yr:sporsmal-og-svar

Differences

This shows you the differences between two versions of the page.

Link to this comparison view

Both sides previous revision Previous revision
Next revision
Previous revision
yr:sporsmal-og-svar [2013-09-23 09:34:32]
havardl [Temperatur]
yr:sporsmal-og-svar [2022-05-31 09:29:32] (current)
Line 247: Line 247:
 Takk for at du sa i fra! Takk for at du sa i fra!
  
 +**Følt temperatur** 
 +Se [[http://www.yr.no/nyheter/1.6451509]]
 ===== Nedbør ===== ===== Nedbør =====
  
Line 272: Line 273:
  
 **Vindvarsel** **Vindvarsel**
-Hold musen over vindpilene i tabellene, så får du opp vindstyrke i m/s. 
  
-Vindretning og vindstyrke er avhengige av svært lokale forholdDe meteorologiske modellene som ligger til grunn for varslene på yr.no vil i en del situasjoner gi for lave vindstyrker og gal vindretning. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre modelleneBåde ny forskning og kraftigere datamaskiner ventes å bidra til framtidige forbedringer!+Vindvarsling er vanskelig da det lokale pådrivet er så stort, og vi har en del utfordringer med å treffe riktig både i tid og romOg så er der også en brukermessig side ved det som man må huske på.  
 + 
 +Vind og vindvarsler er en utfordring, og på mange måtet ikke så lokale som antall tilgjengelige steder kan gi inntrykk av, særlig i "kompleks topografi". Du finner litt mer om hvordan varslene lages på http://om.yr.no/forklaring/slik-lagar-vi-varsla-pa-yr-no/ 
 + 
 +Som du vil se der beregnes været innenfor ruter et slags nettverk. Både værsymbol, vind og nedbør er ganske utjevnet, det samme gjelder terrenget. I praksis betyr dette at beregningsmodellen hos yr ikke kjenner eksakt til hvor høye fjellene er og hvor trange fjordene er. Den vet også lite om hvor nes og mindre øyer er, hvor vinden lokalt forsterkes eller dempes. I praksis betyr det at man må bruke en porsjon lokalkunnskap for å få det beste ut av varslene. Jeg antar at du allerede vet mye om hvilke vindretninger som gir sterk vind hos deg, og hvilke som som gir lite vind. 
 + 
 +Vind varierer altså svært mye lokalt, og er meget avhengig av terrenget. Skalaen på de lokale variasjonene er i en størrelsesorden ned til 100 m, mens været i våre datamodeller oppløses i en størrelsesorden på 4-8 km. Det gjør at mulighetene for å fange opp forsterkninger eller leeffekter av liten skala er minimalVindvarslene på yr må derfor betraktes mer som et slags "gjennomsnitt" og bør justeres manuelt etter lokal erfaring.  
 + 
 +På yr.no finner du i hovedsak punktvarsler. Denne varseltypen har visse begrensninger man må være klar over. 
 + 
 +1. Som nevnt varierer vinden mye både i tid og rom (pga lokalt pådriv), både horisontalt og vertikalt, sistnevnte er det lett å glemme. Et varsel for et spesifikt punkt er regnet ut for dette spesifikke punktet og vil ikke nødvendigvis være representativt for andre nærliggende steder f.eks i en såpass stor kommune/by som Bergen. Skal du på sjøen eller fjellet, må du bruke et varsel for et representativt punkt.  
 + 
 +2. Bruk time for time. I alle oversiktvarsler vil nødvendigvis detaljer kunne gå tapt.
  
-Hovedgrunnen til problemene er at modellene må ha en forenklet beskrivelse av terrenget og av fjorder og innsjøerDer det er svært lokal styring av vinden, vil modellene ikke kunne beskrive denne godt nokI tillegg gir denne forenklede beskrivelsen også en overdrevet bremsing av vinden komplisert terreng.+3Sammenlign med meteorologens "håndskrevne" varsel på sidenDette varselet vil typisk oppgi den sterkest forventede vindstyrke innenfor et område, ofte fylke, men sir lite om variasjon tid og rom. Særlig viktig dersom du skal bevege deg over et område, hvor puntkvarsel er lite hensiktsmessig.
  
