Differences
This shows you the differences between two versions of the page.
Both sides previous revision Previous revision Next revision | Previous revision | ||
yr:sporsmal-og-svar [2011-12-12 08:13:54] havardl [Språk/målform] |
yr:sporsmal-og-svar [2022-05-31 09:29:32] (current) |
||
---|---|---|---|
Line 15: | Line 15: | ||
Alle norske stedsnavn på yr.no er fastsatte av Statens kartverk. Kartverket har forvaltningsansvaret for stedsnavn i Norge, og yr.no følger vedtak i Kartverket konsekvent. Der det er flere godkjente stavemåter, | Alle norske stedsnavn på yr.no er fastsatte av Statens kartverk. Kartverket har forvaltningsansvaret for stedsnavn i Norge, og yr.no følger vedtak i Kartverket konsekvent. Der det er flere godkjente stavemåter, | ||
Vi får oppdatert databasene våre frå Kartverket et par ganger i året, og det kan derfor ta noe tid fra Kartverket gjør vedtak om endring i stedsnavnet til endringen blir vist på yr.no. | Vi får oppdatert databasene våre frå Kartverket et par ganger i året, og det kan derfor ta noe tid fra Kartverket gjør vedtak om endring i stedsnavnet til endringen blir vist på yr.no. | ||
- | Dersom du har tilbakemeldinger om norske stedsnavn, kan du sende disse til forvaltningsansvarlig for stedsnavn i Kartverket: | + | Dersom du har tilbakemeldinger om norske stedsnavn, kan du sende disse til Kartverket: post@statkart.no |
- | Oddmund Vestenfor, e-post oddmund.vestenfor@statkart.no | + | |
+ | Se også [[http:// | ||
**Steder utenfor Norge** | **Steder utenfor Norge** | ||
Line 27: | Line 28: | ||
**Varsel for navn med områder (eksempel: Vesterålen)** | **Varsel for navn med områder (eksempel: Vesterålen)** | ||
- | Alle varsel for yr.no er laget for et helt konkret sted. Selv om det står " | + | Alle varsel for yr.no er laget for et helt konkret sted. Selv om det står " |
Det er to grunner til at det er slik: | Det er to grunner til at det er slik: | ||
Line 57: | Line 58: | ||
- | **Kosovo** | + | **Kosovo, Jerusalem, Hans Ø og andre omstridte områder** |
- | yr.no får internasjonale stadnamn frå Geonames-databasen. Geonames baserer seg på den offisielle landslista til FN (ISO 3166), og her er m.a. ikkje Kosovo oppført. | + | Se [[http:// |
- | yr.no har fått mange tilbakemeldingar – mellom anna frå den norske ambassaden i Pristina – om at Kosovo er oppført som ein del av Serbia på yr.no. No har vi bestemt oss for at Kosovo må på plass, trass i at Kosovo ikkje er godkjend som eit eige land av FN, og vi har difor byrja på jobben med å få flytta alle stadnamna manuelt. Det er varsel for 5184 stader i Kosovo på yr.no. | ||
- | |||
- | **Bosnia** | ||
- | |||
- | Thank you for your feedback on the issue. However, we have agreed to use ISO 3186, UN's list for countries and independent states. Hence we also use their classification on how they divide, in this case Bosnia and Herzegovina, | ||
- | If you still mean this is wrong, we would appreciate your feedback, and documentation from some other official source. Then we have the ability to look at this issue once more. | ||
- | |||
- | Best regards, | ||
- | |||
- | |||
- | **Lofast** | ||
- | |||
- | Vi får alle kart på yr.no fra Statens kartverk. Vi oppdaterer kartene våre derfra ca en gang i året, så det vil ta noe tid før endringer gjort av Kartverket blir synlig på yr.no. Spesifikt for Lofast har det vært en treghet i oppdatering hos Kartverket. Vi håper forbindelsen er på plass neste gang vi oppdaterer kartdata. | ||
- | |||
- | Ser man stort på det er yr.no ikke en vegtjeneste. Vegene på kartet er bare med som orienteringspunkt slik at det skal bli lettere å finne fram. | ||
**Ønske om Hoteller og andre turiststeder** | **Ønske om Hoteller og andre turiststeder** | ||
Line 81: | Line 67: | ||
For alle steder i Norge bruker vi Statens kartverks stedsnavnsregister (SSR) konsekvent. Ligger ikke stedet i stedsnavnsregisteret så kommer det heller ikke ut på yr. Vi har ikke kapasitet eller kompetanse til å drive en egen stedsnavndatabase. | For alle steder i Norge bruker vi Statens kartverks stedsnavnsregister (SSR) konsekvent. Ligger ikke stedet i stedsnavnsregisteret så kommer det heller ikke ut på yr. Vi har ikke kapasitet eller kompetanse til å drive en egen stedsnavndatabase. | ||
Dersom stedet blir registrert i SSR vil det komme med på yr.no til neste gang vi oppdaterer stedsnavndatabasen fra SSR. | Dersom stedet blir registrert i SSR vil det komme med på yr.no til neste gang vi oppdaterer stedsnavndatabasen fra SSR. | ||
- | |||
- | |||
=====Høyde over havet===== | =====Høyde over havet===== | ||
- | + | [[ | |
- | Vi henter ut høyder på yr.no fra tre kilder: | + | http://om.yr.no/forklaring/hoh/]] |
- | * Statens kartverks høydemodell for Norge. Her står høydeinformasjonen bare i boksen " | + | |
- | * Vår egen database for Norge (overstyring av høydemodellen). Her står høydeinformasjonen i tittelen på sida (etter stedsnavnet) og det står IKKE " | + | |
