariatet hennes løp ut og manglende informasjon når det gjaldt tilbud om ny stilling. Selv om hun hadde fått indikasjoner om at hun ville få tilbud om en ny stilling et halvt års tid i forveien, kom det aldri noe formelt tilbud fra ledelsen før nærmere en måned før vikariatet utløp. Ledelsen på sin side hadde en oppfatning av at hun hadde fått et tilbud. Dette førte til mye frustrasjon og en følelse av å ikke være ønsket. Slike hendelser føyer seg inn i en rekke av lignende hendelser som kan og bør unngås for å beholde instituttets gode omdømme. Et forslag fra Therese, som ønsket å være konstruktiv oppi det hele, var at det kan utarbeides en liste med noen punkter som kan hjelpe lederne til å ordne opp i tilsvarende saker på en bedre måte i fremtiden. Ansvaret for oppfølging av punktene bør hvile på personalavdelingen også, i tillegg til den enkelte leder.

Sak 4 Arbeidstidsreglementet

Dersom man legger den nye arbeidsmiljøloven til grunn, hadde det blitt 946 brudd på denne på VNN i perioden mai til oktober 2009, i forbindelse med manglende hviletid og for lange vakter. Tilsvarende hadde det blitt 968 brudd på arbeidsmiljøloven på VA.

 1. Ca 10 % av bruddene skyldes at man ikke har hatt 36 timer hvile i løpet av 7 dager.
 2. Ca 50 % av bruddene skyldes at man ikke har hatt 11 timer hvile i løpet av 24 timer (altså F-N eller E-F kombinasjoner).
 3. Ca 40 % av bruddene skyldes at man har hatt vakter som er lengre enn 9 timer (altså nattevakter).

Siden det foreligger avtaler som gjør det lov å ha hviletid ned til 8 timer i løpet av 24 timer, og vakter som er 10 timer lange, vil ikke alt dette telle som brudd i dag. På kommende IDF-møte skal det avgjøres om avtalene forlenges for 2010. Dersom foreningene ikke går med på å forlenge avtalene vil det bli ekstremt mange brudd på arbeidsmiljøloven med dagens turnusordning, og en helt ny turnus må på plass hvis instituttet skal drive lovlig.

Dersom vi skal gå med på å forlenge avtalene må vi ha noe igjen for det. Dessuten er det ikke ønskelig å forlenge avtalene for et helt år, men bare med noen få måneder, slik at hele arbeidstidsreglementet kan forhandles under ett ut på nyåret.

Når det gjelder arbeidet med arbeidstidsreglementet går det noe tregt fremover. Det kan være en løsning å kjøpe fri en fra foreningen som jobber med dette på heltid i to-tre måneder. Spørsmålet er i så fall om noen har lyst til dette. Kristine sa også at hun tenker å be ledelsen om å sette ned en gruppe som skal jobbe med nytt arbeidstidsreglement, for å få litt fortgang.

Sak 5 Styrehonorar

Espen mener at alle nødvendige opplysninger er sendt Forskerforbundet sentralt, så alt skal være i orden slik at de som skal ha styrehonorar får det.

Sak 6 Julepresanger

Det har ikke blitt bestilt julegave enda. Alle kloke hoder forsøker å pønske ut noe lurt!

Sak 7 OU-kurs/Forskermøte

Vi har ikke mottatt svar på OU-søknaden fra Forskerforbundet sentralt, men regner med svar i løpet av desember. Om søknaden går i orden må vi få fortgang i planlegging av kurset, og bestilling av hotell på Finse (8-9.mars 2010).

På dagens forskermøte ønsker vi å finne ut hvordan forskerne og utviklerne ser på arbeidsforhold og arbeidsmiljø, og få frem spørsmål som kan brukes i en spørreundersøkelse til alle forskere og utviklere. Målet er å kartlegge for eksempel hvor mange timer som strykes hvert år, om folk er villig til å jobbe overtid etc. Undersøkelsen håper vi å få gjennomført i god tid før Finse, slik at resultatene kan drøftes videre der. På dagens møte vil også spørsmålet om en forskningsstrategi bli diskutert.

Sak 8 Ny vara for Jørn i styret

Etter at Ingunn sluttet rykket Jørn inn i styret igjen. Nå trengs en ny vara for han fra FoU, og Jørn skal lete etter en kandidat. Vedkommende kommer til å fungere som vara ut perioden, frem til neste valg (om ca 1 år).

Sak 9 Styremøte i Tromsø

Styret ønsker fortsatt å holde et styremøte i Tromsø, og bestemte 12-13. januar 2010.


21.-23. oktober 2009

Referat fra OU-kurs 21.-23. oktober 2009, Hurtigruten

Tilstede

Espen, Ane (referent sak 5), Gjermund (referent sak 1), Steinar (referent sak 6), Kristine, Svein Håvard, Tone (referent sak 4), Anne-Mette, Anders, Ketil, Vegar, Terje (referent sak 3), John (referent sak 7), Håkon (referent sak 8), Rita.

Frank Anthun og Victor-Bjørn Nielsen, forhandlingsledere hos henholdsvis Forskerforbundet og Politiforbundet, var med oss fra Trondheim til Bodø. Resten av oss var med hele veien fra Trondheim til Tromsø.

Sak 1 Arbeidstidsreglementgruppen (ATR-gruppen) presenterer sitt arbeid Følgende ting jobbes det med:

  • Forskjøvet arbeidstid (omdisponeringer)

o Forutsigbarhet (3mnd oppsigelse på vaktplan, bedre enn AML)

        o Kompensasjon er dårligere enn HTA. Se $7-7 under Fellesbestemmelsene.
  * Overtid o.l. for tillitsvalgte. Nå får man ikke ny fridag for f.eks OU-kurs på fridag.
  * Vaktplaner som overholder AML

Om ATR i turnus, del I.

Forhandlingslederne Victor-Bjørn Nielsen fra Politiforbundet og Frank Anthun fra Forskerforbundet var tilstede. Første halvtime fortalte Victor om forhandlingene som PF vant fram med i år, og om hva slags avtale og kompensasjon de kom frem til når det gjelder arbeidstid. Det har vært (og forutsett) 2000 årsverk med overtidsarbeid. Det viktige for PF har vært å få en avtale som gir kompensasjon for dette, og i tillegg gjør at direktoratet blir nødt til (økonomisk og etter AML) å fylle opp med nødvendige stillinger.

Forhandlingene har vart i 10 år, men PF er veldig fornøyd med sluttavtalen. Overtidskrisen har vært forutsigbar (pga for lite utdannet politi), men ledelsen i politiet har ikke turt å si fra til direktoratet. Det store gjennomslaget kom i 2003, da ESA satte EU sitt reglement over arbeidsmiljøloven (AML). I forhandlinger er det viktig å ikke gi uten å få noe tilbake.

Ledelsen har trolig planer om å kjøpe inn et vaktplan-program som automatisk sjekker mot AML. Det trengs uansett en bemanningsanalyse.

Viktige paragrafer i AML er $10 Arbeidstid, særlig $10-6 og $10-8. Litt oppsummering:

  • Arbeid skal være helsefremmende..!
  • $10-5 beskriver hvordan man kan avtale å jobbe mer på enkeltdager og enkeltuker, mot kompensasjon.
  • $10-6 Overtid (4)-(7):

o Maks 10t på 7 dager. 15t kan forhandles, men enhver kan nekte. Arbeidstilsynet kan godta 20t.

        o Maks 200t på 52 uker. 300t kan forhandles, men enhver kan nekte. Arbeidstilsynet kan godta 400t
  * $10-6 Samlet arbeidstid (8)-(9):
        o Maks 13t på 24t. 16t kan forhandles mot kompenserende hvile.
        o Maks 48t på 7 dager.
  * $10-8 Arbeidsfri.
        o Min 11t arbeidsfri i løpet av 24t. 8t kan forhandles, mot kompensasjon. Her mener PF at det er vilkårlig når de 24t starter; det trenger ikke være kl 00. I praksis vil det være ved arbeidsperiodens start. Det som er viktig, er at innen ethvert 24t-intervall, skal en 11t periode med arbeidsfri periode være avsluttet.
        o Min 36t (HTA) arbeidsfri i løpet av 7 dager. 28t kan forhandles, mot kompensasjon. 7d-perioden trenger ikke starte på en mandag. Det viktige, er at innen enhver 7d-periode, skal en 36t periode med arbeidsfri være avsluttet. Arbeidstilsynet i Tromsø har en annen mening, ifølge Tore V.