-Vi anbefaler alle å lese meteorologens varsel i tillegg til å se på de grafiske varslene (symbolene)Ofte vil meteorologen vite når modellenes vindvarsler ikke er gode, og hun kan korrigere for dette i sitt varsel. Etterhvert som du får erfaring, vil du også selv kunne gjenkjenne værsituasjoner hvor vinden vil avvike fra varslene på yr.no for ditt sted.+4Vindstyrken som varsles på yr.no, nrk-tv, tv2 osv er en 10 minutters middelvindVindkastene kan bli betydelig sterkere. Se http://metlex.met.no/wiki/Vind
  
 +Vi  har nå på plass en ny kartløsning som inneholder en del grafiske produkter som forhåpenligvis gir en bedre oversikt over et område. Se yr.no/kart
  
 ===== Andre meteorologiske elementer ===== ===== Andre meteorologiske elementer =====
Line 302: Line 315:
 **Tordenvarsler** **Tordenvarsler**
  
-Lyn/torden er ikke direkte modellert i værmodeller. Imidlertid er de prosessene som skaper ladningsforskjellene som utløses, vertikale forflytninger av luftmasser, brukbart modellert. Men selv her er det stor usikkerhet fordi den romlige skalaen er liten. Eksempelvis er det mulig å varsle at det vil være bygeaktivitet i et område (kraftig vertikal bevegelse), men å forutsi hver enkelt byge eksakt er per idag tilnærmet umulig. Ved met.no varsles lyn ved at vi bruker et sett av ulike indikatorer som sier noe om hvor lett masse kan forflyttes vertikalt i atmosfæren, såkalte stabilitetsindikatorer. Noen av disse indikatorene sier også noe om fuktighetstilgangen. Når disse indikatorene overstiger visse verdier samtidig og det er nedbør i varslene varsler vi lyn.  +[[http://om.yr.no/2012/05/24/lyn-og-torden/]]
- +
-Hvordan Storm lager sine lyn/torden varsler vet jeg ikke og kan derfor ikke uttale meg om, men de bruker en annen modell enn de modellene vi bruker og mest sannsynlig et annet sett med indikatorer/terskelverdier, derfor også forskjellene.  +
- +
-På linken kan du lese mer om lyn/torden på [[yr: http://om.yr.no/2012/05/24/lyn-og-torden/]]+
  
 **Lyn og lynregistreringer:** **Lyn og lynregistreringer:**
Line 420: Line 429:
 Pt. har vi to muligheter for å hente ut historiske observasjoner (dvs observasjoner fram til i går): Pt. har vi to muligheter for å hente ut historiske observasjoner (dvs observasjoner fram til i går):
  
-1) Gå inn på yr.no og søk opp stedet du er interessert i, f.eks Bergen, gå inn på siden for stedet. Under fanen "oversikt" vil du nederst på siden finne 3 bokser med observasjoner fra de 3 nærmeste av våre målestasjoner. Hver av de er "utstyrt" med en mulighet for å klikke på "Mer statistikk fra XXX målestasjon"Klikk på den du måtte finne mest representativ for ditt sted. Du vil nå få opp en side med døgnlig statistikk for den aktuelle stasjonenStatistikken her er i en forenkla form, og du vil ikke kunne dele opp døgnetDette for å begrense datamengden som lastes til yr.no +1) Gå inn på yr.no og søk opp stedet du er interessert i, f.eks Bergen, gå inn på siden for stedet. I venstremenyen vil du finne et valg som heter "været som var"Når du klikker på denne vil tre nye muligheter dukke opp rett under1) detaljert - gir deg døgnverdier fra ca det siste halvannet året2) Datosøk - gir deg mulighet til å søke på været som var på spesifikke datoer 3) klima - klimainformasjon
 2) Den andre metoden er å ta i bruk eklima.met.no 2) Den andre metoden er å ta i bruk eklima.met.no
 Dette er en mer komplisert metode, og krever nok at du bruker litt tid på å sette deg inn i hvordan den fungerer. I tillegg må du registrere deg (gratis). Til gjengjeld får du tilgang til hele vår observasjonsdatabase, så lenge vi har observert. Vi jobber med å gjøre denne tjenesten mer brukervennlig. Dette er en mer komplisert metode, og krever nok at du bruker litt tid på å sette deg inn i hvordan den fungerer. I tillegg må du registrere deg (gratis). Til gjengjeld får du tilgang til hele vår observasjonsdatabase, så lenge vi har observert. Vi jobber med å gjøre denne tjenesten mer brukervennlig.
Line 435: Line 443:
  