- | * Geonames / gtopo30 for utlandet. | + | |
- | + | ||
- | Vår egen database har høyder for omlag 1000 stedsnavn: Alle stasjoner (kilde: jernbaneverket), | + | |
- | + | ||
- | I tillegg oppfordrer vi folk til å sende oss informasjon om høyder: | + | |
- | + | ||
- | Eksempel på sted med høyde hentet fra høydemodellen: | + | |
- | + | ||
- | Eksempel på sted med høyde som er overstyrt (høyde er spesifisert i tittelen): http:// | + | |
Line 148: | Line 120: | ||
Gratis værdata er tilgjengelig også for utlandet. Legg til " | Gratis værdata er tilgjengelig også for utlandet. Legg til " | ||
- | **Retningslinjer for bruk på engelsk: Gjelder både for apper, webapper og nettsider.** | + | **Retningslinjer for bruk av værdata** |
- | You may use our data free of charge under the conditions given at http://api.yr.no - see http:// | + | se [[http://om.yr.no/ |
- | Our data may be used for commercial purposes. However, please note that we give no guarantees for regularity and availability of the data, and there are no user support. We offer such services as well, but they come with a cost. | + | på engelsk [[http://om.yr.no/ |
- | + | ||
- | If the number of requests reaches a level where it influences our infrastructure, | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | **Main requirements** | + | |
- | + | ||
- | The main requirements for use are: | + | |
- | + | ||
- | -You have to credit us: (" | + | |
- | + | ||
- | -You have to make links to our site AND to the place that you use weather data for. | + | |
- | + | ||
- | -You may not alter any of the meteorological content. | + | |
**Guidelines utfyllende** | **Guidelines utfyllende** | ||
- | GUIDELINES: | + | In the following you will find guidelines for using the service api.met.no. The service has good capacity and can handle relatively large volumes of requests, but the capacity is not unlimited. We encourage all users to respect the guidelines so that the service will be stable. |
- | + | ||
- | In the following you will find guidelines for using the service api.met.no /api.yr.no. The service has good capacity and can handle relatively large volumes of requests, but the capacity is not unlimited. We encourage all users to respect the guidelines so that the service will be stable. | + | |
If we see that there are situations that threaten the operation of our environment, | If we see that there are situations that threaten the operation of our environment, | ||
Line 210: | Line 167: | ||
There are no guarantees of delivery regarding this service, or possibilities to obtain an SLA. | There are no guarantees of delivery regarding this service, or possibilities to obtain an SLA. | ||
- | |||
- | **Google Earth** | ||
- | |||
- | We have closed our Google Earth service because it was too buggy. | ||
- | You can still try to use it though: http:// | ||
**Varsel basert på koordinater** | **Varsel basert på koordinater** | ||
Line 229: | Line 181: | ||
See http:// | See http:// | ||
- | ===== Mobil-versjoner ===== | + | **URL-struktur** |
+ | The URL mapping for Norway follows this strict pattern: / | ||
- | **Oversikt** | + | Outside Norway it is more challenging: |
- | Vi har pr august 2011 egne offisielle yr-apps for iPhone og Nokia. Inntil nylig hadde vi en for android-telefoner. Denne ble trukket fra markedet da den fungerte | + | / |
+ | As you can see - the challenge is determining out what the level of administratiive regions to apply in a given country. In the US it's simply the state, as you correctly predicted | ||
- | **Ved meldinger om feil eller problemer på app' | + | We have a list of pregenerated " |
+ | ===== Mobil-versjoner ===== | ||
- | Takk for at du sier fra. Har oversendt din tilbakemelding til våre teknikere. (//legg den deretter i Mobil-mappa så sendes den videre ved månedskifte// | + | **Oversikt over tilgjengelige apper** |
- | **Spesielt om Windows mobile-applikasjon** | + | Iphone |
- | Vi har ikke noen umiddelbare planer om noen windows mobile-applikasjon, | + | Android |
- | **spesielt | + | Andre mobile dingser - [[http://om.yr.no/ |
- | Yr.no har en egen iPhone-app. iPhone-applikasjonen er utviklet av et eksternt firma, apps.no (http:// | ||
- | __//Antall steder:// | + | **Steder mangler |
- | __// | + | På nettsiden yr.no finner du varsel for omkring 1 million steder i Norge og 9 millioner steder globalt. Norske stedsnavn henter vi fra Sentral |
+ | stedsnavnsregister hos Kartverket, mens for resten av verden bruker vi den åpne databasen geonames.org. Oppdatering og synkronisering er en | ||
+ | komplisert og tidkrevende prosess som vi gjerne utfører i flere steg. Derfor vil det ikke alltid være samsvar mellom tjenestene våre når det | ||
+ | gjelder stedsnavn. Hvis du ikke finner akkurat det stedet du leter etter kan du forsøke å slå opp på steder i nærheten eller bruke telefonens | ||
+ | innebygde lokaliseringstjeneste som automatisk sørger | ||
