Differences

This shows you the differences between two versions of the page.

--- yr:sporsmal-og-svar [2013-09-23 09:20:57]
havardl [Mobil-versjoner]
+++ yr:sporsmal-og-svar [2022-05-31 09:29:32] (current)
@@ Line 211: / Line 211: @@
 **Windows mobile-applikasjon**
-Ingen konkrete planer akkurat nå, men vi utelukker det ikke.
+Vi har i skrivende stund ingen planer om en egen app windows phone 8. Brukermassen er foreløpig for lav.
-Se [[http://store.ovi.com/content/83319?clickSource=homepage&pos=2]] og [[http://www.zimbio.com/Nokia/articles/ylvht55GejX/Cutehacks+apps+Android+Symbian]]
-Denne app'en for Nokia er utviklet til oss av Cutehacks. Du vil finne ut om din telefonmodell er kompatibel ved å gå inn på lenken til Ovi-store.
 ===== Hav og kyst =====
 **Flo/Fjære**
-Midt på siden finner du en egen boks for det vi har kalt "hav og kyst" (under overskrifta "Andre varsel"). Åpner du denne får du opp et kart hvor du kan klikke deg på ønsket posisjon for å få opp en grafisk framstilling av tidevannet på det valgte punktet. Det er og mulig å gå direkte fra et sted på kysten til hav/kyst-varselet for dette stedet. Under oversiktssiden finner du en lenke til kystvarselet under animasjonen som viser nedbør.
+Vi måtte dessverre fjerne deler av hav- og kyst tilbudet på grunn av en svakhet i havmodellene. Beklager dette!
+Inntil vi får det fikset er det beste alternativet, vel og merke for steder i Norge, www.sehavniva.no (som du også finner ved å velge "hav og kyst" og deretter "vannstand").
-Under linken “hav og kyst” finner du også en forenklet tidevannstabel, Vasstand, [[http://retro.met.no/cgi-bin/vannstand-tabell.cgi?havn=0&dag=1&mnd=4&dogn=1&referanse=0&side=1]]
+**Strømdata**
-Informasjonen presenteres som kurver og tall fra 18 utvalgte steder. På disse stedene har SKSK (Statens kartverk Sjøkartverket) observert vannstand i en årrekke og på bakgrunn av disse dataene beregnet tidevannet. Dette er et samarbeid mellom Kartverket og Meteorologisk institutt. Beregnet tidevann er tilgjengelig for hele året, og tar også med værets innvirkning de nærmeste døgnene.
+Vi har tre lag, eller gridkonfigurasjoner, som vises i samme kart under "Værkart" (http://www.yr.no/kart/ - Havstrømmer). Skille mellom dem kommer tydelig frem på kartet som heltrukne svarte rektangler. Den ytterste er 20 km gridkonfigurasjonen (20 km mellom informasjonspunktene). Den dekker hele Polhavet og Nordatlanteren ned til ca. 50 grader nord. Denne konfigurasjonen gir det lengste varselet frem i tid. Den mellomste er 4 km konfigurasjonen og dekker de Nordiske hav, Barentshavet og Nordsjøen inkludert. Aller innerst har vi 800 m konfigurasjonen som dekker norskekysten fra svenskegrensen til den russiske grense, men ikke Svalbard.
-SKSK utgir også tidspunkt og høyde for alle høy- og lavvann som en årlig publikasjon (Tidevannstabellen). På Sjøkartverkets sider kan du søke etter vannstandsdata for en periode på opptil 7 dager, for inneværende og de 3 siste årene. Legger ved linken: http://vannstand.statkart.no
+Antall strømpiler øker nå du zoomer inn, men zoomingen stopper før du kommer helt inn i alle kriker og kroker. Derfor får du ikke alle strømpilene i 800 m konfiurasjonen med.
-**Feil vannstand Sørlandet og Skagerak**
-Generelt er met.no's modeller som pr. idag varsler vannstand (kombinasjonen av tidevann og værets påvirkning) ikke særlig nøyaktige i Skagerrak og
-Oslofjorden. De er langt bedre når vi kommer over på Vestlandet og videre nordover. Den største feilkilden er tidevannet, og spesielt tidevannets
-fase, dvs. tidspunktet for høy og lavvann. Og når denne er gal blir det fort cm på enkelte tidspunkter og cm/s når det gjelder strømmen.
-På retro.met.no varslet vi total vannstand (tidevann pluss værets virkning) kun for noen få utvalgte steder svarende til Statens kartverk Sjø's primærhavner (et tyvetalls steder hvor de observerer vannstand).  Vi vet at tidevannet har feil fase, så for å korrigere for denne feilen gjør vi det slik på retro.met.no:
-  * 1. Først kjører vi havvarslingsmodellen med fullt pådrag, dvs. både tidevann og vær.
-  * 2. Deretter gjør vi en kjøring til hvor vi kun tar med tidevannspådrag.
-  * 3. Resultatet fra den siste trekker vi så fra den første, slik at vi sitter igjen med værets virkning.
-  * 4. DERETTER legger vi til tidevannstabellen fra Statens kartverk Sjø for de utvalgte stasjonene, og dermed har vi tilnærmet eksakt riktig tidevannfase og utslag.
-Dette kan vi gjøre på disse få utvalgte stasjonene fordi vi har tidevannstabellene fra Statens kartverk Sjø å støtte oss på. Varslene som ligger ute på retro.met.no er derfor laget i samarbeid med Statens kartverk Sjø. Samarbeidet gjør det mulig også å vise deres observasjoner.