 **Klimastatistikk utenfor Norge** **Klimastatistikk utenfor Norge**
-I dag har vi dessverre ikke statistikk utenfor Norges grenser. De ulike meteorlogiske instituttene sitter på sine klimadata. Vi håper at vi i framtiden også kan få dette inn på yr.no+I dag har vi dessverre begrenset statistikk utenfor Norges grenser. I mange land er observasjonsdata fortsatt kommersiell vare. Vi håper at vi i framtiden også kan få mer inn på yr.no, men i dag har vi ikke rettigheter til det. 
-Inntil vi får det til kan følgende sider brukes;+Følgende sider kan anbefales som supplement;
   * http://www.worldweather.org/index.htm   * http://www.worldweather.org/index.htm
   * http://no.allmetsat.com/klima/   * http://no.allmetsat.com/klima/
Line 447: Line 455:
  
  
-===== Tegnsetting ===== 
- 
-**Sider med æ/ø/å eller andre "særtegn" feiler** 
- 
-Hei, og takk for tilbakemeldinga! 
-Jeg vil gjette på at du bruker Internet Explorer 6? Det er en feil i denne nettleseren som gjør at noen av sidene på yr.no ikke fungerer. Vi har laget en egen løsning for IE6, for å lure oss rundt denne feilen. Om du klikker direkte på http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Lindås/Eidetræ/ bør 
-du få opp sida. 
-Ellers vil jeg på det sterkaste råde deg til å oppdatere til en nyere nettleser enn Internet Explorer 6 - denne er gammel og har relativt mange feil i seg. Prøv for eksempel www.microsoft.com/ie eller www.firefox.no. 
  
  
Line 491: Line 491:
 Dersom du har fått nettleseren innstilt på å slette cookies/informasjonkapsler regelmessig, vil denne informasjonen gå tapt og du vil starte igjen med blanke ark neste gang du besøker nettstedet. Det finnes og en mulighet for at nettleseren er innstilt på ikke å godta cookies i det hele tatt. Samme typen filter/sperrer kan finnes i antivirusprogramvare, brannmur (særlig hvis du sitter på en maskin i et større nettverk) og lignende. Dersom du har fått nettleseren innstilt på å slette cookies/informasjonkapsler regelmessig, vil denne informasjonen gå tapt og du vil starte igjen med blanke ark neste gang du besøker nettstedet. Det finnes og en mulighet for at nettleseren er innstilt på ikke å godta cookies i det hele tatt. Samme typen filter/sperrer kan finnes i antivirusprogramvare, brannmur (særlig hvis du sitter på en maskin i et større nettverk) og lignende.
  
-**Ikke oppdatert varsel** +**Fjerne steder i lista for Aktuelle Steder** 
- +Du kan klikke på stedet du vil fjerne, deretter på "Legg til mine steder" (gul stjerne til høyreKlikk deretter en gang til (samme sted) 
-Dersom du får gammelt varsel er jeg ganske sikker på at dette kommer av at nettleseren din er litt overivrig på å samle på gamle sider. +så det blir "Fjern fra mine steder".
-Prøv å trykke Ctrl+F5 for å tvinge maskina til å hente oppdaterte varsel. +
- +
-**Flere funksjoner** +
- +
-Det kan hende at vi kommer til å utvide "Mine steder"-funksjonen senere i år+
- +
-**Innloggingsmulighet** +
- +
-Vi kommer ikke til å lage innloggingsfunksjoner; rett og slett fordi det er ekstremt arbeidskrevende å svare på all eposten fra folk som har glemt passordene sine. +
- +
-**tips ved sider med gamle varsel** +
- +
--Prøv å trykke Ctrl+f5 når du står inne på "mine steder" +
- +
--Fjern alle informasjonskapsler i nettleseren (cookies) og legg deretter til stedene på nytt.+
  
