Differences

This shows you the differences between two versions of the page.

--- yr:sporsmal-og-svar [2011-11-13 20:26:56]
havardl [Bomvarsel!]
+++ yr:sporsmal-og-svar [2022-05-31 09:29:32] (current)
@@ Line 15: / Line 15: @@
 Alle norske stedsnavn på yr.no er fastsatte av Statens kartverk. Kartverket har forvaltningsansvaret for stedsnavn i Norge, og  yr.no følger vedtak i Kartverket konsekvent. Der det er flere godkjente stavemåter, bruker yr.no oppslagsformen til Kartverket. Under det animerte kartet finner du en boks der du kan sjekke hva som er godkjente og ikke-godkjente skrivemåter for stedsnavnet.
 Vi får oppdatert databasene våre frå Kartverket et par ganger i året, og det kan derfor ta noe tid fra Kartverket gjør vedtak om endring i stedsnavnet til endringen blir vist på yr.no.
-Dersom du har tilbakemeldinger om norske stedsnavn, kan du sende disse til forvaltningsansvarlig for stedsnavn i Kartverket:
+Dersom du har tilbakemeldinger om norske stedsnavn, kan du sende disse til Kartverket: post@statkart.no
-Oddmund Vestenfor, e-post oddmund.vestenfor@statkart.no
+Se også [[http://om.yr.no/sporsmal/norske-stadnamn/]]
 **Steder utenfor Norge**
@@ Line 27: / Line 28: @@
 **Varsel for navn med områder (eksempel: Vesterålen)**
-Alle varsel for yr.no er laget for et helt konkret sted. Selv om det står "Vesterålen" i tittelen, er varslet laget for et lite punkt 208 meter over havet som ligger nordøst for Sortland. Det er altså ikke et varsel for hele Vesterålen-området.
+Alle varsel for yr.no er laget for et helt konkret sted. Selv om det står "Vesterålen" i tittelen, er varslet laget for et helt spesifikt punkt innenfor området definert som Vesterålen. Det er altså ikke et varsel for hele Vesterålen-området.
 Det er to grunner til at det er slik:
@@ Line 57: / Line 58: @@
-**Kosovo**
+**Kosovo, Jerusalem, Hans Ø og andre omstridte områder**
-yr.no får internasjonale stadnamn frå Geonames-databasen. Geonames baserer seg på den offisielle landslista til FN (ISO 3166), og her er m.a. ikkje Kosovo oppført.
+Se [[http://om.yr.no/sporsmal/omstridte-omrade/]]
-yr.no har fått mange tilbakemeldingar – mellom anna frå den norske ambassaden i Pristina – om at Kosovo er oppført som ein del av Serbia på yr.no. No har vi bestemt oss for at Kosovo må på plass, trass i at Kosovo ikkje er godkjend som eit eige land av FN, og vi har difor byrja på jobben med å få flytta alle stadnamna manuelt. Det er varsel for 5184 stader i Kosovo på yr.no.
-**Bosnia**
-Thank you for your feedback on the issue. However, we have agreed to use ISO 3186, UN's list for countries and independent states. Hence we also use their classification on how they divide, in this case Bosnia and Herzegovina, further into regions for the country.
-If you still mean this is wrong, we would appreciate your feedback, and documentation from some other official source. Then we have the ability to look at this issue once more.
-Best regards,
-**Lofast**
-Vi får alle kart på yr.no fra Statens kartverk. Vi oppdaterer kartene våre derfra ca en gang i året, så det vil ta noe tid før endringer gjort av Kartverket blir synlig på yr.no. Spesifikt for Lofast har det vært en treghet i oppdatering hos Kartverket. Vi håper forbindelsen er på plass neste gang vi oppdaterer kartdata.
-Ser man stort på det er yr.no ikke en vegtjeneste. Vegene på kartet er bare med som orienteringspunkt slik at det skal bli lettere å finne fram.
+**Ønske om Hoteller og andre turiststeder**
+For alle steder i Norge bruker vi Statens kartverks stedsnavnsregister (SSR) konsekvent. Ligger ikke stedet i stedsnavnsregisteret så kommer det heller ikke ut på yr. Vi har ikke kapasitet eller kompetanse til å drive en egen stedsnavndatabase.
+Dersom stedet blir registrert i SSR vil det komme med på yr.no til neste gang vi oppdaterer stedsnavndatabasen fra SSR.
 =====Høyde over havet=====
+[[
-Vi henter ut høyder på yr.no fra tre kilder:
+http://om.yr.no/forklaring/hoh/]]
-  * Statens kartverks høydemodell for Norge. Her står høydeinformasjonen bare i boksen "Informasjon om stedsnavnet", og det står "ca." framfor høyden.
-  * Vår egen database for Norge (overstyring av høydemodellen). Her står høydeinformasjonen i tittelen på sida (etter stedsnavnet) og det står IKKE "ca." framfor høyden i boksen "Informasjon om stedsnavnet".
-  * Geonames / gtopo30 for utlandet.