-På yr.no kunne vi ikke gjøre det slik, rett og slett fordi vi ikke har tidevannstabeller for alle punkter i hele Norskehavet. Dermed er det
-vannstandsvarselet som presenteres på yr.no pr. idag det produktet som kommer ut av den første ukorrigerte kjøringen. I yr.no prosjektet for
-vannstand, prioritert etter farledsvarslene, er tanken å implementere samme metodikk som på retro.met.no for å korrigere for tidevannet (gjennomføre
-pkt. 1-4 over). Det eksisterer faktisk meget nøyaktige globale "tidevannstabeller" basert på internasjonalt velprøvete tidevannsmodeller
-med data-assimilasjon.  Tanken er at ved å kombinere den databasen (kalt TPXO se http://volkov.oce.orst.edu/tides/global.html) i kombinasjon med
-Statens kartverk Sjø sine tabeller i kystnære farvann (primær- pluss sekundærhavner) kan vi gjøre det slik vi gjør på retro.met.no, dvs. gjennomføre pkt. 1-4 over. Dermed har vi så nøyaktig tidevann som vi kan få. Da gjenstår det bare for oss å ha så godt grep på værets virkning som mulig, og her kommer nøyaktigheten i værvarselet inn og påvirker nøyaktigheten.
-Til slutt. Vi skal gå over til ny havvarslingmodell etter nyttår. Tester vi har gjort viser imidlertid at tidevannet i Nordsjøen, Skagerrak og
-Oslofjorden ikke er bedre i den nye modellen. Vi mener problemet bunner i unøyaktigheter i vår bunnmatrise. Tidevannet er svært "kilent" overfor feil
-i denne. I tillegg er Nordsjøen/Skagerrak/Oslofjorden et havområdene med et amfidromisk punkt, dvs. et punkt med null tidevannsforskjell, som gjør dette området spesielt kilent, og mer kilent enn på Vestlandet og nordover. På sikt er løsningen, om vi skal forbedre tidevannet i vår egen modell, å bruke data-assimilasjon. Dette ligger nok noe frem i tid, men vi har faktisk folk som jobber med det nå!
-===== Bomvarsel! =====
-**Generelt (klipp og lim det som er interessant)**
-Varslene på yr.no kan grovt sett deles i to; en del hvor data fra en numerisk modell (meteorologene velger hver dag ut hvilken værvarslingsmodell de mener er best for korttidsvarselet.) Dette er informasjonen på yr.no med symboler. En del hvor disse dataene er bearbeidet videre av en meteorolog og presentert i form av et tekstvarsel som gjelder for et større område (Meteorologens varsel).
-Fordelen med at en datamaskin beregner været i symbolform på yr.no er at den kan beregne været for det spesifikke punktet du ber om, og med en detaljert tidsoppløsning de første to døgnene. Dette kan også en meteorolog gjøre, men det er ikke mulig å ha værvarsel for så mange steder i Norge på yr.no dersom man skulle fått meteorologen til å gå igjennom hvert enkelt. (Tidligere hadde vi en nettjeneste hvor man fikk 9 steder i Norge med varsel som var metorologjustert.)
-Tekstvarslene "meteorologens varsel" som ligger ute på yr.no, er skrevet av en meteorolog og gjelder et større område (som regel et helt fylke). En varslingsmeteorologs jobb ligger i det å bruke sin erfaring og fagkunnskap til å tolke flere modeller og andre informasjonskanaler, velge den som han/hun har størst tiltro til, for så å ta høyde for de feil og mangler modellene måtte ha. Resultatet av denne prosessen er et varsel i tekstform.
-På Meteorologisk institutt jobbes det kontinuerlig med å forbedre varslene. Tilbakemeldinger fra brukere kan være nyttig for våre forskere som jobber med å forbedre modellene. I tillegg har meteorologene en større rolle i varslingsprosessen på yr.no nå fra 2010 enn de hadde tidligere. De velger hver dag hvilken modell man skal bruke i varselet, og de kan også gå inn og gjøre noen endringer i modellene, som å øke/ redusere nedbørsmengden eller øke/ minske vindstyrken for områder.
-Når du ser på varslene på yr.no, bør du vurdere både tekstvarselet og symbolene sammen. Dersom det er stort sprik, bør du legge mest vekt på meteorologens varsel.
-Litt om numeriske modeller:
-En numerisk modell tar utgangspunkt i det vi vet om atmosfæren i øyeblikket ("nåtilstand") for så å forutsi utviklingen videre. Men atmosfæren er for komplisert til at vi kan beskrive alt i nåtilstanden. Atmosfæren er et "kaotisk" system, og små variasjoner i utgangstilstanden kan gi store forskjeller i prognosene etter en tid. Utgangstilstanden kan være unøyaktig på grunn av feilaktige eller manglede observasjoner, noe som vil forplante seg videre i prognosen og gi feil i varslene. Andre ganger er atmosfæren mer forutsigbar, og modellenes varsel bedre.
-Da en beregning av de fysiske prosessene som skjer i atmosfæren krever enorm datakraft, er man nødt til å redusere på datamengden. I dag har modellen som vi bruker på yr.no for korttidsvarselet en oppløsning på 8 kilometer. Tenk deg at du legger et kolossalt fiskegarn over bakken, med en maskevidde på 8 kilometer. De stedene trådene i garnene krysser hverandre, kaller vi gitterpunkter.
-I hvert gitterpunkt beregnes trykk, fuktighet, vind og temperatur over tid. Det samme gjør vi i 10 til 20 slike fiskegarn i parallelle lag over hverandre, opp til 50 kilometers høyde. Fordi atmosfæren følger de fysiske lover, kan vi nå beregne hvordan endringer i hvert punkt påvirker punktene omkring. Dessverre er 8 km en ganske stor avstand, og mange værfenomener har mindre horisontal utstrekning enn dette (f.eks. bygeoppbygning, torden, oppvarming av bakken, kuldegroper, turbulente bevegelser, etc) Disse værfenomene er viktige og de påvirker også de storstilte værfenomenene.