 +For mer utfyllende og illustrativ forklaring, se; http://om.yr.no/sporsmal/mine-steder/ (ca midt på siden)
 ===== Radar ===== ===== Radar =====
  
 **Kontaktperson Meteorologisk institutt** **Kontaktperson Meteorologisk institutt**
  
-Trygve Aas, som tidligere har svart på radarrelaterte spørsmål gikk av med pensjon for en stund siden. Nå har Laila Sidselrud tatt over stillingen til Trygve Aas, så nå er det henne som blir kontaktperson for radarrelaterte spørsmål fra yr.no. epost: lailas@met.no+Laila Sidselrud epost: lailas@met.no
  
 **Bruk av radarprodukter** **Bruk av radarprodukter**
Line 526: Line 512:
 Utfordringen er større for mengde enn plassering. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med metodene som konverterer reflektere radarsignaler til nedbørsmengde. Ikke minst med tanke på at radaren ser oppover, blokkeres av fjell, etc. Mens det er nedbøren ved bakken som er av størst interesse.  Utfordringen er større for mengde enn plassering. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med metodene som konverterer reflektere radarsignaler til nedbørsmengde. Ikke minst med tanke på at radaren ser oppover, blokkeres av fjell, etc. Mens det er nedbøren ved bakken som er av størst interesse. 
  
-Så de postprosesserte resultatene vi fått har ikke vært imponerende, dessverre.+Så de postprosesserte resultatene vi fått så langt har ikke vært imponerende, dessverre.
  
-Kan hende vi burde invistert mer arbeid i dette. 
  
-På yr.no arbeider vi med en ny og bedre kartløsning slik at radaren kommer på forsiden og vises på samme måte som nedbørsprognosene. Forhåpentligvis vil dette være en forbedring i forhold til i dag.  
  
 2) Best mulig estimat av nåtilstanden. Værmodellene har som utgangspunkt et best mulig estimat av atmosfærens nåtilstand. Alle observasjoner kombineres til en fysisk og dynamisk konsistent beskrivelse av atmosfæren. Radarobservasjoner begynner nå bli en del av denne beregningen. Siden byger er kortlevede, vil nytten være størst ved hyppigere modellprognoser (med mot hver 1.-3. time mot hver 12. time på yr i dag). Pga den nevnte konsistensen vil også andre variable (vind, temperatur) også bli bedre varslet ved bruk av radarobservasjoner på denne måten. Vi jobber aktivt med dette.  2) Best mulig estimat av nåtilstanden. Værmodellene har som utgangspunkt et best mulig estimat av atmosfærens nåtilstand. Alle observasjoner kombineres til en fysisk og dynamisk konsistent beskrivelse av atmosfæren. Radarobservasjoner begynner nå bli en del av denne beregningen. Siden byger er kortlevede, vil nytten være størst ved hyppigere modellprognoser (med mot hver 1.-3. time mot hver 12. time på yr i dag). Pga den nevnte konsistensen vil også andre variable (vind, temperatur) også bli bedre varslet ved bruk av radarobservasjoner på denne måten. Vi jobber aktivt med dette. 
Line 544: Line 528:
  
 Ved spesielle atmosfæriske forhold kan radarstrålene avbøyes slik at de treffer bakken. Dette gir falske nedbørekko (duct/ducting). Et kjennetegn på falske ekko er at de flytter seg lite. Se [[http://www.theweatherprediction.com/habyhints/234/]] Ved spesielle atmosfæriske forhold kan radarstrålene avbøyes slik at de treffer bakken. Dette gir falske nedbørekko (duct/ducting). Et kjennetegn på falske ekko er at de flytter seg lite. Se [[http://www.theweatherprediction.com/habyhints/234/]]
- 
- 
-**Radarutbygging** 
- 
-Nå er det 8 radarer som er i drift, den siste ble bygd på Stat. Skal vi ha en noenlunde god dekning i landet må vi opp i 12 stykker. Vi er i gang med en radar på Varangerhalvøya. Deretter ønsker vi en radar på Helgeland og indre Østlandet.  
  