-Vår egen database har høyder for omlag 1000 stedsnavn: Alle stasjoner (kilde: jernbaneverket), alle turisthytter i fjellet (kilde: DNT), alle de høyeste fjellene (kilde: Store Norske Leksikon).
-I tillegg oppfordrer vi folk til å sende oss informasjon om høyder: http://www.yr.no/om_yrno/1.4879179
-Eksempel på sted med høyde hentet fra høydemodellen: http://www.yr.no/sted/Norge/Oslo/Oslo/Frognerseteren/
-Eksempel på sted med høyde som er overstyrt (høyde er spesifisert i tittelen): http://www.yr.no/sted/Norge/Sogn_og_Fjordane/Luster/Skogadalsbøen/
@@ Line 105: / Line 82: @@
 **Samisk**
-<del>Vi jobber med å få oversatt varslene på yr.no til samisk og kvensk.</del> Samisk versjon lagt ut i 2010
+Den samiske versjonen ble lagt ut i 2010
+**Språk og ønsker om nye**
+Varslene på yr.no og leveres på samisk, kvensk og engelsk, samt bokmål og nynorsk.
+Vi har per i dag heller ingen planer om en svensk versjon av www.yr.no. I utgangspunktet lager vi en værtjeneste for nordmenn som vil ha været i Norge, og ulike steder i verden, deriblant Sverige. Det er derfor noe utenfor vårt mandat å lage en svensk versjon av www.yr.no. Vi ønsker heller ikke å gå i konkurranse med SMHI på det svenske markedet ved å lansere en svensk versjon av www.yr.no. Det ville være politisk ukorrekt vei å gå.
+Om du bruker yr.no på iphone el. lignende og her kan bruke svensk tekst, er det ikke meteorologisk institutt eller NRK som i så fall står bak denne applikasjonen
@@ Line 135: / Line 120: @@
 Gratis værdata er tilgjengelig også for utlandet. Legg til "data.html" til slutt i adressefeltet/url'en. F.eks: http://www.yr.no/sted/Sverige/Stockholm/Stockholm/data.html
-**Retningslinjer for bruk på engelsk: Gjelder både for apper, webapper og nettsider.**
+**Retningslinjer for bruk av værdata**
-You may use our data free of charge under the conditions given at http://api.yr.no - see http://api.yr.no/license.html. We need you to credit us for the data and our logos needs to be as visible as the forecast. You credit us by adding «Weather forecast from yr.no, delivered by the Norwegian Meteorological Institute and the NRK». You can read more about our services here http://www.yr.no/verdata/1.6810075 and here http://www.yr.no/verdata/ (norwegian only).
+se [[http://om.yr.no/verdata/vilkar/]]
-Our data may be used for commercial purposes. However, please note that we give no guarantees for regularity and availability of the data, and there are no user support. We offer such services as well, but they come with a cost.
+på engelsk [[http://om.yr.no/verdata/free-weather-data/]]
-If the number of requests reaches a level where it influences our infrastructure, we may request users to pay a delivery cost (but not a data cost). This is currently under consideration. We recommend our customers to cache data in-house. If the number of requests is very high, let us know.
-**Main requirements**
-The main requirements for use are:
--You have to credit us: ("Weather data from yr.no, delivered by the Norwegian Meteorological Institute and the NRK"). This information should be clearly visible and in the same font size as the rest of your site.
--You have to make links to our site AND to the place that you use weather data for.
--You may not alter any of the meteorological content.
 **Guidelines utfyllende**
-GUIDELINES:
+In the following you will find guidelines for using the service api.met.no. The service has good capacity and can handle relatively large volumes of requests, but the capacity is not unlimited. We encourage all users to respect the guidelines so that the service will be stable.
-In the following you will find guidelines for using the service api.met.no /api.yr.no. The service has good capacity and can handle relatively large volumes of requests, but the capacity is not unlimited. We encourage all users to respect the guidelines so that the service will be stable.
 If we see that there are situations that threaten the operation of our environment, we would consider blocking out the users / services that give bad high load / traffic patterns. If you set up your service in accordance with our policy it will increase the probability that the service is not blocked. At high total load of the service we met.no prioritize critical products such as the location forecast and text forecast at the expense of other products such as satellite images, radar images and weather maps.
@@ Line 197: / Line 167: @@
 There are no guarantees of delivery regarding this service, or possibilities to obtain an SLA.
-**Google Earth**
-We have closed our Google Earth service because it was too buggy.
-You can still try to use it though: http://wms.met.no/googleearth/metno.kml
 **Varsel basert på koordinater**
@@ Line 216: / Line 181: @@
 See http://api.met.no/weatherapi/documentation for a complete catalog of currently available services from our api and some important technical information about the usage of our services.
-===== Mobil-versjoner =====
+**URL-struktur**
+The URL mapping for Norway follows this strict pattern: /place/Norway/<county>/<municipality>/<place name>/
-**Oversikt**
+Outside Norway it is more challenging:
-Vi har pr august 2011 egne offisielle yr-apps for iPhone og Nokia. Inntil nylig hadde vi en for android-telefoner. Denne ble trukket fra markedet da den fungerte for dårlig etter en oppdatering av operativsystemet. Det jobbes med å få den erstatta.