-Den relativt grove oppløsningen i modellen gjør at også topografien blir grovere beskrevet og med det blir glattet ut i forhold til virkelighetens fjorder, daler og fjell. Jo mer komplisert topografien er, desto flere fallgruver kan man falle i. Norge er et relativt vanskelig område å bedrive værvarsling, fordi modellene som regel har for dårlig oppløsning til å fange opp alle nyanser i landskapet.
-**Kuldegrop-problematikk**
-Du peker på en interessant utfordring for værvarslingen i Norge. Vi bor i et land med kompleks topografi og kalde vintre. På vinteren er det lite 'hjelp' å hente i soloppvarmingen. Temperaturendringene styres mye av værtypen. Om vinteren med skyfri himmel og svake vinder, opplever vi ofte som du beskriver, at temperaturene kan lokalt bli veldig lave. Det skyldes at bakken avgir varme (alt som har temperatur 'sender' ut langbølget stråling (varme)). Uten skyer over til å 'fange opp' utstrålingen fra bakken, kan temperaturene raskt bli svært lave. Spesielt når det er svake vinder og man befinner seg i daler eller andre groper i terrenget som jo er ekstra skjermet for vinden (man sier at luften i dalbunnen blir koblet fra luften i lagene høyere oppe). Det er altså mye kaldere nær bakken enn høyre opp i atmosfæren (og ofte på fjellene) siden det er et energisluk ved bakken. Ved sterkere vinder vil varmen i de høyere luftlagene blandes ned mot bakken, og motvirke de kalde temperaturene. Vi har også tilfeller hvor den kalde lufta renner ned fjellsidene (kald luft er tyngre enn varm) og samler seg i dalbunnen. Men dette er nok noe mindre vanlig i de tilfellene du beskriver.
-Så hvorfor er ikke varslene våre bedre? Svaret ligger delvis i de iboende begrensningene som fortsatt ligger i de modellene som utarbeider varslene. Dvs det er i dag ikke store nok datamaskiner til at vi kan beregne været så lokalt at vi fanger opp disse tilfellene. På yr.no i dag beregner vi temperaturen med an avstand på 8 km. Dvs at vi i praksis har en oppløsning på ca. 50 km som igjen vil si at topografiske effekter som er mindre enn denne avstanden (avstanden fra dalbunn til dalbunn) ikke beskrives eksplisitt i modellene, men inkluderes implisitt ved deres generelle påvirkning på værfenomener som har større utstrekning. Eksperimenter fra Sør-England antyder at isteden for 8 km bør vi ned mot 300 m, for enkelte steder i Norge antagelig enda lavere. Selv om vi får en ny super-computer på nyåret (blir en av de største i Europa), ligger dette noen år frem i tid.
-Men vi gjør da noe. På yr.no benytter vi de siste observasjonene til å korrigere varslet lokalt, se http://www.yr.no/nyheter/1.7388355. Jeg ser vi har en observasjonstasjon nær Tynset. Jeg kjenner ikke dens plassering godt nok til å si om den godt representerer de lokale forholdene i nærheten, inkl de observasjonene du refererer til. Om du kjenner til denne stasjonen, kunne det vært nyttig med en tilbakemelding på dette. Vi arbeider mot å inkludere flere observasjoner i korrigeringene vi gjør på yr.no.
-**Vind**
-Vinden i graikken på Time for time og i Oversikt på yr er hentet fra datamodeller som beregner været. Stort sett går den automatisk ut å yr uten
-noen manuell inngripen fra meteorologens side. Slik må det nesten være, for ingen meteorolog kan kontrolere og manuelt justere på værvarselet for 750
-steder i Norge. Det som heter meteorologens tekstvarsel er derimot utarbeidet av  meteorologen. I motsetning til varselet for et enkelt sted er dette et varsel som beskriver forholdene i et helt fylke. Her mar meteorologen mulighet til å nyansere med f.eks. å nevne den sterkeste vinden man venter på kysten, på utsatte steder eller evt. vinden i innlandet. I dette tekstvarselet har også meteorologen vurdert mange databeregninger, bare 1 av dem legges altså ut på yr.
-Husk også at vindretningen har svært mye å si for hvilke steder som får mye og lite vind. Der du bor erfarer du sikkert forskjeller på hvor vinden tar, avhengig av retning.
-Mitt råd når man bruker yr er alltid å lese tekstvarselet, og deretter studere grafikken. Er det avvik vil jeg holde meg til tekstvarselet.
-Samtidig kan tekstvarselet sammen med din lokale erfaring brukes til å tolke time for time riktig. Du har sikkert allerede erfart at enkelte
-vindretninger nesten bestandig gir mer eller mindre vind enn i grafikken på time for time, eller for den del tekstvarselet.
-Ideelt sett burde jo yr gjort alt dette. Men værvarsling er svært kompliserte saker og består av en uendelighet av nyanser, derfor er det
-dessverre ingen lettvint snarveg til værvarsel uten å bruke egen erfaring noen ganger.
-**Forslag til langtidsvarsel**
-På yr er vi konservative og scorer nok høyest når vi måler gjennomsnitt (hvis vi da ser bort fra at det er lokale systematiske feil vi ennå ikke har ryddet vekk). Det betyr imidlertid at vi ikke alltid treffer de mindre sannsynlige værutviklingene på en gitt dag. Dvs de er med, men de ses best i grafen nederst på siden.