  
 **Radardata** **Radardata**
  
-Radardata for Norge som man ser på yr.no er fritt tilgjengelig, og kan hentes ned via api.met.no. Se dokumentasjon her: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2/documentation+Radardata for Norge som man ser på yr.no er fritt tilgjengelig, og kan hentes ned via api.met.no. Se dokumentasjon her: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.3/documentation.
- +
-Radardata er kun tilgjengelig som bilder(gif) og animasjon( animert gif).+
  
-Eks: +Radardata er kun tilgjengelig som bilder(gif) og animasjon(animert gif).
-Animasjon for Sør- Norge: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2?radarsite=south_norway;type=animation;width=460 +
-Liste over alle tilgjengelige radarbilder og animasjoner akkurat nå: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2/available+
  
 Husk også å lese generell dokumentasjon om vårt api her: http://api.met.no/weatherapi/documentation Husk også å lese generell dokumentasjon om vårt api her: http://api.met.no/weatherapi/documentation
Line 594: Line 569:
  
 ===== Langtidsvarsel/ sannsynlighetsvarsel ===== ===== Langtidsvarsel/ sannsynlighetsvarsel =====
-**Inkonsistens i tidsangivelser**+**Endring nedbørintervall i tidsangivelser**
  
-Vi er klar over at vi i det detaljerte langtidsvarselet 48 timer ut i perioden går fra å vise tidspunktet 00 06 til 01 - 07Dette er riktig tidsangivelse. Skulle vi vært helt nøyaktige burde dette også vist i presentasjonen på langtidsvarsel og sannsynlighetsvarsel, men vi har valgt ikke å endre dette for å unngå forvirring. For brukerne av værvarselet bør ikke denne tidsangivelsen ha så mye å si for planleggingen, siden det er noe fram i tid+Vi har prøvd å gjøre den første "oversiktsraden" for langtidsvarslet mer konsistent. Tidligere var det temperatur og vind for et klokkeslett, værsymbolet for perioden 14-20 og nedbør for 24 timerVi fikke en del klager på at dette ga mange rare varsler og erfaringen fra brukertester er at dette ofte ble misforstått og blandet sammen. Før sommeren gjorde vi et forsøkt å rydde opp litt slik at det blir mer konsistens.
  
-Grunnen til endringen er at vi går fra å vise værvarsel fra modellen Hirlam til EC.+Nedbøren i oversikten gjelder for perioden kl 14-20 (12-18 de første 2 dagene). Du må altså selv legge sammen nedbøren for de forskjellige periodene om du ønsker å se nedbørmengden for hele døgnet.
  
-Nytt langtidsvarsel vil nå komme ca10.15 norsk tid for termin 00, og ca00.15 for termin 12.+Denne forandringen har vi fått en del klager på, og er noe vi vil vurdere nærmereEr mulig det blir endringer/forbedringer over sommerenEn mulighet er at vi inkluderer en egen rad for døgnnedbør. 
 + 
 +Se også; 
 +http://www.yr.no/1.10970802 
 +http://om.yr.no/2013/06/11/hvor-sikre-er-langtidsvarslene-av-nedbor/
  
  
Line 614: Line 593:
  
 Har du innspill, noterer vi oss dette.  Har du innspill, noterer vi oss dette. 
- 
 ===== Bilder ===== ===== Bilder =====
  
Line 632: Line 610:
 **Eller** send de til Ingrid Våseth ingridv@met.no, Skriv om er besvart eller ikke **Eller** send de til Ingrid Våseth ingridv@met.no, Skriv om er besvart eller ikke
  