- | __//Ønske om nye steder// | + | **Windows mobile-applikasjon** |
- | + | ||
- | **spesielt om Andriod-app** | + | |
- | Vi har dessverre ikke en egen app for Android akkurat nå. Vi hadde en tidligere, men den ble trukket fra markedet da den ikke fungerte godt nok på det nye operativsystemet. Vi håper å få ut en oppdatert om ikke lang tid. Det skjer dessverre at flere apper gir seg ut for å være laget av yr.no, men de henter bare dataene fra oss. | + | Vi har i skrivende stund ingen planer om en egen app windows phone 8. Brukermassen er foreløpig |
- | + | ||
- | **Spesielt om Nokia-app** | + | |
- | + | ||
- | Se [[http:// | + | |
- | Denne app'en for Nokia er utviklet til oss av Cutehacks. Du vil finne ut om din telefonmodell er kompatibel ved å gå inn på lenken til Ovi-store. | + | |
===== Hav og kyst ===== | ===== Hav og kyst ===== | ||
Line 266: | Line 217: | ||
**Flo/ | **Flo/ | ||
- | Midt på siden finner du en egen boks for det vi har kalt "hav og kyst" (under overskrifta "Andre varsel" | + | Vi måtte dessverre fjerne deler av hav- og kyst tilbudet |
- | + | ||
- | Under linken “hav | + | |
- | + | ||
- | Informasjonen presenteres som kurver og tall fra 18 utvalgte steder. På disse stedene har SKSK (Statens kartverk Sjøkartverket) observert vannstand i en årrekke og på bakgrunn | + | |
- | + | ||
- | SKSK utgir også tidspunkt og høyde for alle høy- og lavvann som en årlig publikasjon (Tidevannstabellen). På Sjøkartverkets sider kan du søke etter vannstandsdata for en periode på opptil 7 dager, for inneværende og de 3 siste årene. Legger ved linken: http:// | + | |
- | + | ||
- | **Feil vannstand Sørlandet og Skagerak** | + | |
- | + | ||
- | Generelt er met.no' | + | |
- | Oslofjorden. De er langt bedre når vi kommer over på Vestlandet og videre nordover. Den største feilkilden er tidevannet, og spesielt tidevannets | + | |
- | fase, dvs. tidspunktet for høy og lavvann. Og når denne er gal blir det fort cm på enkelte tidspunkter og cm/s når det gjelder strømmen. | + | |
- | + | ||
- | På retro.met.no varslet vi total vannstand (tidevann pluss værets virkning) kun for noen få utvalgte steder svarende til Statens kartverk Sjø's primærhavner (et tyvetalls steder hvor de observerer vannstand). | + | |
- | * 1. Først kjører vi havvarslingsmodellen med fullt pådrag, dvs. både tidevann og vær. | + | |
- | * 2. Deretter gjør vi en kjøring til hvor vi kun tar med tidevannspådrag. | + | |
- | * 3. Resultatet fra den siste trekker vi så fra den første, slik at vi sitter igjen med værets virkning. | + | |
- | * 4. DERETTER legger vi til tidevannstabellen fra Statens kartverk Sjø for de utvalgte stasjonene, og dermed har vi tilnærmet eksakt riktig tidevannfase og utslag. | + | |
- | + | ||
- | Dette kan vi gjøre på disse få utvalgte stasjonene fordi vi har tidevannstabellene fra Statens kartverk Sjø å støtte oss på. Varslene som ligger ute på retro.met.no er derfor laget i samarbeid med Statens kartverk Sjø. Samarbeidet gjør det mulig også å vise deres observasjoner. | + | |
- | + | ||
- | På yr.no kunne vi ikke gjøre det slik, rett og slett fordi vi ikke har tidevannstabeller for alle punkter i hele Norskehavet. Dermed er det | + | |
- | vannstandsvarselet som presenteres på yr.no pr. idag det produktet som kommer ut av den første ukorrigerte kjøringen. I yr.no prosjektet for | + | |
- | vannstand, prioritert etter farledsvarslene, | + | |
- | pkt. 1-4 over). Det eksisterer faktisk meget nøyaktige globale " | + | |
- | med data-assimilasjon. | + | |
- | Statens kartverk Sjø sine tabeller i kystnære farvann (primær- pluss sekundærhavner) kan vi gjøre det slik vi gjør på retro.met.no, | + | |
- | + | ||
- | Til slutt. Vi skal gå over til ny havvarslingmodell etter nyttår. Tester vi har gjort viser imidlertid at tidevannet i Nordsjøen, Skagerrak og | + | |
- | Oslofjorden ikke er bedre i den nye modellen. Vi mener problemet bunner i unøyaktigheter i vår bunnmatrise. Tidevannet er svært " | + | |
- | i denne. I tillegg er Nordsjøen/ | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | ===== Bomvarsel! ===== | + | |
- | + | ||
- | **Forslag nr 1 ; Bomvarsel (klipp og lim det som er interessant)** | + | |
- | + | ||
- | Varslene på yr.no kan grovt sett deles i to; en del hvor data fra en numerisk modell (meteorologene velger hver dag ut hvilken værvarslingsmodell de mener er best for korttidsvarselet.) Dette er informasjonen på yr.no med symboler. En del hvor disse dataene er bearbeidet videre av en meteorolog og presentert i form av et tekstvarsel som gjelder for et større område (Meteorologens varsel). | + | |
- | + | ||
- | Fordelen med at en datamaskin beregner været i symbolform på yr.no er at den kan beregne været for det spesifikke punktet du ber om, og med en detaljert tidsoppløsning de første to døgnene. Dette kan også en meteorolog gjøre, men det er ikke mulig å ha værvarsel for så mange steder i Norge på yr.no dersom man skulle fått meteorologen til å gå igjennom hvert enkelt. (Tidligere hadde vi en nettjeneste hvor man fikk 9 steder i Norge med varsel som var metorologjustert.) | + | |