Sak 3 Diskusjon omkring arbeidstidsreglement i turnus

Svensk professor understreker at det viktigste for å ha en god og sunn turnus er:

- Unngå kort døgnhvile (mindre enn 11 timer)

- Unngå meget tidlige morgener (før klokken 06-07)

- Unngå meget lange vakter (lenger enn 12 timer)

Ta ekstra hensyn til eldre arbeidstagere. Søvnmangel bør kompenseres umiddelbart.

Skiftplanlegging:

Medursrotasjon er best. Lange skift kan fungere hvis det er lange hvileperioder melom vaktene og dessuten hvile underveis på vakten.

Negativ effekt av nattevakt kan delvis kompenseres ved f. eks hvile i forkant av vakten, eller “høneblund”.

Loven sier hva man kan gjøre, både begrensinger og muligheter. Blir man ikke enig med arbeidsgiver, så gjelder loven.

Gi ikke unntak før man er enig om kompensasjon.

Sak 4 Rita Moi om arbeidstidsreglementet

Ledelsen ønsker:

Ved < 24 t varsel:

Overtid for det som er utover vanlig arbeidstid. Ikke nattillegg eller kveldstillegg (som i dag).

Ved 24 timer < x < 14 dager varsel:

Overtidsbetaling for det som faller utenom det som står på planen – 1 time.

Hvis opprinnelig vakt er kortere, skal de ekstra timene gå til avspasering.

Hvis opprinnelig vakt er lengre, skal man avspasere de timene en går tidligere enn oppsatt.

Vi skal få nattillegg (som vi ikke får i dag).

Ved > 14 dagers varsel:

Da skal F.B15 gjelde. Det vil si at vi får nattillegg + ordinær betaling.

Eks: E til K, ingen tillegg.

Ledelsen ønsker ikke å gå via de tillitsvalgte. De vil gå direkte til hver enkelt for å spørre om omdisponeringer er ok.

I dette systemet kan vi få E og N på ”K-vakter” uten å kunne si nei. Det vil si at K-vaktene forsvinner før de i det hele tatt er satt opp på planen.

Det er planlagt å kjøpe inn et dataprogram til å administrere de nye vaktplanene.

I følge Jens Sunde vil en uke kurs (5 dager) gi enten fri i helgen eller overtidsbetaling.

FF mener:

Disse vaktplanene er verdiløse. Det vil oppstå en dominoeffekt ved endringer. Det er viktig med forutsigbarhet. Vi må ha mulighet til å planlegge livet utenom jobben.

Private bytter:

Private bytter skal følge arbeidsmiljøloven. Hvis private bytter skal bli offisielle, må vi ha klare kriterier.

Avviksmeldinger skal gå til de tillitsvalgte for at enkeltmedlemmer skal slippe å ta denne belastningen alene.

Sak 5 Ketil Isaksen og Frank Anthun om arbeidstidsreglement for forskerne

Kjetil Isaksen orienterte om problemstillinger rundt ATR for forskere ansatt ved meteorologisk institutt. Det ble fokusert på tre hovedproblemstillinger:

 1. Avspasering versus overtid
 2. Tap av timer
 3. Forskjellige interne avtaler ved met.no

Forskningshverdagen styres delvis av tidsfrister for levering av søknader, prosjekter, artikler etc. Dette gir i perioder lange arbeidsdager. Hvordan skal plusstid føres?

Noen av forskerne ved met.no opplever press fra media (TV, radio, aviser). Disse henvendelsene skjer gjerne utenom kontortid. Mange holder også foredrag, det skjer òg gjerne utenom kontortid. I forbindelse med reiser hoper det seg opp ubesvarte henvendelser, disse besvarelsene gjøres ofte på fritid. For alle disse tilfellene mangler det føringer for hvordan arbeidet skal kompenseres. Forskerne etterlyser derfor tydeligere føringer.

Det ble debatt i plenum:

  • Registrering av arbeidstid/reisetid ble tatt opp, i dag brukes dette i varierende grad. Ikke alle skriver timer for oppdrag som skjer utenom arbeidstid.
  • Frank Anthun gjorde oppmerksom på at ekstern pålogging kan brukes, og at en dermed ikke trenger å være fysisk tilstede på met.no for å registrere arbeidstid.
  • Det ble også etterlyst systemer som registrerer formidlingstid.

Mange forskere får ikke tatt ut all plusstid som registreres (ved årsskiftet strykes alt over 45 timer plusstid). Det ble poengtert at dersom det gjentatte ganger strykes plusstid fra arbeidstakere så skal tiltak settes inn, for eksempel ekstra stillinger. Når forskerne lager virksomhetsplaner inneholder disse ofte 1,5-2 årsverk.

  • HTA §2.3.4 gir også mulighet for ekstra lønn (ekstraordinær arbeidsinnsats). Det må i så fall defineres i lønnspolitikken.
  • For pålagt ekstraarbeid skal det betales overtid, kan noe av det arbeidet som utføres karakteriseres som overrid? Dette må i så fall avklares med arbeidsgiver før overtiden utføres.
  • TV meteorologene få i dag kompensasjon for sine TV opptredener. Bør ikke det samme gjelde forskerne?

Det ble besluttet at det er et behov for kartlegging av overtid, plusstid og mørketall blant forskerne.

Det er mange ulike avtaler angående arbeidstid ved met.no. Vi trenger mer åpenhet rundt disse avtalene. Hjemmekontor og FoUs fleksitidsordningen ble tatt opp. Disse gir plusstid, med noen unntak. En kan ikke skrive plusstid etter kl 20 (FoU har unntak) og ikke på søndager.

Det ble besluttet å holde et eget møte om ATR for forskerne, med 1-2 representanter fra hver seksjon.

Frank Anthun orienterte litt mer generelt om ATR i universitets- og høgskolesektoren.

Fra 1993 gjaldt en særavtale om arbeidstid i universitets- og høgskolesektoren. I denne lå det ett prinsipp om at minst halvparten av tiden til de ansatte skulle gå til forskning (50/50 prinsippet). Denne avtalen falt bort i 2007.

Ny arbeidsmiljølov (1/1 -06) begrenset ekstraarbeid til 2,5 timer i uken, eller 117,5 timer i året (tidligere 300 timer).

Etter at særavtalen ble sagt opp jobber arbeidstakerne mer enn det de skal, men får ikke lengre betalt for det. Enkleste løsning på dette er å registrere arbeidstid, ellers får en ingen kompensering. Det trenges en objektiv undersøkelse av virkelig arbeidstid.

Det er uenighet rundt begrepet ”særlig uavhengig stilling”. Denne stillingstypen gir ikke krav på overtid. FF mener få i universitets- og høgskolesektoren faktisk har en slik type stilling.

Avtale om fleksitid (2009-2012)

Denne stiller krav til kontroll av arbeidstid. Kjernetiden er satt til 0900-1430, med maks 12 timers arbeid om dagen. Søndagsarbeid kan ikke føres, dette er problematisk for mange forskere. I løpet av året kan 24 dager avspaseres, disse kan taes ut sammenhengende, maksgrensen på 1 uke er tatt bort. Fleksitid kan ikke pålegges ut over ordinær arbeidstid.