-Det er min mening at vi trenger en grundig gjennomgang av langtdisvarslene på yr. Ved hjelp av observasjoner vil utgangspunktet for et værvarsel alltid være skarpt. Med økende prognoselengde avtar skarpheten i værvarslet med den økende usikkerheten (som igjen varierer fra dag til dag, dessverre). Dvs at feks temperaturen i Stavanger går fra observasjonsverdien (feks 15 grader; skarp) til å varsles i et intervall (feks 12-14 grader om to dager; mindre skarp) hvor noen verdier i intervallet er mer sannsynlige enn andre. Dette vises feks i den nevte grafen på yr. Med økende prognoselengde vokser usikkerheten slik at tilslutt er den like stor som det lokale klimaet for samme dag (dvs alle målingene av tempertur for Stavanger den 10. november siste ~30 år). Dette er den såkalte prediktabilitetsgrensen (varierer fra noen timer til 1-2 dager og ~10 dager avhengig av værsituasjon og parameter) og grensen for hvor langt frem vi kan varsle været.
-Så er dette et nyttig varsel. Ja, så lenge det er pålitelig! Dvs varsler vi 12-14 grader 100 ganger skal det observerte været disse 100 gangene ligge mellom 12 og 14 grader med samme hyppighet som sannsynlighetene i værvarslene. Herunder ligger det at et værvarsel aldri skal være mer usikkert enn klimaet. Hvis det er tilfelle, gir værvarslet negativ informasjon i forhold til å angi det typiske været (klimaet) for en gitt dato som et værvarsel. Det er mhp pålitligheten vi har en jobb å gjøre på yr.
-Dette ble kanskje litt lengre svar enn du hadde håpt på. Men kanskje noe var nyttig.
@@ Line 330: / Line 247: @@
 Takk for at du sa i fra!
-**Kuldegrop-problematikk**
+**Følt temperatur**
+Se [[http://www.yr.no/nyheter/1.6451509]]
-Du peker på en interessant utfordring for værvarslingen i Norge. Vi bor i et land med kompleks topografi og kalde vintre. På vinteren er det lite 'hjelp' å hente i soloppvarmingen. Temperaturendringene styres mye av værtypen. Om vinteren med skyfri himmel og svake vinder, opplever vi ofte som du beskriver, at temperaturene kan lokalt bli veldig lave. Det skyldes at bakken avgir varme (alt som har temperatur 'sender' ut langbølget stråling (varme)). Uten skyer over til å 'fange opp' utstrålingen fra bakken, kan temperaturene raskt bli svært lave. Spesielt når det er svake vinder og man befinner seg i daler eller andre groper i terrenget som jo er ekstra skjermet for vinden (man sier at luften i dalbunnen blir koblet fra luften i lagene høyere oppe). Det er altså mye kaldere nær bakken enn høyre opp i atmosfæren (og ofte på fjellene) siden det er et energisluk ved bakken. Ved sterkere vinder vil varmen i de høyere luftlagene blandes ned mot bakken, og motvirke de kalde temperaturene. Vi har også tilfeller hvor den kalde lufta renner ned fjellsidene (kald luft er tyngre enn varm) og samler seg i dalbunnen. Men dette er nok noe mindre vanlig i de tilfellene du beskriver.
-Så hvorfor er ikke varslene våre bedre? Svaret ligger delvis i de iboende begrensningene som fortsatt ligger i de modellene som utarbeider varslene. Dvs det er i dag ikke store nok datamaskiner til at vi kan beregne været så lokalt at vi fanger opp disse tilfellene. På yr.no i dag beregner vi temperaturen med an avstand på 8 km. Dvs at vi i praksis har en oppløsning på ca. 50 km som igjen vil si at topografiske effekter som er mindre enn denne avstanden (avstanden fra dalbunn til dalbunn) ikke beskrives eksplisitt i modellene, men inkluderes implisitt ved deres generelle påvirkning på værfenomener som har større utstrekning. Eksperimenter fra Sør-England antyder at isteden for 8 km bør vi ned mot 300 m, for enkelte steder i Norge antagelig enda lavere. Selv om vi får en ny super-computer på nyåret (blir en av de største i Europa), ligger dette noen år frem i tid.
-Men vi gjør da noe. På yr.no benytter vi de siste observasjonene til å korrigere varslet lokalt, se http://www.yr.no/nyheter/1.7388355. Jeg ser vi har en observasjonstasjon nær Tynset. Jeg kjenner ikke dens plassering godt nok til å si om den godt representerer de lokale forholdene i nærheten, inkl de observasjonene du refererer til. Om du kjenner til denne stasjonen, kunne det vært nyttig med en tilbakemelding på dette. Vi arbeider mot å inkludere flere observasjoner i korrigeringene vi gjør på yr.no.
 ===== Nedbør =====
@@ Line 364: / Line 273: @@
 **Vindvarsel**
-Hold musen over vindpilene i tabellene, så får du opp vindstyrke i m/s.
-Vindretning og vindstyrke er avhengige av svært lokale forhold. De meteorologiske modellene som ligger til grunn for varslene på yr.no vil i en del situasjoner gi for lave vindstyrker og gal vindretning. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre modellene. Både ny forskning og kraftigere datamaskiner ventes å bidra til framtidige forbedringer!
+Vindvarsling er vanskelig da det lokale pådrivet er så stort, og vi har en del utfordringer med å treffe riktig både i tid og rom. Og så er der også en brukermessig side ved det som man må huske på.