- | + | ||
- | Tekstvarslene " | + | |
- | + | ||
- | På Meteorologisk institutt jobbes det kontinuerlig med å forbedre varslene. Tilbakemeldinger fra brukere kan være nyttig for våre forskere som jobber med å forbedre modellene. I tillegg har meteorologene en større rolle i varslingsprosessen på yr.no nå fra 2010 enn de hadde tidligere. De velger hver dag hvilken modell man skal bruke i varselet, og de kan også gå inn og gjøre noen endringer i modellene, som å øke/ redusere nedbørsmengden eller øke/ minske vindstyrken for områder. | + | |
- | + | ||
- | Når du ser på varslene på yr.no, bør du vurdere både tekstvarselet og symbolene sammen. Dersom det er stort sprik, bør du legge mest vekt på meteorologens varsel. | + | |
- | + | ||
- | Litt om numeriske modeller: | + | |
- | + | ||
- | En numerisk modell tar utgangspunkt i det vi vet om atmosfæren i øyeblikket (" | + | |
- | + | ||
- | Da en beregning av de fysiske prosessene som skjer i atmosfæren krever enorm datakraft, er man nødt til å redusere på datamengden. I dag har modellen som vi bruker på yr.no for korttidsvarselet en oppløsning på 8 kilometer. Tenk deg at du legger et kolossalt fiskegarn over bakken, med en maskevidde på 8 kilometer. De stedene trådene i garnene krysser hverandre, kaller vi gitterpunkter. | + | |
- | I hvert gitterpunkt beregnes trykk, fuktighet, vind og temperatur over tid. Det samme gjør vi i 10 til 20 slike fiskegarn i parallelle lag over hverandre, opp til 50 kilometers høyde. Fordi atmosfæren følger de fysiske lover, kan vi nå beregne hvordan endringer i hvert punkt påvirker punktene omkring. Dessverre er 8 km en ganske stor avstand, og mange værfenomener har mindre horisontal utstrekning enn dette (f.eks. bygeoppbygning, | + | |
- | + | ||
- | Den relativt grove oppløsningen i modellen gjør at også topografien blir grovere beskrevet og med det blir glattet ut i forhold til virkelighetens fjorder, daler og fjell. Jo mer komplisert topografien er, desto flere fallgruver kan man falle i. Norge er et relativt vanskelig område å bedrive værvarsling, | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | **Forslag nr 2 ; Bomvarsel (klipp og lim det som er interessant)** | + | |
- | + | ||
- | Hvordan lages værvarslene på yr.no? | + | |
- | + | ||
- | Først trenger man å skape et bilde av værsituasjonen. Vi har flere typer observasjoner som brukes innen meteorologien. De tradisjonelle bakkeobservasjonene hvor man måler trykk, vind, temperatur, fuktighet, nedbørmengde, | + | |
- | + | ||
- | For å kunne varsle været har man laget seg noen matematiske modeller av atmosfæren. Dette kalles numeriske varslingsmodeller. Her brukes et sett ligninger som beskriver fysikken i atmosfæren. Ved å løse disse ligningene får man en værprognose. I prognosene kan man se lavtrykk og høytrykksplasseringer, | + | |
- | I hvert gitterpunkt beregnes trykk, fuktighet, vind og temperatur over tid. Det samme gjør vi i 10 til 20 slike fiskegarn i parallelle lag over hverandre, opp til 50 kilometers høyde. Fordi atmosfæren følger de fysiske lover, kan vi nå beregne hvordan endringer i hvert punkt påvirker punktene omkring. Dessverre er 8 km en ganske stor avstand, og mange værfenomener har mindre horisontal utstrekning enn dette (f.eks. bygeoppbygning, | + | |
- | Hver 6. time produseres | + | Inntil vi får det fikset |
- | Når modellen har en analyse kan den produsere en prognose. Den regner ut hvordan været vil utvikle seg framover i tid. Å lage en analyse og kjøre en prognose for de neste 3 dagene tar noe over 2 timer. Meteorologisk institutt bruker en superdatamaskin på NTNU i Trondheim (evt et cluster på meteorologisk institutt) for å kjøre sine prognoser. Når prognosen er klar sendes den til meteorologisk institutt på Blindern i Oslo, til Vervarslinga på Vestlandet og til Vervarslinga i Nord-Norge. Det er store datamengder som sendes så dette tar også en del tid. Så innen prognosen når fram til en meteorolog har det allerede gått ca 2,5 timer siden observasjonen ble gjort. Så været som var ved et observasjonssted kan ha endret seg mye før meteorologene starter å jobbe med prognosene. Om en prognose er god eller dårlig for et sted avhenger ikke av nærhet til et observasjonssted. Det avhenger av at de fysiske ligningene som brukes i modellen er riktige, eller tilnærmet riktige. Om modellen sitt første gjetningsfelt var godt, at de observasjoene som var feil ble forkastet når analysen ble laget og at de riktige observasjonene ble brukt. | + | **Strømdata** |
- | Meteorologisk instititt | + | Vi har tre lag, eller gridkonfigurasjoner, som vises i samme kart under " |