Noen avklaringer gjort til slutt.

  • Den nye AML gjelder over alle avtaler inngått internt på instituttet.
  • Den nye opprykksstillingen til meteorologene bør kalles ”første statsmeteorolog”, dette for å gjøre den enklere å selge inn.

Sak 6 Norsk Meteorologiforening-gruppen (NMF-gruppen) presenterer sitt arbeid

I NMF-arbeidsutvalg sitter Ketil Isaksen (styret), Svein Håvard Djupvik (VV),

Hans Olav Hygen (NMF-web red.), Matthias Mohr (EMS-kontakt)

& Sevim Müller (VNN).

Mandat til å dele lokallaget og NMF

Vedtatt på årsmøtet på Svalbard 4.-5. februar 2009

Det trengs et bedre beslutningsgrunnlag for deling.

Det opprettes et arbeidsutvalg, med følgende mandat:

Lage forslag til formålsparagraf.

Lage forslag til strategi.

Lage forslag til arbeidsprogram.

Lage forslag til vedtekter.

Forslag til organisasjonsstruktur.

Kartlegge og beskrive:

forholdet til lokallagsstyret ved met.no;

forholdet til årsmøtet;

forholdet til Forskerforbundet;

forholdet til andre medlemsforeninger.

Arbeidsutvalget skal også høste erfaringer og finne ut hva som er et realistisk aktivitetsnivå for et fremtidig styre og foreningen forøvrig.

Årsmøtet diskuterte hva slags plass og rolle NMF skulle ha:

Ikke aktuelt å løsrive den fra Forskerforbundet

Ikke å ta kontingent.

Rekruttering til meteorologifaget viktig.

NMF bør satse på økt formidling til samfunnet om at forskning og værvarsling er viktig.

NMF skal ikke drive type 'Metlex' - informasjon, men konsentrere seg om skoleprosjekt og formidling til barn og unge. Formålet må være å øke interessen og fremme faget

Fagpolitiske foreninger i FF Fra landsrådet

FF sentralt skal gjennomføre en vurdering av behovet for fagpolitiske foreninger innen 2010. Dette skal gjennomføres på følgende måte:

De fagpolitiske foreningene skal i løpet av 2009 foreta en skriftlig egenvurdering av sin egen identitet, funksjon og fremtidige organisasjonstilknytning i FF på bakgrunn av vedtektene.

FF sentralt tar en gjennomgang av dagens retningslinjer for FFs fagpolitiske foreninger, med spesiell vekt på at foreningene skal være en ressurs- og kompetansebase for FF innenfor sitt fagområde. Videre at foreningene har en svært viktig rolle for FF når det gjelder rekruttering av både nye medlemmer og tillitsvalgte og opprettholdelse av faglig identitet.

FFs hovedstyre må i nær dialog med de fagpolitiske foreningene vurdere om foreningene fungerer i tråd med retningslinjene, og den viktige rekrutteringsrollen som er fremhevet i forrige punkt.

FF sentralt foretar en gjennomgang av de fagpolitiske foreningenes driftsgrunnlag.

FF sentralt skal sluttføre de nevnte vurderingene omkring behovet for de fagpolitiske foreningene i løpet av neste Representantskapsperiode.

Skille regnskapene NMF - lokallaget

På årsmøtet i lokallaget ved met.no ble det vedtatt at styret fikk i oppgave å skille regnskapene til NMF og lokallaget fra 2010. Arbeidet med dette skulle skje i 2009, hvor man må avtale en brøk for fordeling av kapitalen mellom NMF og lokallaget.

Nye vedtekter sentralt i FF vil innvirke på vårt arbeid med å skille økonomi og regnskap mellom lokallaget ved met.no og NMF.

Vi får hvert år tilført fra innbetalt kontingent et visst beløp pr medlem, som summerer seg opp til et beløp pr år (ca 135 000 kr i 2008). Pengene går til lokallagets aktivitet.

Vi får då i regnskapet et positivt eller negativt resultat når året er omme. Vi har stort sett hatt overskudd hvert år.

Det er 3 år mellom hver generalforsamling i Forskarforbundet. I løpet av disse tre årene kan et lokallag opparbeide seg et akkumulert overskudd. Dersom summen av overskuddene i disse tre årene, overstiger det vi fikk tilbakeført siste året, skal det overstigende betales tilbake til FF.

Utfordringen for oss er at vi har en sparekonto som har gitt store renteinntekter, inntekter som har gått inn i regnskapet vårt.

Spørsmålet er da om vi skal regne akkumulert overskudd med eller uten disse renteinntektene.

For oppsplitting er en mulighet å ta utgangspunkt i at lokallaget får tilførte midler for 2008 + 2009; resten overføres til NMF.

Dette må godkjennes av Forskerforbundet sentralt.

Fra representantskapsmøtet sentralt

På Representantskapsmøtet i FF i Oslo 12. -13. oktober ble følgende vedtatt vedr Fagpolitiske foreninger:

På grunn av innstramminger i lovverket må Forskerforbundet endre rutinene for behandling av regnskapene fra lokallagene. Hovedstyret overtar regnskap og kontroll over midler som tilføres lokallagene fra Hovedstyret. Store lokallag kan etter avtale håndtere regnskapene selv.

For de fagpolitiske foreningene vil de samme reglene gjelde her som for lokallagene àDe fagpolitiske foreningenes økonomi inngår i Forskerforbundets samlede økonomi

F.o.m. 01.01.2011 fører Forskerforbundet sentralt regnskap på vegne av foreningene.

Foreløpige forslag fra NMF’s arbeidsutvalg

Formålsparagraf

NMF bør være en utadvendt forening som fremmer fagområdene innen meteorologi og klima, samt forskning innenfor disse.

Medlemmene skal ikke begrenses av en yrkesgruppe, men av interessen for faget.

Dette burde også gjenspeiles i navnet. Vi foreslår å skifte navn til Norsk Meteorologiforening

Strategi og arbeidsprogram:

Rekruttering til fagområdene innen meteorologi og klima

Skoleprosjekter og formidling til barn og unge, inkl skriving av barnebok

Utdeling av stipendmidler

Deltagelse på EMS-møter

Være aktive i fag- og forskningspolitiske fora

Drift av websider

Formidling til samfunnet

Flere av punktene er allerede eksisterende i NMF, men bør også utføres mer konsekvent.

Totalt sett er NMF alt for usynlige i dag.

Målet er ikke å bli størst blant andre foreninger, men samle de med felles interesser.

Forslag til endringer:

Foredrag, for eksempel 3-4 ganger pr år:

          a) rettet mot "egne" folk --> faglig avansert
          b) rettet mot "vanlig" folk --> populærvitenskaplig
          Foredragene bør holdes offentlige steder bl.a. på skoler/universiteter/kulturhus etc.

Organisering av forsjellige slags konkurranser (spørrekonkurranser, værtipping,…)

Samarbeid med yr for å offentliggjøre konkurransene?

Aktivitetene bør være spredt over hele landet og bør etterfølges av sosiale sammenkomster.

Forslag til vedtektsendringer:

§2 Medlemskap: … OG alle som er faglig interesserte

§4 Organer / Årsmøte: avsnittet “Årsmøtet består av …” bør endres slik at det er mer uavhengig av met.no. Akkurat hvem som skal være representanter må vi tenke litt over.

§5 Bruk av midler: legge til “utadrettet arbeid” el. . Vi må ha penger til å organisere foredrag, sosiale sammenkomster etc.

Forholdet til andre foreninger:

Det finnes flere “konkurrerende” foreninger, f.eks. Norsk Geofysisk Forening (NGF), Oslo geofysikeres forening (OGF) og Bergens geofysikeres forening som er av samme størrelsesorden som NMF.

For OGF har ca 11% av foredragene hatt meteorologi som tema - 16% av foredragsholderne var fra met.no.