+/place/<country>/<some administrative region level>/<place name>/
+As you can see - the challenge is determining out what the level of administratiive regions to apply in a given country. In the US it's simply the state, as you correctly predicted for Roselle Park in NJ. In other countries it might be more obscure.
-**Ved meldinger om feil eller problemer på app'ene**
+We have a list of pregenerated "important" places outside of Norway mapped to their URL paths here: http://fil.nrk.no/yr/viktigestader/verda.txt (correspondingly for Norway: http://fil.nrk.no/yr/viktigestader/noreg.txt).
+===== Mobil-versjoner =====
-Takk for at du sier fra. Har oversendt din tilbakemelding til våre teknikere. (//legg den deretter i Mobil-mappa så sendes den videre ved månedskifte//)
+**Oversikt over tilgjengelige apper**
-**Spesielt om Windows mobile-applikasjon**
+Iphone - [[http://om.yr.no/plattform/iphone/]]
-Vi har ikke noen umiddelbare planer om noen windows mobile-applikasjon, så du må nok klare deg med m.yr.no foreløpig, eventuelt se om det er noen av de tredjepartsutviklede tjenestene på tillegg.yr.no som kan dekke behovet ditt.
+Android - [[http://om.yr.no/plattform/android/]]
-**spesielt om iPhone**
+Andre mobile dingser - [[http://om.yr.no/plattform/andre/]]
-Yr.no har en egen iPhone-app. iPhone-applikasjonen er utviklet av et eksternt firma, apps.no (http://apps.no/produkter/yrno-pa-iphone-v%C3%A6ret-der-du-er/) på bakgrunn av værdata fra oss. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger for å kunne gjøre denne tjenesten bedre.
-__//Antall steder://__   På nettsiden yr.no finner du varsel for omkring 7 millioner steder. På iphone-applikasjonen er antall steder begrenset til 11.000. Dette da stedene på iphone-versjonen ligger lagret i selve applikasjonen (altså på telefonen), mens de ligger lagret på våre servere for webpresentasjonen. Det blir rett og slett litt for mye for telefonen dersom alle de sju millionene stedene skulle blitt lagret på den.
+**Steder mangler i appene**
-__//Tips og triks://__   Data oppdateres automatisk på faste tidspunkt, rist telefonen for å tvinge applikasjonen til å oppdatere. Snu telefonen sidelengs når du ser på et sted for å få meteogrammet. Dra fingeren fra venstre til høyre over "sist besøkt"-stedene for å slette dem.
+På nettsiden yr.no finner du varsel for omkring 1 million steder i Norge og 9 millioner steder globalt. Norske stedsnavn henter vi fra Sentral
+stedsnavnsregister hos Kartverket, mens for resten av verden bruker vi den åpne databasen geonames.org. Oppdatering og synkronisering er en
+komplisert og tidkrevende prosess som vi gjerne utfører i flere steg. Derfor vil det ikke alltid være samsvar mellom tjenestene våre når det
+gjelder stedsnavn. Hvis du ikke finner akkurat det stedet du leter etter kan du forsøke å slå opp på steder i nærheten eller bruke telefonens
+innebygde lokaliseringstjeneste som automatisk sørger for å at du får nærmeste tilgjengelige værvarsel.
-__//Ønske om nye steder//__   Takk for tilbakemeldinga. Skal videreformidle ønsket til de som drifter applikasjonen. Applikasjonen oppdateres med ujevne mellomrom, så det kan ta noe tid før det eventuelt kan bli en realitet.
+**Windows mobile-applikasjon**
-**spesielt om Andriod-app**
-Vi har dessverre ikke en egen app for Android akkurat nå. Vi hadde en tidligere, men den ble trukket fra markedet da den ikke fungerte godt nok på det nye operativsystemet. Vi håper å få ut en oppdatert om ikke lang tid. Det skjer dessverre at flere apper gir seg ut for å være laget av yr.no, men de henter bare dataene fra oss.
+Vi har i skrivende stund ingen planer om en egen app windows phone 8. Brukermassen er foreløpig for lav.
-**Spesielt om Nokia-app**
-Se [[http://store.ovi.com/content/83319?clickSource=homepage&pos=2]] og [[http://www.zimbio.com/Nokia/articles/ylvht55GejX/Cutehacks+apps+Android+Symbian]]
-Denne app'en for Nokia er utviklet til oss av Cutehacks. Du vil finne ut om din telefonmodell er kompatibel ved å gå inn på lenken til Ovi-store.
 ===== Hav og kyst =====
@@ Line 253: / Line 217: @@
 **Flo/Fjære**
-Midt på siden finner du en egen boks for det vi har kalt "hav og kyst" (under overskrifta "Andre varsel"). Åpner du denne får du opp et kart hvor du kan klikke deg på ønsket posisjon for å få opp en grafisk framstilling av tidevannet på det valgte punktet. Det er og mulig å gå direkte fra et sted på kysten til hav/kyst-varselet for dette stedet. Under oversiktssiden finner du en lenke til kystvarselet under animasjonen som viser nedbør.