- | Noen ganger kan man se at varslene hopper. Først var det varsla sol for helga, så ble det varsla regn og til slutt ble det varsla sol igjen. Dette kan skyldes flere forhold. For det første kan plasseringen av en høytrykksrygg eller et lavtrykk variere fra den ene prognosen til den andre. Dette kan skyldes et dårlig første gjetningsfelt eller feil i observasjonsdata. Små i lavtrykksplassering kan utgjøre stor forskjell i været på enkelte steder. Hvis lavtrykket ligger over Nordland, vil det ofte bli fralandsvind | + | Antall strømpiler øker nå du zoomer inn, men zoomingen stopper før du kommer helt inn i alle kriker |
- | + | ||
- | + | ||
- | **Forslag til langtidsvarsel** | + | |
- | + | ||
- | På yr er vi konservative og scorer nok høyest når vi måler gjennomsnitt (hvis vi da ser bort fra at det er lokale systematiske feil vi ennå ikke har ryddet vekk). Det betyr imidlertid at vi ikke alltid treffer de mindre sannsynlige værutviklingene på en gitt dag. Dvs de er med, men de ses best i grafen nederst på siden. | + | |
- | + | ||
- | Det er min mening at vi trenger en grundig gjennomgang av langtdisvarslene på yr. Ved hjelp av observasjoner vil utgangspunktet for et værvarsel alltid være skarpt. Med økende prognoselengde avtar skarpheten i værvarslet | + | |
- | + | ||
- | Så er dette et nyttig varsel. Ja, så lenge det er pålitelig! Dvs varsler vi 12-14 grader 100 ganger skal det observerte været disse 100 gangene ligge mellom 12 og 14 grader med samme hyppighet som sannsynlighetene i værvarslene. Herunder ligger det at et værvarsel aldri skal være mer usikkert enn klimaet. Hvis det er tilfelle, gir værvarslet negativ informasjon i forhold til å angi det typiske været (klimaet) for en gitt dato som et værvarsel. Det er mhp pålitligheten vi har en jobb å gjøre på yr. | + | |
- | + | ||
- | Dette ble kanskje litt lengre svar enn du hadde håpt på. Men kanskje noe var nyttig. | + | |
Line 372: | Line 247: | ||
Takk for at du sa i fra! | Takk for at du sa i fra! | ||
- | **Melder for høye temperaturer vinterstid (inversjon)** | + | **Følt temperatur** |
- | + | Se [[http:// | |
- | Vi er klar over at data fra værvarslingsmodellene gir systematiske problemer for mange steder vinterstid. | + | |
- | + | ||
- | Når bakken er kald vinterstid er det spesielt store problemer. I kalde perioder kan det da bli det vi kaller inversjon karakterisert ved at | + | |
- | temperaturen øker med høyden. I slike situasjoner kan det også være store temperaturforskjeller over avstander på noen få hunder meter. | + | |
- | + | ||
- | Se sak på yr.no: | + | |
- | + | ||
- | + | ||
===== Nedbør ===== | ===== Nedbør ===== | ||
Line 407: | Line 273: | ||
**Vindvarsel** | **Vindvarsel** | ||
- | Hold musen over vindpilene i tabellene, så får du opp vindstyrke i m/s. | ||
- | Vindretning og vindstyrke | + | Vindvarsling |
+ | |||
+ | Vind og vindvarsler er en utfordring, og på mange måtet ikke så lokale som antall tilgjengelige steder kan gi inntrykk av, særlig i " | ||
+ | |||
+ | Som du vil se der beregnes været innenfor ruter i et slags nettverk. Både værsymbol, vind og nedbør er ganske utjevnet, det samme gjelder terrenget. I praksis betyr dette at beregningsmodellen hos yr ikke kjenner eksakt til hvor høye fjellene er og hvor trange fjordene er. Den vet også lite om hvor nes og mindre øyer er, hvor vinden lokalt forsterkes eller dempes. I praksis betyr det at man må bruke en porsjon lokalkunnskap | ||
+ | |||
+ | Vind varierer altså svært mye lokalt, og er meget avhengig av terrenget. Skalaen på de lokale variasjonene er i en størrelsesorden ned til 100 m, mens været i våre datamodeller oppløses i en størrelsesorden på 4-8 km. Det gjør at mulighetene for å fange opp forsterkninger eller leeffekter av liten skala er minimal. Vindvarslene på yr må derfor betraktes mer som et slags " | ||
+ | |||
+ | På yr.no finner du i hovedsak punktvarsler. Denne varseltypen har visse begrensninger man må være klar over. | ||
+ | |||
+ | 1. Som nevnt varierer vinden mye både i tid og rom (pga lokalt pådriv), både horisontalt og vertikalt, sistnevnte er det lett å glemme. Et varsel for et spesifikt punkt er regnet ut for dette spesifikke punktet og vil ikke nødvendigvis være representativt for andre nærliggende steder f.eks i en såpass stor kommune/by som Bergen. Skal du på sjøen eller fjellet, må du bruke et varsel for et representativt punkt. | ||
+ | |||
+ | 2. Bruk time for time. I alle oversiktvarsler vil nødvendigvis detaljer kunne gå tapt. | ||
- | Hovedgrunnen til problemene er at modellene må ha en forenklet beskrivelse av terrenget og av fjorder og innsjøer. Der det er svært lokal styring av vinden, vil modellene ikke kunne beskrive denne godt nok. I tillegg gir denne forenklede beskrivelsen også en overdrevet bremsing av vinden | + | 3. Sammenlign med meteorologens " |
- | Vi anbefaler alle å lese meteorologens varsel i tillegg til å se på de grafiske varslene (symbolene). Ofte vil meteorologen vite når modellenes vindvarsler ikke er gode, og hun kan korrigere for dette i sitt varsel. Etterhvert | + | 4. Vindstyrken |