+Vind og vindvarsler er en utfordring, og på mange måtet ikke så lokale som antall tilgjengelige steder kan gi inntrykk av, særlig i "kompleks topografi". Du finner litt mer om hvordan varslene lages på http://om.yr.no/forklaring/slik-lagar-vi-varsla-pa-yr-no/
+Som du vil se der beregnes været innenfor ruter i et slags nettverk. Både værsymbol, vind og nedbør er ganske utjevnet, det samme gjelder terrenget. I praksis betyr dette at beregningsmodellen hos yr ikke kjenner eksakt til hvor høye fjellene er og hvor trange fjordene er. Den vet også lite om hvor nes og mindre øyer er, hvor vinden lokalt forsterkes eller dempes. I praksis betyr det at man må bruke en porsjon lokalkunnskap for å få det beste ut av varslene. Jeg antar at du allerede vet mye om hvilke vindretninger som gir sterk vind hos deg, og hvilke som som gir lite vind.
+Vind varierer altså svært mye lokalt, og er meget avhengig av terrenget. Skalaen på de lokale variasjonene er i en størrelsesorden ned til 100 m, mens været i våre datamodeller oppløses i en størrelsesorden på 4-8 km. Det gjør at mulighetene for å fange opp forsterkninger eller leeffekter av liten skala er minimal. Vindvarslene på yr må derfor betraktes mer som et slags "gjennomsnitt" og bør justeres manuelt etter lokal erfaring.
+På yr.no finner du i hovedsak punktvarsler. Denne varseltypen har visse begrensninger man må være klar over.
+. Som nevnt varierer vinden mye både i tid og rom (pga lokalt pådriv), både horisontalt og vertikalt, sistnevnte er det lett å glemme. Et varsel for et spesifikt punkt er regnet ut for dette spesifikke punktet og vil ikke nødvendigvis være representativt for andre nærliggende steder f.eks i en såpass stor kommune/by som Bergen. Skal du på sjøen eller fjellet, må du bruke et varsel for et representativt punkt.
+. Bruk time for time. I alle oversiktvarsler vil nødvendigvis detaljer kunne gå tapt.
-Hovedgrunnen til problemene er at modellene må ha en forenklet beskrivelse av terrenget og av fjorder og innsjøer. Der det er svært lokal styring av vinden, vil modellene ikke kunne beskrive denne godt nok. I tillegg gir denne forenklede beskrivelsen også en overdrevet bremsing av vinden i komplisert terreng.
+. Sammenlign med meteorologens "håndskrevne" varsel på siden. Dette varselet vil typisk oppgi den sterkest forventede vindstyrke innenfor et område, ofte fylke, men sir lite om variasjon i tid og rom. Særlig viktig dersom du skal bevege deg over et område, hvor puntkvarsel er lite hensiktsmessig.
-Vi anbefaler alle å lese meteorologens varsel i tillegg til å se på de grafiske varslene (symbolene). Ofte vil meteorologen vite når modellenes vindvarsler ikke er gode, og hun kan korrigere for dette i sitt varsel. Etterhvert som du får erfaring, vil du også selv kunne gjenkjenne værsituasjoner hvor vinden vil avvike fra varslene på yr.no for ditt sted.
+. Vindstyrken som varsles på yr.no, nrk-tv, tv2 osv er en 10 minutters middelvind. Vindkastene kan bli betydelig sterkere. Se http://metlex.met.no/wiki/Vind
+Vi  har nå på plass en ny kartløsning som inneholder en del grafiske produkter som forhåpenligvis gir en bedre oversikt over et område. Se yr.no/kart
 ===== Andre meteorologiske elementer =====
@@ Line 394: / Line 315: @@
 **Tordenvarsler**
-Lyn/torden er ikke direkte modellert i værmodeller. Imidlertid er de prosessene som skaper ladningsforskjellene som utløses, vertikale forflytninger av luftmasser, brukbart modellert. Men selv her er det stor usikkerhet fordi den romlige skalaen er liten. Eksempelvis er det mulig å varsle at det vil være bygeaktivitet i et område (kraftig vertikal bevegelse), men å forutsi hver enkelt byge eksakt er per idag tilnærmet umulig. Ved met.no varsles lyn ved at vi bruker et sett av ulike indikatorer som sier noe om hvor lett masse kan forflyttes vertikalt i atmosfæren, såkalte stabilitetsindikatorer. Noen av disse indikatorene sier også noe om fuktighetstilgangen. Når disse indikatorene overstiger visse verdier samtidig og det er nedbør i varslene varsler vi lyn.
+[[http://om.yr.no/2012/05/24/lyn-og-torden/]]
-Hvordan Storm lager sine lyn/torden varsler vet jeg ikke og kan derfor ikke uttale meg om, men de bruker en annen modell enn de modellene vi bruker og mest sannsynlig et annet sett med indikatorer/terskelverdier, derfor også forskjellene.
-På linken kan du lese mer om lyn/torden på [[yr: http://om.yr.no/2012/05/24/lyn-og-torden/]]
 **Lyn og lynregistreringer:**
@@ Line 512: / Line 429: @@
 Pt. har vi to muligheter for å hente ut historiske observasjoner (dvs observasjoner fram til i går):
-) Gå inn på yr.no og søk opp stedet du er interessert i, f.eks Bergen, gå inn på siden for stedet. Under fanen "oversikt" vil du nederst på siden finne 3 bokser med observasjoner fra de 3 nærmeste av våre målestasjoner. Hver av de er "utstyrt" med en mulighet for å klikke på "Mer statistikk fra XXX målestasjon". Klikk på den du måtte finne mest representativ for ditt sted. Du vil nå få opp en side med døgnlig statistikk for den aktuelle stasjonen. Statistikken her er i en forenkla form, og du vil ikke kunne dele opp døgnet. Dette for å begrense datamengden som lastes til yr.no
+) Gå inn på yr.no og søk opp stedet du er interessert i, f.eks Bergen, gå inn på siden for stedet. I venstremenyen vil du finne et valg som heter "været som var". Når du klikker på denne vil tre nye muligheter dukke opp rett under. 1) detaljert - gir deg døgnverdier fra ca det siste halvannet året. 2) Datosøk - gir deg mulighet til å søke på været som var på spesifikke datoer 3) klima - klimainformasjon
 ) Den andre metoden er å ta i bruk eklima.met.no
 Dette er en mer komplisert metode, og krever nok at du bruker litt tid på å sette deg inn i hvordan den fungerer. I tillegg må du registrere deg (gratis). Til gjengjeld får du tilgang til hele vår observasjonsdatabase, så lenge vi har observert. Vi jobber med å gjøre denne tjenesten mer brukervennlig.