+Vi måtte dessverre fjerne deler av hav- og kyst tilbudet på grunn av en svakhet i havmodellene. Beklager dette!
-Under linken “hav og kyst” finner du også en forenklet tidevannstabel, Vasstand, [[http://retro.met.no/cgi-bin/vannstand-tabell.cgi?havn=0&dag=1&mnd=4&dogn=1&referanse=0&side=1]]
-Informasjonen presenteres som kurver og tall fra 18 utvalgte steder. På disse stedene har SKSK (Statens kartverk Sjøkartverket) observert vannstand i en årrekke og på bakgrunn av disse dataene beregnet tidevannet. Dette er et samarbeid mellom Kartverket og Meteorologisk institutt. Beregnet tidevann er tilgjengelig for hele året, og tar også med værets innvirkning de nærmeste døgnene.
-SKSK utgir også tidspunkt og høyde for alle høy- og lavvann som en årlig publikasjon (Tidevannstabellen). På Sjøkartverkets sider kan du søke etter vannstandsdata for en periode på opptil 7 dager, for inneværende og de 3 siste årene. Legger ved linken: http://vannstand.statkart.no
-**Feil vannstand Sørlandet og Skagerak**
-Generelt er met.no's modeller som pr. idag varsler vannstand (kombinasjonen av tidevann og værets påvirkning) ikke særlig nøyaktige i Skagerrak og
-Oslofjorden. De er langt bedre når vi kommer over på Vestlandet og videre nordover. Den største feilkilden er tidevannet, og spesielt tidevannets
-fase, dvs. tidspunktet for høy og lavvann. Og når denne er gal blir det fort cm på enkelte tidspunkter og cm/s når det gjelder strømmen.
-På retro.met.no varslet vi total vannstand (tidevann pluss værets virkning) kun for noen få utvalgte steder svarende til Statens kartverk Sjø's primærhavner (et tyvetalls steder hvor de observerer vannstand).  Vi vet at tidevannet har feil fase, så for å korrigere for denne feilen gjør vi det slik på retro.met.no:
-  * 1. Først kjører vi havvarslingsmodellen med fullt pådrag, dvs. både tidevann og vær.
-  * 2. Deretter gjør vi en kjøring til hvor vi kun tar med tidevannspådrag.
-  * 3. Resultatet fra den siste trekker vi så fra den første, slik at vi sitter igjen med værets virkning.
-  * 4. DERETTER legger vi til tidevannstabellen fra Statens kartverk Sjø for de utvalgte stasjonene, og dermed har vi tilnærmet eksakt riktig tidevannfase og utslag.
-Dette kan vi gjøre på disse få utvalgte stasjonene fordi vi har tidevannstabellene fra Statens kartverk Sjø å støtte oss på. Varslene som ligger ute på retro.met.no er derfor laget i samarbeid med Statens kartverk Sjø. Samarbeidet gjør det mulig også å vise deres observasjoner.
-På yr.no kunne vi ikke gjøre det slik, rett og slett fordi vi ikke har tidevannstabeller for alle punkter i hele Norskehavet. Dermed er det
-vannstandsvarselet som presenteres på yr.no pr. idag det produktet som kommer ut av den første ukorrigerte kjøringen. I yr.no prosjektet for
-vannstand, prioritert etter farledsvarslene, er tanken å implementere samme metodikk som på retro.met.no for å korrigere for tidevannet (gjennomføre
-pkt. 1-4 over). Det eksisterer faktisk meget nøyaktige globale "tidevannstabeller" basert på internasjonalt velprøvete tidevannsmodeller
-med data-assimilasjon.  Tanken er at ved å kombinere den databasen (kalt TPXO se http://volkov.oce.orst.edu/tides/global.html) i kombinasjon med
-Statens kartverk Sjø sine tabeller i kystnære farvann (primær- pluss sekundærhavner) kan vi gjøre det slik vi gjør på retro.met.no, dvs. gjennomføre pkt. 1-4 over. Dermed har vi så nøyaktig tidevann som vi kan få. Da gjenstår det bare for oss å ha så godt grep på værets virkning som mulig, og her kommer nøyaktigheten i værvarselet inn og påvirker nøyaktigheten.
-Til slutt. Vi skal gå over til ny havvarslingmodell etter nyttår. Tester vi har gjort viser imidlertid at tidevannet i Nordsjøen, Skagerrak og
-Oslofjorden ikke er bedre i den nye modellen. Vi mener problemet bunner i unøyaktigheter i vår bunnmatrise. Tidevannet er svært "kilent" overfor feil
-i denne. I tillegg er Nordsjøen/Skagerrak/Oslofjorden et havområdene med et amfidromisk punkt, dvs. et punkt med null tidevannsforskjell, som gjør dette området spesielt kilent, og mer kilent enn på Vestlandet og nordover. På sikt er løsningen, om vi skal forbedre tidevannet i vår egen modell, å bruke data-assimilasjon. Dette ligger nok noe frem i tid, men vi har faktisk folk som jobber med det nå!