Felles møter med for eksempel NGF eller OGF?

Stort potensial, eks: Studentseminaret med tema innen meteorologi og oseanografi i Bergen

 12. oktober samlet 37 studenter.

Sak 7 Forskningsstrategi på met.no

Kjetil Isaksen innledet.

- Henviste til uttalelse fra FF ved met.no årsmøte 2009 om at Ff ved met.no bør utarbeide en egen forskningspolitikk.

- Det bør bli lettere (ikke faglig, selvsagt) å ta doktorgrad ved met.no. Instituttet kan f.eks. mer aktivt knytte til seg doktorgradsstudenter. Bedre tilrettelegging for ansatte ved met.no som ønsker å ta en doktorgrad, i større grad ta inn doktorgradsstudenter til prosjekter.

- Den operasjonelle forskningen ved met.no bør synliggjøres mer.

- Fokusere på kunnskapsfremmende forskning, og ikke så mye på rutinepreget oppdragsforskning. Det siste kan i større grad settes bort til den operasjonelle delen av met.no

- Innenfor forskning bør det i større grad bli gitt muligheter for (betalt) overtid, og det må etableres ryddigere grenselinjer for slikt enn det er i dag.

- Det er behov for økt samarbeid på tvers av divisjonene.

- Vi må bli mer bevisste overfor hva vi driver med.

Momenter fra påfølgende diskusjon:

- Styret i FF ved met.no besøke CIENS og medlemmene ved FoU. (Planlegges i desember).

- Hvorfor skal forskerne ved met.no nødvendigvis være organisert i FF og ikke i Tekna?

- Saker som angår varslingsmeteorologene krever en forholdsvis stor del av foreningens ressurser. Hva har FF gjort for forskerne ved met.no de siste årene?

- Forskerne står for over halve medlemsmassen i FF ved met.no - har de nok innflytelse i foreningen?

- Er forskerne for lite aktive i forhold til FF? Her konkluderte diskusjonen med JA, og det ble vist forskerdeltakelsen på herværende kurs (1 forsker).

- Bør met.no ha et veiledningsprogram for de som ønsker å søke om opprykk til 1183 Forsker med professorkompetanse?

Sak 8 Egne saker

Det ble fremmet forslag om at neste kurs burde dreie seg om forhandlingsteknikk. Et lokalt kurs med eksterne bidragsytere. Samtidig arrangerer Forskerforbundet slike kurs årlig. Forslaget ble tatt til etterretning.

Forslag om at Forskerforbundet ved met.no burde ha en fast, intern forhandlingsdelegasjon, med rådgivere/bisittere, samt ha Forskerforbundet sentralt standby.

Det ble stilt spørsmål om vi skal føre 2.3.4 – forhandlinger for noen i år.

For TV-meteorologene burde B-trinnet gått ett trinn opp, evt. overført i sin helhet til A-tabellen. Det siste har vært lite akseptert av met.div. ledelsen. En økning av B-trinnet er ønsket siden B-tabellen ikke blir indeksjustert og har da et helt klart etterslep. Lokallaget har påpekt dette, men til liten nytte. Styret blir oppfordret til å ta saken. Konklusjon: styret tar saken.

Proff gir merarbeid uten at det er tilført ressurser. Dette gir uforholdsmessig stor arbeidsbelastning på turnuspersonellet. I Tromsø har de tatt saken til verneombudet, og det behandles for tiden videre der. I Bergen er det store problemer med å få justert arbeidsbelastningen. Dette gjelder også med tanke på fordeling av arbeidsoppgavene mellom de forskjellige vaktene. Konklusjon: Bergen tar kontakt med sitt lokale verneombud, hvor det blir argumentert med for stor arbeidsbelastning og for dårlig kvalitet på produktene. I Oslo er det bedre. Der er det en egen modellmeteorolog på formiddag og kveld. Et forslag er at konsulentene tar mer av arbeidsbelastningen i Bergen.

Den overordnede målsetningen er at Proff skal over tid bli så effektivt at det frigjøres ressurser.

Inntil videre gir innføringen av Proff ytterligere brudd på Arbeidsmiljøloven.

Det ble ikke tatt noen endelig stilling til Proff 2 dokumentet på kurset.

Det erkjennes at det er problematisk at Proff er et eget prosjekt, som går utenom IDF-møtene.

Det ble påpekt at ansettelser bør skje raskere enn i dag, særlig med tanke på vikarer i forbindelse med permisjoner. Privat sektor har betydelig kortere ansettelsestid enn oss.

Det ble kommentert at ledelsen mener met.no skal rette seg etter samfunnets behov uansett hvilken innvirkning dette har på kvaliteten på våre produkter og våre arbeidsoppgaver. Dette er hovedverneombudet sterkt uening i.

Det ble diskutert hvorvidt ledelsen trenger å utvides. Slik planen er i dag skal ledelsen i hver region utvides med en 50% stilling. Denne blir mest sannsynlig hentet fra turnuspersonellet, og medfører en ytterligere svekking av en allerede presset turnustjeneste. Det ble fremmet forslag om at den nye personen i ledelsen kunne ha en større turnusandel enn 50% i starten, for å avhjelpe turnustjenesten. Det er generell skepsis til raske gjennomføringer av endringer som dette uten at også turnusen ivaretas. Konklusjon: vi er positive til styrking av ledelsesapparatet, men kritisk til intern rekruttering hvis dette ikke medfører nyansettelser i turnus.

Arbeidstidsreglementet

Klubbene arrangerer møter/kurs for sine medlemmer, etter at registrering av brudd på arbeidsmiljøloven er ferdigstilt (1. des) og helst før jul .

Styret sørger for HTA-samarbeid med ledelsen, fortrinnsvis med eksterne bidragsytere.

Avvik fra Arbeidsmiljøloven registreres i hver region. Perioden som skal ses på i første omgang er mai-oktober inneværende år. Håkon Mjelstad har ansvar over registrering på VA, Tone Thaule på VV og Ane Fors på VNN. Frist 1. desember.

Styret ber met.div. om å gjøre en bemanningsbehovsanalyse ut ifra dagens arbeidssituasjon.

Vi ønsker til syvende og sist en lovlig turnus, men med en viss fleksibilitet, brukbar kompensasjon og ikke minst forutsigbarhet!

Styret sørger for møte med forskerseksjonene for å kartlegge omfanget av plusstid/overtid blant forskere.

Styret sørger også for medlemsmøte for forskere før jul (men etter at omfanget av plusstid/overtid er registrert).

23. oktober 2009

Referat fra styremøte FFs lokallag ved met.no 23. oktober 2009, Hurtigruten

Tilstede

Espen, Ketil, Terje, Kristine, Anders (referent)

Sak 1 Godkjenning av referat.

Referatet fra forrige styremøte ble godkjent.

Sak 2 OU-midler til våren

15.november er frist for å søke OU-midler til våren.

Styret bestemte seg for å søke midler, Espen og Ketil tar seg av søknaden. Det vil denne gangen bli fokus på saker som angår forskere. Mulige tema er arbeidstidsreglement for forskerne, og forskningsstrategi ved met.no. Av deltagere er det realistisk å invitere minst en person fra hver seksjon på FoU og Klima. Ketil samarbeider med Jørn for å finne kandidater i Oslo, Kristine tar seg av saken i Bergen. Personer fra disse miljøene bør drive frem det faglige opplegget for kurset. Forhandlingsleder Frank Anthun fra Forskerforbundet kan være aktuell å invitere.

Vi tar utgangspunkt i å arrangere kurset på Finse i starten av mars, for eksempel 14. og 15. Ketil sjekker pris på hotell og tog, til bruk i søknaden.

Sak 3 Styrehonorar

Jørn har fungert for Ingunn i styret i 2009, og skal ha honorar. Spørsmålet er om Ingunn, som har vært ute i permisjon, også skal ha honorar. Espen sjekker dette med Forskerforbundet sentralt.