+ | Vi har nå på plass en ny kartløsning som inneholder en del grafiske produkter som forhåpenligvis gir en bedre oversikt over et område. Se yr.no/kart | ||
===== Andre meteorologiske elementer ===== | ===== Andre meteorologiske elementer ===== | ||
Line 433: | Line 311: | ||
Alle de overnevnte situasjonene må karakteriseres som hendelser som ofte, men langt fra alltid opptrer. Trykket er utvilsomt et svært viktig | Alle de overnevnte situasjonene må karakteriseres som hendelser som ofte, men langt fra alltid opptrer. Trykket er utvilsomt et svært viktig | ||
parameter for varsling, men må brukes sammen med annen informasjon for å kunne gi et pålitelig varsel. | parameter for varsling, men må brukes sammen med annen informasjon for å kunne gi et pålitelig varsel. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | **Tordenvarsler** | ||
+ | |||
+ | [[http:// | ||
**Lyn og lynregistreringer: | **Lyn og lynregistreringer: | ||
Line 458: | Line 341: | ||
Tabellen er også forsøkt visualisert i meteogrammet på detaljert time-for-time, | Tabellen er også forsøkt visualisert i meteogrammet på detaljert time-for-time, | ||
- | |||
===== Astronomiske elementer ===== | ===== Astronomiske elementer ===== | ||
Line 547: | Line 429: | ||
Pt. har vi to muligheter for å hente ut historiske observasjoner (dvs observasjoner fram til i går): | Pt. har vi to muligheter for å hente ut historiske observasjoner (dvs observasjoner fram til i går): | ||
- | 1) Gå inn på yr.no og søk opp stedet du er interessert i, f.eks Bergen, gå inn på siden for stedet. | + | 1) Gå inn på yr.no og søk opp stedet du er interessert i, f.eks Bergen, gå inn på siden for stedet. |
2) Den andre metoden er å ta i bruk eklima.met.no | 2) Den andre metoden er å ta i bruk eklima.met.no | ||
Dette er en mer komplisert metode, og krever nok at du bruker litt tid på å sette deg inn i hvordan den fungerer. I tillegg må du registrere deg (gratis). Til gjengjeld får du tilgang til hele vår observasjonsdatabase, | Dette er en mer komplisert metode, og krever nok at du bruker litt tid på å sette deg inn i hvordan den fungerer. I tillegg må du registrere deg (gratis). Til gjengjeld får du tilgang til hele vår observasjonsdatabase, | ||
Line 562: | Line 443: | ||
**Klimastatistikk utenfor Norge** | **Klimastatistikk utenfor Norge** | ||
- | I dag har vi dessverre | + | I dag har vi dessverre |
- | Inntil | + | Følgende |
* http:// | * http:// | ||
* http:// | * http:// | ||
Line 574: | Line 455: | ||
- | ===== Tegnsetting ===== | ||
- | |||
- | **Sider med æ/ø/å eller andre " | ||
- | |||
- | Hei, og takk for tilbakemeldinga! | ||
- | Jeg vil gjette på at du bruker Internet Explorer 6? Det er en feil i denne nettleseren som gjør at noen av sidene på yr.no ikke fungerer. Vi har laget en egen løsning for IE6, for å lure oss rundt denne feilen. Om du klikker direkte på http:// | ||
- | du få opp sida. | ||
- | Ellers vil jeg på det sterkaste råde deg til å oppdatere til en nyere nettleser enn Internet Explorer 6 - denne er gammel og har relativt mange feil i seg. Prøv for eksempel www.microsoft.com/ | ||
Line 618: | Line 491: | ||
Dersom du har fått nettleseren innstilt på å slette cookies/ | Dersom du har fått nettleseren innstilt på å slette cookies/ | ||
- | **Ikke oppdatert varsel** | + | **Fjerne steder i lista for Aktuelle Steder** |
+ | Du kan klikke på stedet du vil fjerne, deretter på "Legg til mine steder" | ||
+ | så det blir "Fjern fra mine steder" | ||
- | Dersom du får gammelt varsel er jeg ganske sikker | + | For mer utfyllende og illustrativ forklaring, se; http:// |
- | Prøv å trykke Ctrl+F5 for å tvinge maskina til å hente oppdaterte varsel. | + | ===== Radar ===== |
- | **Flere funksjoner** | + | **Kontaktperson Meteorologisk institutt** |
- | Det kan hende at vi kommer til å utvide "Mine steder" | + | Laila Sidselrud |
- | **Innloggingsmulighet** | + | **Bruk av radarprodukter** |
- | Vi kommer ikke til å lage innloggingsfunksjoner; | + | Radarobservasjoner av nedbør kan typisk benyttes i værvarslingen |
- | **tips ved sider med gamle varsel** | + | 1) Postprosessering (statistiske metoder). Værprognosene korrigeres mot de siste tilgjenngelige observasjonene. Jeg antar det er dette du tenker på. |
- | -Prøv | + | Det fins flere metoder med ulik kompleksitet. Den enkleste er nok å ekstrapolere radarobervasjonene frem i tid ved å benytte varslet vind fra modellen. Dette gir ok resultat noen få timer frem i tid, men har svakheter i forhold til topografiske effekter og overgangen mellom land og hav. Begge deler er utfordringer i Norge. Mer sofistikerte metoder benytter i ulik grad også varslet nedbør, dvs ekstrapolerte observasjoner og varslet nedbør fra modell kombineres. |
- | -Fjern alle informasjonskapsler i nettleseren (cookies) og legg deretter | + | Utfordringen er større for mengde enn plassering. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med metodene som konverterer reflektere radarsignaler |