-===== Bomvarsel! =====
-**Forslag nr 1 ; Bomvarsel (klipp og lim det som er interessant)**
-Varslene på yr.no kan grovt sett deles i to; en del hvor data fra en numerisk modell (meteorologene velger hver dag ut hvilken værvarslingsmodell de mener er best for korttidsvarselet.) Dette er informasjonen på yr.no med symboler. En del hvor disse dataene er bearbeidet videre av en meteorolog og presentert i form av et tekstvarsel som gjelder for et større område (Meteorologens varsel).
-Fordelen med at en datamaskin beregner været i symbolform på yr.no er at den kan beregne været for det spesifikke punktet du ber om, og med en detaljert tidsoppløsning de første to døgnene. Dette kan også en meteorolog gjøre, men det er ikke mulig å ha værvarsel for så mange steder i Norge på yr.no dersom man skulle fått meteorologen til å gå igjennom hvert enkelt. (Tidligere hadde vi en nettjeneste hvor man fikk 9 steder i Norge med varsel som var metorologjustert.)
-Tekstvarslene "meteorologens varsel" som ligger ute på yr.no, er skrevet av en meteorolog og gjelder et større område (som regel et helt fylke). En varslingsmeteorologs jobb ligger i det å bruke sin erfaring og fagkunnskap til å tolke flere modeller og andre informasjonskanaler, velge den som han/hun har størst tiltro til, for så å ta høyde for de feil og mangler modellene måtte ha. Resultatet av denne prosessen er et varsel i tekstform.
-På Meteorologisk institutt jobbes det kontinuerlig med å forbedre varslene. Tilbakemeldinger fra brukere kan være nyttig for våre forskere som jobber med å forbedre modellene. I tillegg har meteorologene en større rolle i varslingsprosessen på yr.no nå fra 2010 enn de hadde tidligere. De velger hver dag hvilken modell man skal bruke i varselet, og de kan også gå inn og gjøre noen endringer i modellene, som å øke/ redusere nedbørsmengden eller øke/ minske vindstyrken for områder.
-Når du ser på varslene på yr.no, bør du vurdere både tekstvarselet og symbolene sammen. Dersom det er stort sprik, bør du legge mest vekt på meteorologens varsel.
-Litt om numeriske modeller:
-En numerisk modell tar utgangspunkt i det vi vet om atmosfæren i øyeblikket ("nåtilstand") for så å forutsi utviklingen videre. Men atmosfæren er for komplisert til at vi kan beskrive alt i nåtilstanden. Atmosfæren er et "kaotisk" system, og små variasjoner i utgangstilstanden kan gi store forskjeller i prognosene etter en tid. Utgangstilstanden kan være unøyaktig på grunn av feilaktige eller manglede observasjoner, noe som vil forplante seg videre i prognosen og gi feil i varslene. Andre ganger er atmosfæren mer forutsigbar, og modellenes varsel bedre.
-Da en beregning av de fysiske prosessene som skjer i atmosfæren krever enorm datakraft, er man nødt til å redusere på datamengden. I dag har modellen som vi bruker på yr.no for korttidsvarselet en oppløsning på 8 kilometer. Tenk deg at du legger et kolossalt fiskegarn over bakken, med en maskevidde på 8 kilometer. De stedene trådene i garnene krysser hverandre, kaller vi gitterpunkter.
-I hvert gitterpunkt beregnes trykk, fuktighet, vind og temperatur over tid. Det samme gjør vi i 10 til 20 slike fiskegarn i parallelle lag over hverandre, opp til 50 kilometers høyde. Fordi atmosfæren følger de fysiske lover, kan vi nå beregne hvordan endringer i hvert punkt påvirker punktene omkring. Dessverre er 8 km en ganske stor avstand, og mange værfenomener har mindre horisontal utstrekning enn dette (f.eks. bygeoppbygning, torden, oppvarming av bakken, kuldegroper, turbulente bevegelser, etc) Disse værfenomene er viktige og de påvirker også de storstilte værfenomenene.
-Den relativt grove oppløsningen i modellen gjør at også topografien blir grovere beskrevet og med det blir glattet ut i forhold til virkelighetens fjorder, daler og fjell. Jo mer komplisert topografien er, desto flere fallgruver kan man falle i. Norge er et relativt vanskelig område å bedrive værvarsling, fordi modellene som regel har for dårlig oppløsning til å fange opp alle nyanser i landskapet.
-**Forslag nr 2 ; Bomvarsel (klipp og lim det som er interessant)**
-Hvordan lages værvarslene på yr.no?