Sak 4 NMF

Status for NMF-gruppen ble gjennomgått på OU-kurset. Se referat derfra.

Sak 5 Møte med fagpolitiske foreninger

Møtet som skulle vært med de fagpolitiske foreningene i FF 8. oktober ble avlyst.

Sak 6 Fungeringstillegg

Det har ikke skjedd noe mer i denne saken siden sist møte.

Sak 7 Navn til tilsettingsrådet

Ingunn har skaffet to nye medlemmer til tilsettingsrådet fra FoU:

Øyvind Seland og Ana Carrasco.

Sak 8 Julegaver

Julegave er bestemt, Kristine bestiller. Sett av plass under juletreet!

Sak 9 IDF-saker (sak 4)

Styret er positiv til ny seksjon for samfunnskontakt og formidling i Metdiv. Samtidig er vi bekymret for den ekstra belastningen det vil bli på personellet å miste en halv operativ stilling, som en ny seksjonslederstilling vil medføre.

Sak 10 Neste styremøte og forskermøte Vi planlegger neste styremøte på Ciens 17. November. Samme dag er det ønskelig med forskermøte med et utvalg av forskere fra de ulike seksjonene, for eksempel de samme personene som kan bli med på OU-kurs til våren. På dette møtet håper vi å få innspill til en spørreundersøkelse blant medlemmene som er forskere, om arbeidssituasjonen/arbeidstidsreglement. Trolig kan Forskerforbundet sentralt lage en slik spørreundersøkelse for oss (digital og anonym).

Sak 11 Ny vara til styret

Nå som Ingunn er ute av styret og Jørn inne, trenger vi en ny vara for Jørn på FoU. Ketil og Jørn samarbeider om å finne denne personen.

En mulig sak for neste årsmøte er om styret er godt nok sammensatt. Trengs flere forskere i styret for å gjenspeile medlemsmassen?

Sak 12 Oppfølgende saker

 1.  IFMS i Atlanta. Vi vurder å sende 2 personer til møtet likevel. Kristine sjekker opp hvem som kan være aktuell å sende, hvis fristen for påmelding ikke er gått ut.
 2.  Kristine tar kontakt med de andre foreningene for å informere om at vi vil jobbe for å følge den nye arbeidsmiljøloven.

12 oktober 2009

REFERAT Representantskapsmøtet Forskerforbundet

Sted : Hotell Bristol, Oslo

Dato : 12/10 kl 1000- 13.10 kl. 1800

Fra Forskerforbundet ved met.no: Ketil Isaksen, Terje Allsvik Walløe, Kristine Gjesdal

På representantskapsmøte deltok ca 250 tillitsvalgte fra Forskerforbundets lokallag i hele landet. Lokallaget ved met.no har 4 delegater, men en meldte forfall så vi var 3 personer som deltok.

Saker

Konstituering

Hvordan møter vi Soria Moria II

Situasjonen for Forskerforbundet, forskning og høyere utdanning

Hovedstyrets beretning for perioden

Vedtektsendringer

Forskerforbundets lønnspolitiske strategi

Arbeidsprogram for perioden 2010-2012

Regnskap 2006-2008

Valg: http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/2009/Bjarne-Hodne-gjenvalgt-som-leder-i-Forskerforbundet/

Av interesse for vårt lokallag var blant annet:

Intern interesseorganisasjon for instituttsektoren.

Det startes opp en egen interessegruppe for instituttsektoren innad i Forskerforbundet. Første møte planlegges i januar 2010.

Forskerforbundet har totalt nesten 18000 medlemmer, de offentlige instituttene har ca 1500 medlemmer og de private ca 1000. Til sammen utgjør instituttsektoren ca 1/7 av forskerforbundets medlemmer.

De private og offentlige instituttene har problemområder som er forskjellig fra universitet og høyskole sektoren. Meningen er at vi skal finne ut hva som er felles og jobbe sammen for dette innad i Forskerforbundet.

Lønnspolitisk strategi.

Lønnspolitikken ble diskutert lenge og vel. Det var enighet om at forbundet ikke har vært tøff nok i virkemidlene hittil. Det blir kanskje litt sterkere virkemidler til vårens oppgjør.

Gruppen høyskolelektorer blir sannsynligvis prioritert ved vårens oppgjør. De er på samme lønnsramme som statsmeteorolog gruppen på met.no.

Regnskap og kontingent.

Regnskapet for de siste tre årene viser gode overskudd. Dette legges til sikringsfondet som brukes i en eventuell streik.

På grunn av minimale lønnstillegg ble det bestemt at kontingenten ikke skal økes i 2010. I 2011 og 2012 økes kontingenten med Statistisk sentralbyrå sin prognose for konsumpris indeksen.

Lokallags regnskap: På grunn av innstramminger i lovverket må Forskerforbundet endre rutinene for behandling av regnskapene fra lokallagene. Hovedstyret overtar regnskap og kontroll over midler som tilføres lokallagene fra Hovedstyret. (Store lokallag kan etter avtale håndtere regnskapene selv).

Vedtektsendringer.

Landsrådet holdes en gang i året (før 2).

Vårt lokallag har en representant på Landsrådet fra valgkretsen Institutt – offentlig (til sammen 6 representanter fra denne kretsen) Totalt deltar 45 representanter på Landsrådet.

Fagpolitiske foreninger

Når det gjelder regnskap vil det samme gjelde her som for lokallagene.

Vedtak: De fagpolitiske foreningenes økonomi inngår i Forskerforbundets samlede økonomi og fom 1.1.2011 fører Forskerforbundet sentralt regnskap på vegne av foreningene.

Dette vil innvirke på vårt arbeid med å utrede skille i økonomi/regnskap mellom lokallaget ved met.no og Norsk Meteorolog Forening (vår fagpolitiske forening)


29 september 2009

Referat Grunnopplæring for nye tillitsvalgte , trinn II

29/9 – 1/10 deltok Tone C. Thaule og Kristine Gjesdal i grunnopplæringskurset trinn 2.

Kurset besto av følgende deler:

Praktisk arbeid i lokallaget

Rekruttering, økonomi, medlemspleie m.m.

Omstilling

Avtaler, rettigheter den enkelte ansatte har i omstillingsprosesser. Problemstillinger som kan oppstå under en omstillingsprosess.

Kommentarer:

Omstilling er et eget begrep i staten siden 1992. I Hovedavtalen, vedlegg 2: Intensjonserklæring om om omstilling.

I omstillingsavtalen bør det klargjøres om det er behov for nedbemanning.

Regelverk som Hovedavtalen (verktøy for medbestemmelse) og Tjenestemannsloven (stillingsvern, ventelønn og lignende) setter rammer for arbeidsgivers styringsrett.

Eks Hovedavtalen §5.2.1 Personalpolitikk ved omstillings prosesser- siste avsnitt.

Dokumenter uenighet.

Kriterier for utvelgelse ved oppsigelse – kompetanse, sosiale forhold, ansiennitet. Arbeidsgiver bør lage listen over overtallige, men organisasjonene kan kvalitetssikre den.

Omstillingsutvalg: Ankemulighet for overtallige. Forskerforbundet mener at fagforeningsrepresentanter ikke skal delta her fordi de ikke kjenner hele virksomheten godt nok, ikke har nok tid/kompetanse, person nivå er arbeidsgivers ansvar.

Individuelle rettigheter: Kan ikke endre grunnpreget i en stilling.

Fristilling. Betyr at prosessen snues fra en overtallighets situasjon til en tilsettings situasjon. Dette gir de ansatte mye færre rettigheter.

Ventelønn betales av den enkelte virksomhet.

Forskerforbundets lønnspolitikk

Gjennomgang av Forskerforbundets lønnspolitikk og forbundets arbeid i sentrale forhandlingsutvalg.