-===== Oppdateringer ===== 
- 
-**Oppdateringstidspunkter** 
- 
-//Symboler korttid:// 
- 
-06:15  
- 
-07:00 
- 
-13:30 
- 
-18:30 
- 
-19:30 
- 
-22:30  (NB! opsjonal for meteorologene, det vil si at det ikke nødvendigvis gjøres endringer i forhold til kl 19:00.) 
- 
-Pr. i dag får vi ikke helt til disse tidspunktene (bla pga av purge-problemer, mange ts2xml-maskiner og forsinkelser i sms - systemet til proff). Pga av caching hos NRK er det litt vanskelig å si når alle varsel på selve yr var oppdatert, men normalt maks 5 min etter dette.  
- 
-//Symboler langtid og sannsynlighetsvarsel:// 
-Normalt ca kl 11.20 og 23.30 
- 
-//Teksvarsel// 
-Vi legger ut alle tekstvarslene så fort som de er tilgjengelige på disk, med ett unntak. Nytt dag 
-2-varsel legges ikke ut før langtidsvarselet er utstedt på samme dag. Det vil si at på dagen så vil det gjerne være en time eller to hvor vi egentlig skulle ha lagt ut nytt dag 2-varsel, men gjør det ikke.  
- 
- 
-**Forsinket oppdateringstidspunkt** 
- 
-Varslene er ferdig regnet ut til kl 23:15. På grunn av den tekniske løsningen vi har valgt i dag, kan du oppleve at varselet allikevel ikke vises hos deg før 00.00. Ser du på varslet mellom kl 23.00 og 23.15, vil dette varselet lagres, og nytt blir ikke sendt ut før kl 00.00. Dersom du da i stedet ber om varselet for et sted i nærheten (gjerne da et mindre sted, som det er lite sjanse for at andre har vært inne på i dette tidsrommet, vil du kunne få varsel ut som ble oppdatert kl 23.15.)  
- 
-Dette er selvfølgelig ikke en varig løsning,og vi har dette som en oppgave vi skal løse i løpet av høsten. 
  
 ===== Diverse ===== ===== Diverse =====
Line 684: Line 629:
 **Gamle/historiske varsel** **Gamle/historiske varsel**
  
-Vi varsler aldri været bakover i tid. Vi lagrer varsel for en del utvalgte byer for at vi skal kunne kontrollere hvor godt varslene stemte, men alle andre varsel blir faktisk sletta. Vi lager rundt 1 terrabyte med varsel hver dag, og har ikke sjans til å ta vare på alt dette.+Vi lager rundt 1 terrabyte med varsel hver dag, og har ikke sjans til å ta vare på alt dette.
  
 Det du derimot kan få fra oss er observasjoner. En observasjon er en faktisk måling av hvordan været var (i motsetning til varsel, som er hvordan vi mener at det kommer til å bli). Du kan hente observasjonar fra alle målestasjonene våre (noen stasjoner har data tilbake til 1820) fra www.eklima.no. Det du derimot kan få fra oss er observasjoner. En observasjon er en faktisk måling av hvordan været var (i motsetning til varsel, som er hvordan vi mener at det kommer til å bli). Du kan hente observasjonar fra alle målestasjonene våre (noen stasjoner har data tilbake til 1820) fra www.eklima.no.
Line 718: Line 663:
 • SJEKK VARSLER SOM LEGGES INN PÅ WEB • SJEKK VARSLER SOM LEGGES INN PÅ WEB
  