-Først trenger man å skape et bilde av værsituasjonen. Vi har flere typer observasjoner som brukes innen meteorologien. De tradisjonelle bakkeobservasjonene hvor man måler trykk, vind, temperatur, fuktighet, nedbørmengde, soltimer etc. er i stor grad automatisert, men en del steder foretas det fortsatt manuelle observasjoner. Her er det mennesker som bl.a. observerer skydekke og skyhøyde, sikt, og nedbørform. Dette gjøres hver 3. eller hver 6. time. I tillegg til bakkeobservasjoner sendes det opp værballonger, også kaldt sonder, fra enkelte utvalgte steder. Disse måler bl.a. vind, trykk, temperatur og fuktighet oppover i atmosfæren. Vi har også observasjoner fra satellitter og radar. Værraderen kan måle nedbør og til en viss grad angi om det er regn, snø eller sludd. I tillegg kan man beregne hvor rask nedbøren flytter seg og dermed angi en vindhastighet og retning så sant det er nedbør i lufta. Satellittene tar bilder ved ulike bølgelengder slik at man kan få oversikt over skyer og fuktighet. I tillegg kan man skille en del av skytypene fra hverandre, f.eks. vil en bygeskyer se annerledes ut enn skyer i store frontsystemer. Dessuten finner man skyfrie områder og i mange tilfeller tåke. Enkelte satellitter har instrumenter som kan måle kapillærbølger på havet og ut fra disse kan man regne seg fram til vindstyrken. Det trengs observasjoner fra hele verden for å lage et værvarsel for oss her i Norge.
-For å kunne varsle været har man laget seg noen matematiske modeller av atmosfæren. Dette kalles numeriske varslingsmodeller. Her brukes et sett ligninger som beskriver fysikken i atmosfæren. Ved å løse disse ligningene får man en værprognose. I prognosene kan man se lavtrykk og høytrykksplasseringer, vind, temperatur, skydekke, nedbør og en rekke andre parametre. Modellene regner seg ikke kun fram til været ved bakken, det er også prognoser for været i høyere luftlag. Været i høyden påvirker været ved bakken og motsatt, så det gjelder å ha plassering av feks jetstrømmer på riktig sted og til rett tid. De fysiske prosessene i atmosfæren er godt forstått, men likevel er ikke modellene perfekte, til det er atmosfæren alt for komplisert til at vi kan beskrive alt. Beregningen av de fysiske prosessene som skjer i atmosfæren krever enorm datakraft, og for i det hele tatt å klare det er man nødt til å redusere på datamengden. I dag har modellen som vi bruker på yr.no for korttidsvarselet en oppløsning på 8 kilometer. Tenk deg at du legger et kolossalt fiskegarn over bakken, med en maskevidde på 8 kilometer. De stedene trådene i garnene krysser hverandre, kaller vi gitterpunkter.
-I hvert gitterpunkt beregnes trykk, fuktighet, vind og temperatur over tid. Det samme gjør vi i 10 til 20 slike fiskegarn i parallelle lag over hverandre, opp til 50 kilometers høyde. Fordi atmosfæren følger de fysiske lover, kan vi nå beregne hvordan endringer i hvert punkt påvirker punktene omkring. Dessverre er 8 km en ganske stor avstand, og mange værfenomener har mindre horisontal utstrekning enn dette (f.eks. bygeoppbygning, torden, oppvarming av bakken, kuldegroper, turbulente bevegelser, etc.) Disse værfenomene er viktige og de påvirker også de storstilte værfenomenene.
-Hver 6. time produseres det en ny prognose. Når man skal starte å regne ut en prognose, må man ha en utgangstilstand som ligner mest mulig på den virkelige verden. Mange steder i verden er det få observasjoner, dette gjelder særlig til havs. Og siden det oppover i atmosfæren er svært få observasjoner starter modellen med et første gjetningsfelt. Dette første gjetningsfeltet er en 6 timer gammel prognose. Deretter legges observasjonsdata inn. Observasjonsdataene legges til det første gjetningsfeltet og det nye utgangspunktet som er et slags kompromiss mellom det første gjetningsfeltet og observasjonene, og kalles en analyse. (Dette må ikke forveksles med de meteorologproduserte analysene vi feks finner på yr.) Hvis en observasjon er veldig forskjellig fra det første gjetningsfeltet vil observasjonen mest sannsynlig forkastes. Det er større sjanse for at observasjonen er feil enn at den gamle prognosen var så feil kun etter 6 timer. Alt dette skjer automatisk, en manuell kontroll vil ta altfor lang tid så meteorologene har ingen medbestemmelse i hvilke observasjoner som skal brukes. Det kan selvsagt hende at korrekte observasjoner forkastes og at analysen derfor får store feil, men dette skjer heldigvis sjelden. Når det gjelder tradisjonelle observasjoner som taes fra bakkeplanet er det kun lufttrykk som brukes for å korrigere det første gjetningsfeltet. I analysen brukes det mye observasjoner fra satellitter. Dette er særlig viktig i områder der det er lite andre observasjoner. Feks i polare strøk og over havområder.
+Inntil vi får det fikset er det beste alternativet, vel og merke for steder i Norge, www.sehavniva.no (som du også finner ved å velge "hav og kyst" og deretter "vannstand").