@@ Line 527: / Line 443: @@
 **Klimastatistikk utenfor Norge**
-I dag har vi dessverre ikke statistikk utenfor Norges grenser. De ulike meteorlogiske instituttene sitter på sine klimadata. Vi håper at vi i framtiden også kan få dette inn på yr.no.
+I dag har vi dessverre begrenset statistikk utenfor Norges grenser. I mange land er observasjonsdata fortsatt kommersiell vare. Vi håper at vi i framtiden også kan få mer inn på yr.no, men i dag har vi ikke rettigheter til det.
-Inntil vi får det til kan følgende sider brukes;
+Følgende sider kan anbefales som supplement;
   * http://www.worldweather.org/index.htm
   * http://no.allmetsat.com/klima/
@@ Line 539: / Line 455: @@
-===== Tegnsetting =====
-**Sider med æ/ø/å eller andre "særtegn" feiler**
-Hei, og takk for tilbakemeldinga!
-Jeg vil gjette på at du bruker Internet Explorer 6? Det er en feil i denne nettleseren som gjør at noen av sidene på yr.no ikke fungerer. Vi har laget en egen løsning for IE6, for å lure oss rundt denne feilen. Om du klikker direkte på http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Lindås/Eidetræ/ bør
-du få opp sida.
-Ellers vil jeg på det sterkaste råde deg til å oppdatere til en nyere nettleser enn Internet Explorer 6 - denne er gammel og har relativt mange feil i seg. Prøv for eksempel www.microsoft.com/ie eller www.firefox.no.
@@ Line 583: / Line 491: @@
 Dersom du har fått nettleseren innstilt på å slette cookies/informasjonkapsler regelmessig, vil denne informasjonen gå tapt og du vil starte igjen med blanke ark neste gang du besøker nettstedet. Det finnes og en mulighet for at nettleseren er innstilt på ikke å godta cookies i det hele tatt. Samme typen filter/sperrer kan finnes i antivirusprogramvare, brannmur (særlig hvis du sitter på en maskin i et større nettverk) og lignende.
-**Ikke oppdatert varsel**
+**Fjerne steder i lista for Aktuelle Steder**
+Du kan klikke på stedet du vil fjerne, deretter på "Legg til mine steder" (gul stjerne til høyre. Klikk deretter en gang til (samme sted)
-Dersom du får gammelt varsel er jeg ganske sikker på at dette kommer av at nettleseren din er litt overivrig på å samle på gamle sider.
+så det blir "Fjern fra mine steder".
-Prøv å trykke Ctrl+F5 for å tvinge maskina til å hente oppdaterte varsel.
-**Flere funksjoner**
-Det kan hende at vi kommer til å utvide "Mine steder"-funksjonen senere i år.
-**Innloggingsmulighet**
-Vi kommer ikke til å lage innloggingsfunksjoner; rett og slett fordi det er ekstremt arbeidskrevende å svare på all eposten fra folk som har glemt passordene sine.
-**tips ved sider med gamle varsel**
--Prøv å trykke Ctrl+f5 når du står inne på "mine steder"
--Fjern alle informasjonskapsler i nettleseren (cookies) og legg deretter til stedene på nytt.
+For mer utfyllende og illustrativ forklaring, se; http://om.yr.no/sporsmal/mine-steder/ (ca midt på siden)
 ===== Radar =====
 **Kontaktperson Meteorologisk institutt**
-Trygve Aas, som tidligere har svart på radarrelaterte spørsmål gikk av med pensjon for en stund siden. Nå har Laila Sidselrud tatt over stillingen til Trygve Aas, så nå er det henne som blir kontaktperson for radarrelaterte spørsmål fra yr.no. epost: lailas@met.no
+Laila Sidselrud - epost: lailas@met.no
 **Bruk av radarprodukter**
@@ Line 618: / Line 512: @@
 Utfordringen er større for mengde enn plassering. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med metodene som konverterer reflektere radarsignaler til nedbørsmengde. Ikke minst med tanke på at radaren ser oppover, blokkeres av fjell, etc. Mens det er nedbøren ved bakken som er av størst interesse.
-Så de postprosesserte resultatene vi fått har ikke vært imponerende, dessverre.
+Så de postprosesserte resultatene vi fått så langt har ikke vært imponerende, dessverre.
-Kan hende vi burde invistert mer arbeid i dette.
-På yr.no arbeider vi med en ny og bedre kartløsning slik at radaren kommer på forsiden og vises på samme måte som nedbørsprognosene. Forhåpentligvis vil dette være en forbedring i forhold til i dag.
 ) Best mulig estimat av nåtilstanden. Værmodellene har som utgangspunkt et best mulig estimat av atmosfærens nåtilstand. Alle observasjoner kombineres til en fysisk og dynamisk konsistent beskrivelse av atmosfæren. Radarobservasjoner begynner nå bli en del av denne beregningen. Siden byger er kortlevede, vil nytten være størst ved hyppigere modellprognoser (med mot hver 1.-3. time mot hver 12. time på yr i dag). Pga den nevnte konsistensen vil også andre variable (vind, temperatur) også bli bedre varslet ved bruk av radarobservasjoner på denne måten. Vi jobber aktivt med dette.