Kommentarer:

Forskerforbundets lønnspolitikk skal revideres på representantskapsmøte 12-13 oktober. 2009. Lokallagene bør ha en egen lønnspolitikk, tilpasset lokale forhold.

Prioriteringer i forhold til sentral og lokal lønnspolitikk må utarbeides i forkant.

Det er nesten ingen lønnsforskjell mellom kvinner og menn blant Forskerforbundet sine medlemmer med 5 eller flere års utdanning. (3 år + 10%, 4 år 7%).

Forskerforbundets medlemmer har gjort det bra i de siste sentrale lønnsoppgjørene, men problemet er glidning[1]. Vår sektor har liten lønnsglidning.

Folk bytter sjelden jobb etter at de har fått fast ansettelse . Det er derfor lite forhandlinger om lønn i slike sammenhenger.

Våre grupper ’taper’ 3% i forhold til gjennomsnittet i staten når det gjelder lønnsutvikling de siste 5 år.

Det er viktig å få arbeidsgiver til å legge penger i potten ved lokale lønnsoppgjør.

Lønnsforhandlinger i praksis

Overordnet lovverk samt bestemmelser i hovedtariffavtalen

Kommentarer:

Lønnsoppgjøret for perioden 1995-2005 sammenlignet med 2008: generelle tillegg: 63 → 65%, justeringer: 26 → 16%, lokale: 11 → 19%,

Uorganiserte. Hvordan fremmer de uorganiserte sine lønnskrav? Hvis de fremmer dem direkte til sine ledere – da bør alle kunne gjøre dette. Ellers kan de uorganiserte bli forfordelt.

Før lokale lønnsforhandlinger holdes et forberedende møte hvor man blant annet blir enige om hvilken statistikk som skal legges til grunn for forhandlingene.

Hvor ofte revideres den lokale lønnspolitikken? Den må utvikles i takt med virksomhetens behov. Hva er viktig å vektlegge for met.no?

2.3.3 forhandlinger er statlig avsatte midler

2.34 og 2.3.8 er penger fra virksomhetens budsjett

Kriterier for lønnsforhandlinger som er knyttet til personvurderinger bør være objektive og målbare.

Arbeidsgiver kan sette av egne midler til lokale lønnsforhandlinger. Dette taes opp i det forberedende møte. Arbeidsgiver bør ikke sette krav til hvordan slike midler skal brukes. Det er dårlig folkeskikk og undergraver HA intensjon om at arbeidsgiver og organisasjonene er likeverdige parter. Det skal forhandles om disse midlene.

Før lønnsforhandlingene må Forskerforbundet ved met.no finne ut hvem som er på lønnsramme og hvem som er på spenn av våre medlemmer. Er det noen 2.3.4 krav som kan holdes utenfor 2.3.3 potten?

Under forhandlingene: hvis tvil kontakt Forskerforbundet. Gi beskjed til Forskerforbundet i forkant av forhandlinger slik at de kan være klare.

Protokoll må undertegnes i møtet!.

Protokolltilførsler bør være klare på forhånd.

Protokollen er offentlig. Alle kan be om å få se den. Men datatilsynet sier den ikke kan publiseres elektronisk.

Forhandlingsteknikk

Innføring i forhandlingsverdenen, med praktisk gjennomgang av hvordan forhandlinger gjennomføres og tips til hvordan tillitsvalgte kan få bedre gjennomslag for egne krav. Lønnsforhandlinger – rollespill.

Kommentarer:

Det viktigste er å være godt forberedt.

Fokus på egne krav.

Prøve å få til mest mulig i forhold til egne prioriteringer.

Ikke dele hele potten i første forhandlingsrunde, 50-75-100? Avklares i formøte.

Forhandlingene bør foregå i plenum. Be heller om særmøter underveis.

Klargjør reservasjonspunkt (hva kan vi godta) og aspirasjonspunkt (hva håper vi å få) på forhånd.

Kan ha med bisittere som f eks kan hjelpe til med å regne underveis. Må avklares i forkant. Kan ofte sitte i samme rom, men ikke ved forhandlingsbordet.

Undertegne protokoll i møtet.

NTNU sin modell for lokale lønnsforhandlinger legges ut på Forskerforbundet sine hjemmesider,

Forskerforbundet som interesseorganisasjon

Innføring i Forskerforbundets forsknings- og utdanningspolitikk. Oversikt over hvordan Forskerforbundet arbeider for å få gjennomslag for egen politikk belyst ved aktuelle saker

Kommentarer:

Forskerforbundet har fokus må midlertidige stillinger. Hvordan er dette på met.no?

Tid til FoU hvordan er dette på met.no?

Lokalt tillitsvalgtarbeid i praksis

Hvordan etableres en god lønns- og personalpolitikk ved en virksomhet og hvordan bruke denne i de lokale lønnsforhandlinger. Videre vil det bli satt fokus på tillitsvalgtes rolle i institusjonspolitiske saker.

Kommentarer: Personalpolitikk har ofte en strategisk, overordnet del som arbeidsgiver fokuserer på. Den handlingsorienterte delen blir av og til nedprioritert. Pass på at begge deler komme med.

I arbeidet med å klargjøre roller og avsvar er det viktig å huske på at arbeidsgiver har ansvar for å løse konflikter.

Personalpolitiske planer bør inneholde kompetanseutviklingstiltak. Kan være kurs, forskningstermin.

Regler for permisjoner bør konkretiseres.

Medarbeidersamtaler kan også omhandle karriereplaner.

Det er et ansvar for de tillitsvalgte å passe på at det utøves en god personalpolitikk.

Lønnsforhandlinger:

Alle organisasjonene går sammen gjennom forslaget fra arbeidsgiver og stryker de uorganiserte. (arbeidsgiver kan overføre disse til 2.3.4 forhandlinger)

Alle som har vært ansatt mindre enn 18 mnd taes ut, bør oppfordres til 2.3.8 forhandlinger.

Før lokale lønnsforhandlinger bør vi vite hva som har gått til 2.3.4 forhandlinger siste år (og hvem som har fått hvor mye).

I forbindelse med IDF møter bør organisasjonene skrive egne referater.

[1] Glidning er den lønnsøkningen man tar med seg til neste år. Eks lønnsoppgjøret 2009: Rammen 4.4%, overheng 3.5% beregnet glidning 0.6%. Forhandlingsbeløp 0.3%. Overheng er differansen mellom lønn ved tidspunktet for lønnstillegg og lønn ve utgangen av året, består av lønnsoppgjør pr. 1 mai, justeringer pr. 1. juli og lokale oppgjør pr. 1/10.

Gjennomsnittslønnen i et år er lavere enn lønnen pr 31.12 og dette påvirker beregningsgrunnlaget i forkant av forhandlingene.

Glidning er forventningene om ukontrollert lønnstillegg og beregnes i forkant av de sentrale lønnsforhandlingene.


23 september 2009

REFERAT MØTE MELLOM METEOROLOGIDIREKTØR JENS SUNDE OG FORSKERFORBUNDET VED met.no

Sted : meteorologidirektørens kontor

Dato : 23.9 kl 1430-1615

Til stede : Jens Sunde, Espen Biseth Granan (FF), Anders Sivle (FF) og Kristine Gjesdal (FF)

Sak: Meteorologenes fremtidige rolle

Bakgrunn

Fra starten av Proff prosjektet i 2004 har en av målsetningene vært en effektivisering av varslingstjenesten. Mindre skriving og mer tid til annet arbeid. Dette effektiviseringsgevinsten kan ikke taes ut ennå. I dag opplever mange av meteorologene at vi har mye ”dobbeltarbeid” både Proff editering og varselskriving som før.

Svært mange av Forskerforbundets medlemmer i meteorolog gruppen oppfatter informasjonsdirektør, Heidi Lippestad sitt innlegg i siste utgave av Nimbus som en nedvurdering av meteorologenes arbeid med overvåking og varsling av været.