-Når modellen har en analyse kan den produsere en prognose. Den regner ut hvordan været vil utvikle seg framover i tid. Å lage en analyse og kjøre en prognose for de neste 3 dagene tar noe over 2 timer. Meteorologisk institutt bruker en superdatamaskin på NTNU i Trondheim (evt et cluster på meteorologisk institutt) for å kjøre sine prognoser. Når prognosen er klar sendes den til meteorologisk institutt på Blindern i Oslo, til Vervarslinga på Vestlandet og til Vervarslinga i Nord-Norge. Det er store datamengder som sendes så dette tar også en del tid. Så innen prognosen når fram til en meteorolog har det allerede gått ca 2,5 timer siden observasjonen ble gjort. Så været som var ved et observasjonssted kan ha endret seg mye før meteorologene starter å jobbe med prognosene. Om en prognose er god eller dårlig for et sted avhenger ikke av nærhet til et observasjonssted. Det avhenger av at de fysiske ligningene som brukes i modellen er riktige, eller tilnærmet riktige. Om modellen sitt første gjetningsfelt var godt, at de observasjoene som var feil ble forkastet når analysen ble laget og at de riktige observasjonene ble brukt.
+**Strømdata**
-Meteorologisk instititt har flere ulike modeller og vi bruker også en felles-europeisk modell. Når nye prognoser er ferdigprodusert har meteorlogene i Oslo, Bergen og Tromsø en konferanse der de velger hvilken av de ulike modellene som skal legges ut på yr.no. Deretter setter de seg ned og prøver å rette opp i systematiske feil før resultatet blir lagt ut på yr.no. Vi vet at prognosene ofte har for lite vind over punkter på land, særlig når det er mye vind, mens prognosene er gode på vind over hav. Meteorlogen vil derfor prøve å øke vinden på landområdene, særlig på kysten og i fjellet. Vi vet at flere av modellene har en tendens til å lage nedbør i for store områder. Da blir det meterologenes oppgave å prøve å begrense området det varsles nedbør i. Vi vet også at det er systematiske feil i temperaturen. På dette området kan ikke meteorologen gjøre manuelle endringer. Dette skyldes at topografien i Norge er så kompleks at det er umulig for en meteorolog å gå inn på alle øyer, i alle daler eller på alle fjelltopper og endre temperaturen. Meteorologene har en klar prioriteringsliste over hvilke parametre som skal endres. Øverst på den lista står vær som kan føre til ødeleggelser eller være en fare for liv. Hvis meteorologen varsler storm eller orkan skal prognosen alltid endres slik at budskapet kommer fram på yr.no. Hvis det er store endringer i vindstyrken skal kuling også prioriteres. Kraftig nedbør og store nedbørmengder skal prioriteres foran det å fjerne litt nedbør for å få oppholdsvær. Endinger i skydekke kommer nederst på prioriteringslista. Enkelte ganger vet faktisk meteorologen at skyvarselet eller nedbørvarselet som legges ut på yr.no er galt, men pga dårlig vær et annet sted blir det ikke prioritert å endre på dette. Værvarslene må nå ut til folk før de blir for gamle, så enkelte ganger går det på bekostning av kvaliteten i områder hvor det ikke er vær som kan føre til skade.
+Vi har tre lag, eller gridkonfigurasjoner, som vises i samme kart under "Værkart" (http://www.yr.no/kart/ - Havstrømmer). Skille mellom dem kommer tydelig frem på kartet som heltrukne svarte rektangler. Den ytterste er 20 km gridkonfigurasjonen (20 km mellom informasjonspunktene). Den dekker hele Polhavet og Nordatlanteren ned til ca. 50 grader nord. Denne konfigurasjonen gir det lengste varselet frem i tid. Den mellomste er 4 km konfigurasjonen og dekker de Nordiske hav, Barentshavet og Nordsjøen inkludert. Aller innerst har vi 800 m konfigurasjonen som dekker norskekysten fra svenskegrensen til den russiske grense, men ikke Svalbard.
-Noen ganger kan man se at varslene hopper. Først var det varsla sol for helga, så ble det varsla regn og til slutt ble det varsla sol igjen. Dette kan skyldes flere forhold. For det første kan plasseringen av en høytrykksrygg eller et lavtrykk variere fra den ene prognosen til den andre. Dette  kan skyldes et dårlig første gjetningsfelt eller feil i observasjonsdata. Små i lavtrykksplassering kan utgjøre stor forskjell i været på enkelte steder. Hvis lavtrykket ligger over Nordland, vil det ofte bli fralandsvind og pent vær i Troms. Hvis det derimot flytter seg litt lenger nord kan man få pålandsvind og regn. Variasjon kan også skyldes at de ulike modellene hadde ulike resultat. Kanskje meteorologene på formiddagsvakt hadde mest tillitt til den ene modellen, mens  meteorologene på ettermiddagsvakt hadde mest tillitt til en annen? I såfall vil resultatet på yr.no variere. Til slutt er det prioriteringslista, kanskje det var mye alvorlig vær som krevde endringer den ene vakta, men ikke den andre?
+Antall strømpiler øker nå du zoomer inn, men zoomingen stopper før du kommer helt inn i alle kriker og kroker. Derfor får du ikke alle strømpilene i 800 m konfiurasjonen med.
-**Forslag til langtidsvarsel**
-På yr er vi konservative og scorer nok høyest når vi måler gjennomsnitt (hvis vi da ser bort fra at det er lokale systematiske feil vi ennå ikke har ryddet vekk). Det betyr imidlertid at vi ikke alltid treffer de mindre sannsynlige værutviklingene på en gitt dag. Dvs de er med, men de ses best i grafen nederst på siden.