- | ===== Radar ===== | + | Så de postprosesserte resultatene vi fått så langt har ikke vært imponerende, |
- | **Kontaktperson Meteorologisk institutt** | ||
- | Trygve Aas, som tidligere har svart på radarrelaterte spørsmål gikk av med pensjon for en stund siden. Nå har Laila Sidselrud tatt over stillingen til Trygve Aas, så nå er det henne som blir kontaktperson for radarrelaterte spørsmål fra yr.no. epost: lailas@met.no | ||
+ | 2) Best mulig estimat av nåtilstanden. Værmodellene har som utgangspunkt et best mulig estimat av atmosfærens nåtilstand. Alle observasjoner kombineres til en fysisk og dynamisk konsistent beskrivelse av atmosfæren. Radarobservasjoner begynner nå bli en del av denne beregningen. Siden byger er kortlevede, vil nytten være størst ved hyppigere modellprognoser (med mot hver 1.-3. time mot hver 12. time på yr i dag). Pga den nevnte konsistensen vil også andre variable (vind, temperatur) også bli bedre varslet ved bruk av radarobservasjoner på denne måten. Vi jobber aktivt med dette. | ||
**Tilbakemeldinger Radarsider** | **Tilbakemeldinger Radarsider** | ||
Line 654: | Line 528: | ||
Ved spesielle atmosfæriske forhold kan radarstrålene avbøyes slik at de treffer bakken. Dette gir falske nedbørekko (duct/ | Ved spesielle atmosfæriske forhold kan radarstrålene avbøyes slik at de treffer bakken. Dette gir falske nedbørekko (duct/ | ||
- | |||
- | |||
- | **Radarutbygging** | ||
- | |||
- | Nå er det 8 radarer som er i drift, den siste ble bygd på Stat. Skal vi ha en noenlunde god dekning i landet må vi opp i 12 stykker. Vi har fått bevilget finansiering for en radar på Varangerhalvøya på forslaget til Statsbudsjett for 2011. Deretter ønsker vi en radar på Helgeland og indre Østlandet. | ||
**Radardata** | **Radardata** | ||
- | Radardata for Norge som man ser på yr.no er fritt tilgjengelig, | + | Radardata for Norge som man ser på yr.no er fritt tilgjengelig, |
- | + | ||
- | Radardata er kun tilgjengelig som bilder(gif) og animasjon( animert gif). | + | |
- | Eks: | + | Radardata er kun tilgjengelig som bilder(gif) |
- | Animasjon for Sør- Norge: http:// | + | |
- | Liste over alle tilgjengelige radarbilder | + | |
Husk også å lese generell dokumentasjon om vårt api her: http:// | Husk også å lese generell dokumentasjon om vårt api her: http:// | ||
Line 704: | Line 569: | ||
===== Langtidsvarsel/ | ===== Langtidsvarsel/ | ||
- | **Inkonsistens | + | **Endring nedbørintervall |
- | Vi er klar over at vi i det detaljerte langtidsvarselet 48 timer ut i perioden | + | Vi har prøvd å gjøre den første " |
- | Grunnen til endringen er at vi går fra å vise værvarsel fra modellen Hirlam til EC. | + | Nedbøren i oversikten gjelder for perioden kl 14-20 (12-18 de første 2 dagene). Du må altså selv legge sammen nedbøren for de forskjellige periodene om du ønsker |
- | Nytt langtidsvarsel | + | Denne forandringen har vi fått en del klager på, og er noe vi vil vurdere nærmere. Er mulig det blir endringer/ |
+ | |||
+ | Se også; | ||
+ | http://www.yr.no/ | ||
+ | http:// | ||
Line 724: | Line 593: | ||
Har du innspill, noterer vi oss dette. | Har du innspill, noterer vi oss dette. | ||
- | |||
===== Bilder ===== | ===== Bilder ===== | ||
Line 742: | Line 610: | ||
**Eller** send de til Ingrid Våseth ingridv@met.no, | **Eller** send de til Ingrid Våseth ingridv@met.no, | ||
- | ===== Oppdateringer ===== | ||
- | **Oppdateringstidspunkter** | + | ===== Diverse ===== |
- | //Symboler korttid:// | ||
- | 06:15 | + | **Ønsker om steder på NRK tv** |
- | + | ||
- | 07:00 | + | |
- | + | ||
- | 13:30 | + | |
- | + | ||
- | 18:30 | + | |
- | + | ||
- | 19:30 | + | |
- | + | ||
- | 22:30 (NB! opsjonal for meteorologene, | + | |
- | + | ||
- | Pr. i dag får vi ikke helt til disse tidspunktene (bla pga av purge-problemer, | + | |
- | + | ||
- | //Symboler langtid og sannsynlighetsvarsel:// | + | |
- | Normalt ca kl 11.20 og 23.30 | + | |
- | + | ||
- | // | + | |
- | Vi legger ut alle tekstvarslene så fort som de er tilgjengelige på disk, med ett unntak. Nytt dag | + | |
- | 2-varsel legges ikke ut før langtidsvarselet er utstedt på samme dag. Det vil si at på dagen så vil det gjerne være en time eller to hvor vi egentlig skulle ha lagt ut nytt dag 2-varsel, men gjør det ikke. | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | **Forsinket oppdateringstidspunkt** | + | |
- | + | ||
- | Varslene er ferdig regnet ut til kl 23:15. På grunn av den tekniske løsningen vi har valgt i dag, kan du oppleve at varselet allikevel ikke vises hos deg før 00.00. Ser du på varslet mellom kl 23.00 og 23.15, vil dette varselet lagres, og nytt blir ikke sendt ut før kl 00.00. Dersom du da i stedet ber om varselet for et sted i nærheten (gjerne da et mindre sted, som det er lite sjanse for at andre har vært inne på i dette tidsrommet, vil du kunne få varsel ut som ble oppdatert kl 23.15.) | + | |
- | + | ||
- | Dette er selvfølgelig ikke en varig løsning,og vi har dette som en oppgave vi skal løse i løpet av høsten. | + | |