På styremøtet i Forskerforbundet ved met.no 28 august orienterte informasjonsdirektøren om bakgrunnen for innlegget og litt om sammenhengen med Proff 2. Her var mange konstruktive ideer til fremtidens meteorologrolle.

Styret i Forskerforbundet ved Meteorologisk Institutt hadde 23 september møte med meteorologidirektør Jens Sunde for å diskutere og få mer informasjon om disse sakene.

Informasjonsdirektørens innlegg i Nimbus.

Jens Sunde har et innlegg i neste nummer av Nimbus. Dette er et faktainnlegg om turnusarbeidet i værvarslingstjenesten. Hva koster hva og hvem betaler for det? Innlegget beskriver både statsoppdraget og eksternt finansierte oppgaver.

Innlegget er diskutert og utformet sammen med alle regionlederne. Det beskriver blant annet

hvor stor andel av turnustjenesten som kan knyttes til statsoppdraget, til flyværtjenesten og til andre brukerfinansierte tjenester (offshore turnus i Bergen, Statskraft i Oslo)

For 10 år siden var ulempevaktene (kveld/natt) i turnustjenesten tre ganger større enn i dag (flere Værtjenestekontor, flere ulempevakter på Salene). Dette viser at vi på met.no har fått til en betydelig effektivisering samtidig som belastingene i form av ulempevakter er blitt mindre totalt.

Det er flest ulempevakter i de brukerfinansierte tjenestene.

Det er et mål for met.no at ulempetjenesten ikke skal være større enn nødvendig.

Jens Sunde og met.div er enig med Heidi Lippestad at det er nødvendig og ønskelig med flere ressurser til arbeidet med formidling og samfunnskontakt. Meteorologidivisjonen (met.div) bør ha ansvaret for den faglige formidlingen. Opplæring i formidling blir viktig fremover.

Proff

I Proff ønsker man en balanse mellom det faglige og formidling. Det er ikke balanse slik det er nå, da må man ha flere modellmeteorologer. Årsaken til at det ikke er det, er at man valgte å fokusere på relativt få i starten, og å få disse opp på et høyt nok faglig nivå. På sikt kan man kanskje øke antall modellmeteorologer.

For å bedre kunne oppfylle met.no sin målsetning om økt satsing på formidling som er et av tre delmål i met.no sin Strategiplan. PROFF2 ser på hvordan dette kan gjøres.

Met.no sin ledelse ønsker blant annet å se på om endringer i arbeidstidsreglementet kan frigjøre arbeidstid til formidlingsarbeid. Slike tilpassinger vil bli gjort i samarbeid med organisasjonene gjennom IDF systemet.

Organisasjonsutvikling.

Nye seksjoner.

Det er planer om å opprette en ny seksjon for samfunnskontakt i hver av regionene.

I den nye organiseringen skal nestlederne ha ansvar for modellmeteorologene, kontakt med statsetater. Seksjon for samfunnskontakt og formidling skal ha ansvar for samfunnsmeteorologene, media (i Oslo NRK meteorologene, i Bergen offshore). Seksjon for flyvær består som i dag.

Stillingene er planlagt som 50% i turnus og 50% lederoppgaver. Opprettelse av de nye stillingene, innholdet og opplæringsplaner vil bli diskutert med foreningene i IDF møter.

Plassering av personalet i de ulike seksjonene skal i størst mulig grad skal basere seg på frivillighet og interesser. Her skal det samarbeides med organisasjonene

Ledelsen i met.div ønsker denne organisasjonsendringen gjennomført så raskt som mulig.

Styret ved Meteorologisk Institutt ønsker en diskusjon om strategi for met.no og Jens Sunde avventer i forhold til utfallet av denne diskusjonen.

Ny funksjon i stab: Ressursperson for samfunnskontakt

Staben må også oppgraderes med en ressursperson innen samfunnskontakt, en person som vil bli et sterkt bindeledd mellom meteorologidivisjonen og infoseksjonen.

.

Målet med organisasjonsendringen å gjøre met.no tydeligere. (Jfr. Proff2).

I utgangspunktet kan alle fortsatt jobbe med oppgaver fra flere seksjoner på vakt, mens det på kontorvakter skal bli mer spesialisering og faglig utvikling. Meteorologidirektørens intensjon er at meteorologenes arbeidstid skal bestå av minst 30 prosent kontorvakter. Det skal skje ved at man bruker mindre ressurser i turnus (noe av hensikten med Proff), men det oppnår man ikke i første omgang, man må påberegne noe tid.

Met.no sitt forhold til samfunnet

Økt fokus på samfunnskontakt og formidling er viktig av flere grunner, men den viktigst er at bedre informasjon om meteorologi fører til en bedre bruk av samfunnsressurser og er en verdiøkning for samfunnet.

Met.no ønsker en større slagkraft ut i samfunnet. Dette ansvaret legges ut i hver region slik at met.no kommer tett på befolkningen.

Modellen med tre regioner er viktig og Jens Sunde ønsker at den skal bestå. Det er også nyttig at vi etter hvert har fått et felles ”virtuellt” varslings senter.

Ressurser

Det blir ikke tilført mer ressurser. Det er likevel noen faktorer som kan bedre situasjonen:

- på litt sikt bruke frigjorte ressurser fra PROFF

- fylle alle stillingshjemler

- det tilsettes meteorologer for de konsulentene som slutter/går av med pensjon. Dette øker kompetansen i met.div.

Informasjon

Nimbus er ikke et godt nok forum til en diskusjon om meteorologenes fremtidige roller og arbeidsoppgaver. Bladet sendes i tillegg til alle ansatte - også til eksterne brukere og politiske myndigheter.

Diskusjonen om hvilken arbeidsoppgave de ansatte i Meteorologidivisjonen skal ha bør også foregå på andre arenaer.

Det planlegges derfor regionsvise møter i november for å orienter om met.div sine planer.

23. september 2009

Referat fra styremøte FFs lokallag ved met.no 23. september 2009, Oslo, kl 0930-1400.

Tilstede

Espen, Kristine, Anders (referent)

Sak 1 Godkjenning av referat.

Kommentar pkt 8: Espen kan ikke være med på representantskapsmøte, og vi spør Anne-Mette om hun kan tenkte seg å stille istedenfor.

Referatet fra forrige styremøte ble godkjent.

Sak 2 Vedlikehold av medlemsregister hos FF

Det jobbes videre med dette.

Vi skal i tillegg forsøke å bli flinkere til å dele ut brosjyremateriell til nyansatte.

Sak 3 Fungeringstillegg

Vi har fått en sak om etterbetaling av stedfortredergodtgjørelse fra et medlem. Spørsmålet er om dette kan ha tilbakevirkende kraft, siden saken strekker seg flere år tilbake i tid. Kristine skal undersøke hva som skjer i saken før hun eventuelt tar det videre.

Sak 4 OU-kurs

Høstens OU-kurs ble diskutert og et detaljert program ble satt opp, med saker, møteledere og referenter. De to hovedsakene er arbeidstidsreglement (både for turnusansatte og forskere) og eventuell utskillelse av den fagpolitiske foreningen - norsk meteorologforening. Det blir også tid til andre tema, en tur på broen og spasertur i Bodø. To gjesteforelesere skal være med første del av turen (forhandlingsledere FF og Politiforbundet). Vi må finne gaver til disse.

Sak 5 Julepresanger

Her kom ikke styret til enighet, saken må diskuteres videre når vi har mer informasjon om hva som er tilgjengelig.

Vi tar uansett opp bestilling på EMS kalender, og Espen hører med Sevim om hun kan være ansvarlig.

Sak 6 IMFS

Vi er invitert til første møte i IMFS – International Forum of Meteorological Societies i USA, januar 2010. Siden vi er inne i en fase der det vurderes å skille ut vår fagpolitiske forening – norsk meteorologforening (NMF) – avventer vi med å reise på dette møtet.