@@ Line 636: / Line 528: @@
 Ved spesielle atmosfæriske forhold kan radarstrålene avbøyes slik at de treffer bakken. Dette gir falske nedbørekko (duct/ducting). Et kjennetegn på falske ekko er at de flytter seg lite. Se [[http://www.theweatherprediction.com/habyhints/234/]]
-**Radarutbygging**
-Nå er det 8 radarer som er i drift, den siste ble bygd på Stat. Skal vi ha en noenlunde god dekning i landet må vi opp i 12 stykker. Vi er i gang med en radar på Varangerhalvøya. Deretter ønsker vi en radar på Helgeland og indre Østlandet.
 **Radardata**
-Radardata for Norge som man ser på yr.no er fritt tilgjengelig, og kan hentes ned via api.met.no. Se dokumentasjon her: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2/documentation.
+Radardata for Norge som man ser på yr.no er fritt tilgjengelig, og kan hentes ned via api.met.no. Se dokumentasjon her: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.3/documentation.
-Radardata er kun tilgjengelig som bilder(gif) og animasjon( animert gif).
-Eks:
+Radardata er kun tilgjengelig som bilder(gif) og animasjon(animert gif).
-Animasjon for Sør- Norge: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2?radarsite=south_norway;type=animation;width=460
-Liste over alle tilgjengelige radarbilder og animasjoner akkurat nå: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2/available
 Husk også å lese generell dokumentasjon om vårt api her: http://api.met.no/weatherapi/documentation
@@ Line 686: / Line 569: @@
 ===== Langtidsvarsel/ sannsynlighetsvarsel =====
-**Inkonsistens i tidsangivelser**
+**Endring nedbørintervall i tidsangivelser**
-Vi er klar over at vi i det detaljerte langtidsvarselet 48 timer ut i perioden går fra å vise tidspunktet 00 - 06 til 01 - 07. Dette er riktig tidsangivelse. Skulle vi vært helt nøyaktige burde dette også vist i presentasjonen på langtidsvarsel og sannsynlighetsvarsel, men vi har valgt ikke å endre dette for å unngå forvirring. For brukerne av værvarselet bør ikke denne tidsangivelsen ha så mye å si for planleggingen, siden det er noe fram i tid.
+Vi har prøvd å gjøre den første "oversiktsraden" for langtidsvarslet mer konsistent. Tidligere var det temperatur og vind for et klokkeslett, værsymbolet for perioden 14-20 og nedbør for 24 timer. Vi fikke en del klager på at dette ga mange rare varsler og erfaringen fra brukertester er at dette ofte ble misforstått og blandet sammen. Før sommeren gjorde vi et forsøkt å rydde opp litt slik at det blir mer konsistens.
-Grunnen til endringen er at vi går fra å vise værvarsel fra modellen Hirlam til EC.
+Nedbøren i oversikten gjelder for perioden kl 14-20 (12-18 de første 2 dagene). Du må altså selv legge sammen nedbøren for de forskjellige periodene om du ønsker å se nedbørmengden for hele døgnet.
-Nytt langtidsvarsel vil nå komme ca. 10.15 norsk tid for termin 00, og ca. 00.15 for termin 12.
+Denne forandringen har vi fått en del klager på, og er noe vi vil vurdere nærmere. Er mulig det blir endringer/forbedringer over sommeren. En mulighet er at vi inkluderer en egen rad for døgnnedbør.
+Se også;
+http://www.yr.no/1.10970802
+http://om.yr.no/2013/06/11/hvor-sikre-er-langtidsvarslene-av-nedbor/
@@ Line 706: / Line 593: @@
 Har du innspill, noterer vi oss dette.
 ===== Bilder =====
@@ Line 724: / Line 610: @@
 **Eller** send de til Ingrid Våseth ingridv@met.no, Skriv om er besvart eller ikke
-===== Oppdateringer =====
-**Oppdateringstidspunkter**
-//Symboler korttid://
-:15
-:00
-:30
-:30
-:30
-:30  (NB! opsjonal for meteorologene, det vil si at det ikke nødvendigvis gjøres endringer i forhold til kl 19:00.)
-Pr. i dag får vi ikke helt til disse tidspunktene (bla pga av purge-problemer, mange ts2xml-maskiner og forsinkelser i sms - systemet til proff). Pga av caching hos NRK er det litt vanskelig å si når alle varsel på selve yr var oppdatert, men normalt maks 5 min etter dette.
-//Symboler langtid og sannsynlighetsvarsel://
-Normalt ca kl 11.20 og 23.30
-//Teksvarsel//
-Vi legger ut alle tekstvarslene så fort som de er tilgjengelige på disk, med ett unntak. Nytt dag
--varsel legges ikke ut før langtidsvarselet er utstedt på samme dag. Det vil si at på dagen så vil det gjerne være en time eller to hvor vi egentlig skulle ha lagt ut nytt dag 2-varsel, men gjør det ikke.
-**Forsinket oppdateringstidspunkt**
-Varslene er ferdig regnet ut til kl 23:15. På grunn av den tekniske løsningen vi har valgt i dag, kan du oppleve at varselet allikevel ikke vises hos deg før 00.00. Ser du på varslet mellom kl 23.00 og 23.15, vil dette varselet lagres, og nytt blir ikke sendt ut før kl 00.00. Dersom du da i stedet ber om varselet for et sted i nærheten (gjerne da et mindre sted, som det er lite sjanse for at andre har vært inne på i dette tidsrommet, vil du kunne få varsel ut som ble oppdatert kl 23.15.)