-====== Kommer på yr.no 2011 ======+====== Kommer på yr.no 2014 ======
  
 **Planlagt utvikling** **Planlagt utvikling**
  
-Hav og kyst ut av beta. +???
- +
-[[https://dokit.met.no/kanarioyene/start|Kanariøyproblematikken]] +
- +
-[[https://dokit.met.no/lyn_sanns/start_sannsynlighet_for_lynnedslag|Lynnedslag]] +
- +
-[[https://dokit.met.no/postprosesseringvind/start_postprosessering_av_vind|Vind 2011]] +
- +
-[[https://dokit.met.no/yrgeoutv/verifikasjontemperatur/start|Verfikasjon ut på yr]] +
- +
- +
- +
-====== Redesign ====== +
- +
-**Hvor finner jeg snødybdene?** +
- +
-Du finner en boks for det under overskrifta "aktuelle varsel" på forsiden. Finnes også som valg i bunnmenyen når du klikker på "aktuelle varsel"+
- +
-**Hvor finner jeg hav og kyst** +
- +
-Hav/kyst har vært altfor lenge i beta-versjon og vi har et større utviklingsprosjekt gående vedrørende denne delen av yr. Håper å få det ut i løpet av sommeren. Lenkinga til hav/kyst fra det "vanlige yr" er ikke god i dag, og noe vi selvfølgelig kommer til å forbedre. Som en nødløsning ble det lagt inn en dårlig synlig funksjon under det animerte kartet på oversiktsiden. Med denne kommer du rett på som før. +
-Se http://www.yr.no/sted/Norge/M%C3%B8re_og_Romsdal/Molde/Molde/ (under det animerte kartet; "se kystvarsel for ..."+
- +
-Hav/kyst er også tilgjengelig fra framsiden, en egen boks under overskrifta "andre varsel", men da kommer du til hovedsiden for hav/kyst og ikke på punktet Molde. +
- +
-**Hvor finner jeg meteorologens værkart** +
- +
-Du finner det i bunnmenyen, lenke til meteorologens værkart kommer opp når du klikker på "aktuelle varsel"+
- +
-**Hvorfor er tekstvarselet fjerna** +
- +
-Det er tilgjengelig på sidene, men noen steder litt mer skjult. Under symbolvarslene vil du finne en lenke til "meteorlogens tekstvarsel". Når du klikker på denne, blir teksten synlig på siden. +
- +
-Vi kommer til å forandre på dette og gjøre tekstvarselet lettere tilgjengelig. Til nå sliter vi litt med å finne den ideelle kombinasjonen av tekst og symboler, men vi ser at oppsettet på langtidssidene fungerer bra og vi vil trolig gjøre om de andre sidene på samme måte. +
- +
-**Hvor finner jeg observasjoner og statistikk** +
- +
-Alt som tidligere lå på yr.no ligger der fortsatt, men vi har endret på navnevalgene da vi har opplevd at veldig mange brukere ikke finner det de er ute etter. Ordet "statistikk" er derfor endret til "været som var". Statistikk for det enkelte sted er fortsatt tilgjengelig som en egen fane i menyen til venstre, under overskrifta "været som var". I tillegg er det en samlemeny på bunnen av siden som inneholder alt om været bakover i tid. +
- +
-**Hvorfor endre GUIet?** +
- +
-Det var en del i GUI’et som ikke fungerte. Bl.a. viste våre brukertester og klikkanalyser dette. Dessuten var det nødvendig å skrive om mye av HTML og CSS’en, og da var det for oss naturlig å se på GUI’et samtidig. +
-Kan jo informere om at tidlige tester viser at sidene også går betydelig raskere etter omleggingen. Dette var også viktig for oss, selv om de fleste naturlig nok henger seg opp i GUI’et. +
- +
-**Hvorfor redesign?** +
- +
-Målet med redesignet av yr.no er å gjøre det visuelle uttrykket mer moderne og tidsriktig. Samtidig trenger yr.no en opprydding i interaksjonen for å fremheve de elementene som er viktig for både yr.no og brukerne våre. Selv om dagens design er gammelt og modent for utskiftning ønsker vi ikke å gjøre altfor store og drastiske endringer i første runde. Vi ser derfor for oss at dette er ett viktig steg 1 i en kontinuerlig iterasjonsprosess for å gjøre yr.no så brukervennlig som mulig. Se for øvrig http://nrkbeta.no/2010/10/05/slik-pusser-yr-no-opp-fasaden/ +
- +
- +
  
  
Line 833: Line 729:
  
  
 +====== Dokumentasjon ======
 +
 +[[https://dokit.met.no/yrgeoutv/start|Meteorologibeskrivelse yr.no]]
 +
 +[[http://metklim.met.no/algoritmer_p%C3%A5_yr|Algoritmer brukt på yr.no]]
 +
 +[[http://metklim.met.no/klima/yr/products|Observasjoner og klimadata på yr.no]]
  • yr/sporsmal-og-svar.1379928872.txt.gz
  • Last modified: 2022-05-31 09:23:37
  • (external edit)