- | + | ||
- | ===== Diverse ===== | + | |
+ | Generelt skal det veldig gode grunner til for at et nytt sted tas inn på værkartene. (Og dersom noen foreslår et nytt sted på bekostning av et annet ligger det an til krig). | ||
- | **Mangler varsel | + | Det er NRK som bestemmer hvilke steder som er med på de enkelte værkart. I forbindelse med evt. nye steder søker NRK meteorologfaglig råd for met.no, |
+ | men altså bare råd. Beslutningen ligger hos NRK. Geografisk fordeling, forskjellig type vær og ikke minst lay out og plass på kartene er viktige | ||
+ | vurderingskriterier. | ||
- | Dette er en bug som vi må fikse. | + | Eventuelle ønsker bør derfor rettes NRKs |
+ | Publikumsservice ved e post til info@nrk.no. Alternativt telefon 815 65 900. | ||
+ | Publikumsservice vil videresende henvendelsen | ||
**Gamle/ | **Gamle/ | ||
- | Vi varsler aldri været bakover i tid. Vi lagrer varsel for en del utvalgte byer for at vi skal kunne kontrollere hvor godt varslene stemte, men alle andre varsel blir faktisk sletta. | + | Vi lager rundt 1 terrabyte med varsel hver dag, og har ikke sjans til å ta vare på alt dette. |
Det du derimot kan få fra oss er observasjoner. En observasjon er en faktisk måling av hvordan været var (i motsetning til varsel, som er hvordan vi mener at det kommer til å bli). Du kan hente observasjonar fra alle målestasjonene våre (noen stasjoner har data tilbake til 1820) fra www.eklima.no. | Det du derimot kan få fra oss er observasjoner. En observasjon er en faktisk måling av hvordan været var (i motsetning til varsel, som er hvordan vi mener at det kommer til å bli). Du kan hente observasjonar fra alle målestasjonene våre (noen stasjoner har data tilbake til 1820) fra www.eklima.no. | ||
Line 820: | Line 663: | ||
• SJEKK VARSLER SOM LEGGES INN PÅ WEB | • SJEKK VARSLER SOM LEGGES INN PÅ WEB | ||
- | ====== Kommer på yr.no 2011 ====== | + | ====== Kommer på yr.no 2014 ====== |
**Planlagt utvikling** | **Planlagt utvikling** | ||
- | Hav og kyst ut av beta. | + | ??? |
- | + | ||
- | [[https:// | + | |
- | + | ||
- | [[https:// | + | |
- | + | ||
- | [[https:// | + | |
- | + | ||
- | [[https:// | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | ====== Redesign ====== | + | |
- | + | ||
- | **Hvor finner jeg snødybdene?** | + | |
- | + | ||
- | Du finner en boks for det under overskrifta " | + | |
- | + | ||
- | **Hvor finner jeg hav og kyst** | + | |
- | + | ||
- | Hav/kyst har vært altfor lenge i beta-versjon og vi har et større utviklingsprosjekt gående vedrørende denne delen av yr. Håper å få det ut i løpet av sommeren. Lenkinga til hav/kyst fra det " | + | |
- | Se http:// | + | |
- | + | ||
- | Hav/kyst er også tilgjengelig fra framsiden, en egen boks under overskrifta "andre varsel", | + | |
- | + | ||
- | **Hvor finner jeg meteorologens værkart** | + | |
- | + | ||
- | Du finner det i bunnmenyen, lenke til meteorologens værkart kommer opp når du klikker på " | + | |
- | + | ||
- | **Hvorfor er tekstvarselet fjerna** | + | |
- | + | ||
- | Det er tilgjengelig på sidene, men noen steder litt mer skjult. Under symbolvarslene vil du finne en lenke til " | + | |
- | + | ||
- | Vi kommer til å forandre på dette og gjøre tekstvarselet lettere tilgjengelig. Til nå sliter vi litt med å finne den ideelle kombinasjonen av tekst og symboler, men vi ser at oppsettet på langtidssidene fungerer bra og vi vil trolig gjøre om de andre sidene på samme måte. | + | |
- | + | ||
- | **Hvor finner jeg observasjoner og statistikk** | + | |
- | + | ||
- | Alt som tidligere lå på yr.no ligger der fortsatt, men vi har endret på navnevalgene da vi har opplevd at veldig mange brukere ikke finner det de er ute etter. Ordet " | + | |
- | + | ||
- | **Hvorfor endre GUIet?** | + | |
- | + | ||
- | Det var en del i GUI’et som ikke fungerte. Bl.a. viste våre brukertester og klikkanalyser dette. Dessuten var det nødvendig å skrive om mye av HTML og CSS’en, og da var det for oss naturlig å se på GUI’et samtidig. | + | |
- | Kan jo informere om at tidlige tester viser at sidene også går betydelig raskere etter omleggingen. Dette var også viktig for oss, selv om de fleste naturlig nok henger seg opp i GUI’et. | + | |
- | + | ||
- | **Hvorfor redesign?** | + | |
- | + | ||
- | Målet med redesignet av yr.no er å gjøre det visuelle uttrykket mer moderne og tidsriktig. Samtidig trenger yr.no en opprydding i interaksjonen for å fremheve de elementene som er viktig for både yr.no og brukerne våre. Selv om dagens design er gammelt og modent for utskiftning ønsker vi ikke å gjøre altfor store og drastiske endringer i første runde. Vi ser derfor for oss at dette er ett viktig steg 1 i en kontinuerlig iterasjonsprosess for å gjøre yr.no så brukervennlig som mulig. Se for øvrig http:// | + | |
- | + | ||
- | + | ||
Line 935: | Line 729: | ||
+ | ====== Dokumentasjon ====== | ||
+ | |||
+ | [[https:// | ||
+ | |||
+ | [[http:// | ||
+ | |||
+ | [[http:// |