-Dette er selvfølgelig ikke en varig løsning,og vi har dette som en oppgave vi skal løse i løpet av høsten.
 ===== Diverse =====
@@ Line 776: / Line 629: @@
 **Gamle/historiske varsel**
-Vi varsler aldri været bakover i tid. Vi lagrer varsel for en del utvalgte byer for at vi skal kunne kontrollere hvor godt varslene stemte, men alle andre varsel blir faktisk sletta. Vi lager rundt 1 terrabyte med varsel hver dag, og har ikke sjans til å ta vare på alt dette.
+Vi lager rundt 1 terrabyte med varsel hver dag, og har ikke sjans til å ta vare på alt dette.
 Det du derimot kan få fra oss er observasjoner. En observasjon er en faktisk måling av hvordan været var (i motsetning til varsel, som er hvordan vi mener at det kommer til å bli). Du kan hente observasjonar fra alle målestasjonene våre (noen stasjoner har data tilbake til 1820) fra www.eklima.no.
@@ Line 810: / Line 663: @@
 • SJEKK VARSLER SOM LEGGES INN PÅ WEB
-====== Kommer på yr.no 2011 ======
+====== Kommer på yr.no 2014 ======
 **Planlagt utvikling**
-Hav og kyst ut av beta.
+???
-[[https://dokit.met.no/kanarioyene/start|Kanariøyproblematikken]]
-[[https://dokit.met.no/lyn_sanns/start_sannsynlighet_for_lynnedslag|Lynnedslag]]
-[[https://dokit.met.no/postprosesseringvind/start_postprosessering_av_vind|Vind 2011]]
-[[https://dokit.met.no/yrgeoutv/verifikasjontemperatur/start|Verfikasjon ut på yr]]
-====== Redesign ======
-**Hvor finner jeg snødybdene?**
-Du finner en boks for det under overskrifta "aktuelle varsel" på forsiden. Finnes også som valg i bunnmenyen når du klikker på "aktuelle varsel".
-**Hvor finner jeg hav og kyst**
-Hav/kyst har vært altfor lenge i beta-versjon og vi har et større utviklingsprosjekt gående vedrørende denne delen av yr. Håper å få det ut i løpet av sommeren. Lenkinga til hav/kyst fra det "vanlige yr" er ikke god i dag, og noe vi selvfølgelig kommer til å forbedre. Som en nødløsning ble det lagt inn en dårlig synlig funksjon under det animerte kartet på oversiktsiden. Med denne kommer du rett på som før.
-Se http://www.yr.no/sted/Norge/M%C3%B8re_og_Romsdal/Molde/Molde/ (under det animerte kartet; "se kystvarsel for ...")
-Hav/kyst er også tilgjengelig fra framsiden, en egen boks under overskrifta "andre varsel", men da kommer du til hovedsiden for hav/kyst og ikke på punktet Molde.
-**Hvor finner jeg meteorologens værkart**
-Du finner det i bunnmenyen, lenke til meteorologens værkart kommer opp når du klikker på "aktuelle varsel".
-**Hvorfor er tekstvarselet fjerna**
-Det er tilgjengelig på sidene, men noen steder litt mer skjult. Under symbolvarslene vil du finne en lenke til "meteorlogens tekstvarsel". Når du klikker på denne, blir teksten synlig på siden.
-Vi kommer til å forandre på dette og gjøre tekstvarselet lettere tilgjengelig. Til nå sliter vi litt med å finne den ideelle kombinasjonen av tekst og symboler, men vi ser at oppsettet på langtidssidene fungerer bra og vi vil trolig gjøre om de andre sidene på samme måte.
-**Hvor finner jeg observasjoner og statistikk**
-Alt som tidligere lå på yr.no ligger der fortsatt, men vi har endret på navnevalgene da vi har opplevd at veldig mange brukere ikke finner det de er ute etter. Ordet "statistikk" er derfor endret til "været som var". Statistikk for det enkelte sted er fortsatt tilgjengelig som en egen fane i menyen til venstre, under overskrifta "været som var". I tillegg er det en samlemeny på bunnen av siden som inneholder alt om været bakover i tid.
-**Hvorfor endre GUIet?**
-Det var en del i GUI’et som ikke fungerte. Bl.a. viste våre brukertester og klikkanalyser dette. Dessuten var det nødvendig å skrive om mye av HTML og CSS’en, og da var det for oss naturlig å se på GUI’et samtidig.
-Kan jo informere om at tidlige tester viser at sidene også går betydelig raskere etter omleggingen. Dette var også viktig for oss, selv om de fleste naturlig nok henger seg opp i GUI’et.
-**Hvorfor redesign?**
-Målet med redesignet av yr.no er å gjøre det visuelle uttrykket mer moderne og tidsriktig. Samtidig trenger yr.no en opprydding i interaksjonen for å fremheve de elementene som er viktig for både yr.no og brukerne våre. Selv om dagens design er gammelt og modent for utskiftning ønsker vi ikke å gjøre altfor store og drastiske endringer i første runde. Vi ser derfor for oss at dette er ett viktig steg 1 i en kontinuerlig iterasjonsprosess for å gjøre yr.no så brukervennlig som mulig. Se for øvrig http://nrkbeta.no/2010/10/05/slik-pusser-yr-no-opp-fasaden/
@@ Line 925: / Line 729: @@
+====== Dokumentasjon ======
+[[https://dokit.met.no/yrgeoutv/start|Meteorologibeskrivelse yr.no]]
+[[http://metklim.met.no/algoritmer_p%C3%A5_yr|Algoritmer brukt på yr.no]]
+[[http://metklim.met.no/klima/yr/products|Observasjoner og klimadata på yr.no]]