Sak 7 Formøte om fagpolitiske foreninger i FF

Det skal være møte mellom de fagpolitiske foreningene og hovedstyret i FF i forkant av representantskapsmøtet i oktober. De fagpolitiske foreningene skal vurderes, og Ketil ser om han har anledning til å stille på møtet.

Når det gjelder vår interne arbeidsgruppe som ser på NMF, der Ketil er med, så er de godt i gang med arbeidet sitt.

Sak 8 Styremøte i Tromsø og på Ciens

Styret bestemte for en stund tilbake å legge et styremøte til Tromsø før jul. Oktober går ikke, men vi håper å få det til i november eller desember.

Styret ønsker også å legge et styremøte til Ciens, gjerne før jul det også. Der kan vi komme bedre i kontakt med forskerne, og høre hvordan deres arbeidsforhold er.

Det kan også være aktuelt å bruke Questback til å lage en spørreundersøkelse for å finne nærmere ut av arbeidsforholdene og forskernes syn på arbeidstidsreglement.

Sak 9 Diverse

1. Professorkompetanse

Ingunn var innom på starten av møtet. Da nevnte hun at det er mulig å få

professorkompetanse som ansatt på Meteorologisk institutt, men den enkelte må i stor

grad finne ut selv hvordan man gjør dette i praksis. Kanskje kan det være aktuelt å få

med i en ny forskningspolitikk noe som gjør at det blir lettere å søke om dette.

2. Didaktikkforedrag

Ingunn nevnte at det tidligere var gitt aksept fra instituttet til å bruke arbeidstid på å

møte opp til didaktikkforedrag. Didaktikk er ”undervisningkunst”, og handler om

hvordan man best kan lære fra seg faget sitt. Det tidligere styret var i kontakt med en

person som har kompetanse i dette. Et slikt tiltak kan være aktuelt for mange, og for

eksempel legges til regionsamlinger o.l. Styret ser nærmere på saken.

3. Ingunn slutter, Jørn erstatter henne

Ingunn har fått seg ny jobb og går ut av styret. Inn kommer Jørn som er hennes vara fra FoU. Anders fortsetter som sekretær istedenfor Ingunn.


26. august 2009

Referat fra styremøte FFs lokallag ved met.no 26. august 2009, Oslo

Tilstede

Espen, Ketil, Ingunn (referent sak 6-12), Terje, Kristine, Anders (referent sak 1-5)

Sak 1 Godkjenning av referat.

Referatet fra forrige styremøte ble godkjent.

Sak 2 Vedlikehold av medlemsregister hos FF

Noen har gått gjennom listene for sine ansvarsområder, men ikke alle har fått gjort det enda.

Sak 3 Oppsummering av konfliktberedskap rutiner ved met.no

Konfliktberedskapen gikk bra i forbindelse med vårens (pensjons-)oppgjør, mye takket være at VNN hadde vært i samme situasjon året før og hadde rutinene i orden. Lite lekkasje om hvem som skulle tas ut, bra! Lokallaget tar sikte på å opprette en mappe i arkivet der skriftlig informasjon vedrørende konfliktberedskap samles.

Det er lokallaget (styret) som bestemmer hvilke medlemmer som skal unntas fra konflikt.

Sak 4 Rapport fra arbeidsgruppe om arbeidstidsreglement

Hittil har det vært holdt to møter, og det tredje møtet skal være 28.08. Alt bør sees i sammenheng; helgearbeid, opprykksstilling, oppsigelsestid av tjenesteplan, kompensasjonsordninger, k-vakter etc. I forhandling er det bra å kunne peke på hva andre grupper har i sine arbeidstidsreglement, for eksempel politiet og sykepleierne.

Det er avklart at Frank Anthun (forhandlingsleder Forskerforbundet) og Viktor Nilsen (forhandlingsleder Politiforbundet) skal være med første dagen av OU-kurset.

Ketil og Ingunn ser på forslag til arbeidstidsreglement for forskerne. Det er forskjellige regler for de ulike seksjonene, og delte meninger om det de har nå er bra eller ikke.

Vi tar sikte på at arbeidsgruppen lager et utkast til arbeidstidsreglement etter OU-kurset, som deretter sendes ut på høring. Videre hadde det vært bra om klubbene kunne holde medlemsmøte for å drøfte utkastet og gi tilbakemelding til lokallaget før jul, slik at saken kan tas opp i IDF tidlig på nyåret.

Sak 5 Informasjonsdirektøren sitt innspill om meteorologens arbeidstid

Heidi holdt en bra og informativ presentasjon som satte innlegget i Nimbus i et bedre lys. Hun er fullstendig klar over at utspillet hennes har gjort mange opprørt og sa det ikke var meningen at folk ikke skulle føle seg verdsatt. Men hun mener fortsatt bestemt at turnusen hindrer en del formidling, selv om det formidles i turnusarbeid også. Det er ikke nødvendigvis nattevaktene som er problemet, men slik systemet er nå får vi ikke utnyttet de rette folkene til de rette tingene i formidlingssammenheng. Hun har ingen god løsning på hånden hvordan det kan gjøres bedre. Vi må se fremover, og hun mener spesialisering i forhold til store brukergrupper (NVE, Jernbaneverket etc.) er veien å gå. Vi må gi brukerne mulighet til å bestemme innholdet i produktene de mottar, og samtidig gjøre oss mer uunnværlig i samfunnet (slik at vi står sterkere i tilfelle en regjering en dag ønsker å privatisere deler av instituttet, eller hvis EU en dag finner ut at hvert land ikke trenger hver sin værtjeneste).

Til slutt legger hun også til at hun skjønner de som ikke vil være alene på jobb, eller begynne kl 3 om natten, men det er heller ikke meningen. Det er også en styrke med dagens system at det alltid er noen som er tilgjengelig, og kan svare på det aller meste.

Lokallaget oppfordrer Meteorologidivisjonen til å invitere Heidi til VV/VNN/VA og holder presentasjonen der også.

Sak 6 NMF gruppen – status

Hovedutfordring med å splitte NMF fra lokallaget er fordelingen av økonomi. Antall medlemmer til NMF utenfra met.no øker. Ketil er leder for utvalget som skal se på splittelsen og inkaller til snarlig møte med klubbene. De som blir med i utvalget: Ketil, Svein Håvard, Hans-Olav, Matthias, +en fra Tromsø. De sjekker med Forskerforbundet sentralt om de har noe råd og erfaringer.

Sak 7 Høstens OU-kurs

Styret, vara og klubbene og arbeidsgruppene er invitert.

Terje sender ut en invitasjons-epost til alle og nevner også vilkårene for dekning av utgifter. Vi spør Jørn om han vil være med og orientere litt om sitt arbeid om innstillingsrådet og tilsettingsrådet. Frist til påmelding 15 september.

Sak 8 Representantskapsmøte i Forskerforbundet 12-13.okt.

Vi stiller med 4 representanter : Kristine, Terje, Ketil og Espen

Sak 9 Nye medlemmer til tilsettingsrådene

Vi trenger 2 nye medlemer til tilsettingsrådet fra FoU. Ingunn skal finne disse 2.

Sak 10 Invitasjon til seminar om regional statsforvaltning 21-22.okt.

Dette samfaller med OU-kurset og vi har derfor takket nei til invitasjonen.

Sak 11 EMS

Matthias Mohr drar til EMS-møtet i Toulouse som vår representant og han får dekt utgifter til dette.

Sak 12 Utarbeidelse av forskningspolitikk ved met.no

Oppfølging fra årsmøtet.

Ketil og Ingunn legger frem en første skisse over dette arbeidet til OU-kurset.


forskerforbundet/ref_samling_2009.txt · Last modified: 2011-03-11 10:13:40 by vegark