-Det er min mening at vi trenger en grundig gjennomgang av langtdisvarslene på yr. Ved hjelp av observasjoner vil utgangspunktet for et værvarsel alltid være skarpt. Med økende prognoselengde avtar skarpheten i værvarslet med den økende usikkerheten (som igjen varierer fra dag til dag, dessverre). Dvs at feks temperaturen i Stavanger går fra observasjonsverdien (feks 15 grader; skarp) til å varsles i et intervall (feks 12-14 grader om to dager; mindre skarp) hvor noen verdier i intervallet er mer sannsynlige enn andre. Dette vises feks i den nevte grafen på yr. Med økende prognoselengde vokser usikkerheten slik at tilslutt er den like stor som det lokale klimaet for samme dag (dvs alle målingene av tempertur for Stavanger den 10. november siste ~30 år). Dette er den såkalte prediktabilitetsgrensen (varierer fra noen timer til 1-2 dager og ~10 dager avhengig av værsituasjon og parameter) og grensen for hvor langt frem vi kan varsle været.
-Så er dette et nyttig varsel. Ja, så lenge det er pålitelig! Dvs varsler vi 12-14 grader 100 ganger skal det observerte været disse 100 gangene ligge mellom 12 og 14 grader med samme hyppighet som sannsynlighetene i værvarslene. Herunder ligger det at et værvarsel aldri skal være mer usikkert enn klimaet. Hvis det er tilfelle, gir værvarslet negativ informasjon i forhold til å angi det typiske været (klimaet) for en gitt dato som et værvarsel. Det er mhp pålitligheten vi har en jobb å gjøre på yr.
-Dette ble kanskje litt lengre svar enn du hadde håpt på. Men kanskje noe var nyttig.
@@ Line 359: / Line 247: @@
 Takk for at du sa i fra!
-**Melder for høye temperaturer vinterstid (inversjon)**
+**Følt temperatur**
+Se [[http://www.yr.no/nyheter/1.6451509]]
-Vi er klar over at data fra værvarslingsmodellene gir systematiske problemer for mange steder vinterstid.
-Når bakken er kald vinterstid er det spesielt store problemer. I kalde perioder kan det da bli det vi kaller inversjon karakterisert ved at
-temperaturen øker med høyden. I slike situasjoner kan det også være store temperaturforskjeller over avstander på noen få hunder meter.
-Se sak på yr.no: [[http://www.yr.no/nyheter/1.6845818]]
 ===== Nedbør =====
@@ Line 394: / Line 273: @@
 **Vindvarsel**
-Hold musen over vindpilene i tabellene, så får du opp vindstyrke i m/s.
-Vindretning og vindstyrke er avhengige av svært lokale forhold. De meteorologiske modellene som ligger til grunn for varslene på yr.no vil i en del situasjoner gi for lave vindstyrker og gal vindretning. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre modellene. Både ny forskning og kraftigere datamaskiner ventes å bidra til framtidige forbedringer!
+Vindvarsling er vanskelig da det lokale pådrivet er så stort, og vi har en del utfordringer med å treffe riktig både i tid og rom. Og så er der også en brukermessig side ved det som man må huske på.
+Vind og vindvarsler er en utfordring, og på mange måtet ikke så lokale som antall tilgjengelige steder kan gi inntrykk av, særlig i "kompleks topografi". Du finner litt mer om hvordan varslene lages på http://om.yr.no/forklaring/slik-lagar-vi-varsla-pa-yr-no/
+Som du vil se der beregnes været innenfor ruter i et slags nettverk. Både værsymbol, vind og nedbør er ganske utjevnet, det samme gjelder terrenget. I praksis betyr dette at beregningsmodellen hos yr ikke kjenner eksakt til hvor høye fjellene er og hvor trange fjordene er. Den vet også lite om hvor nes og mindre øyer er, hvor vinden lokalt forsterkes eller dempes. I praksis betyr det at man må bruke en porsjon lokalkunnskap for å få det beste ut av varslene. Jeg antar at du allerede vet mye om hvilke vindretninger som gir sterk vind hos deg, og hvilke som som gir lite vind.
+Vind varierer altså svært mye lokalt, og er meget avhengig av terrenget. Skalaen på de lokale variasjonene er i en størrelsesorden ned til 100 m, mens været i våre datamodeller oppløses i en størrelsesorden på 4-8 km. Det gjør at mulighetene for å fange opp forsterkninger eller leeffekter av liten skala er minimal. Vindvarslene på yr må derfor betraktes mer som et slags "gjennomsnitt" og bør justeres manuelt etter lokal erfaring.
+På yr.no finner du i hovedsak punktvarsler. Denne varseltypen har visse begrensninger man må være klar over.
+. Som nevnt varierer vinden mye både i tid og rom (pga lokalt pådriv), både horisontalt og vertikalt, sistnevnte er det lett å glemme. Et varsel for et spesifikt punkt er regnet ut for dette spesifikke punktet og vil ikke nødvendigvis være representativt for andre nærliggende steder f.eks i en såpass stor kommune/by som Bergen. Skal du på sjøen eller fjellet, må du bruke et varsel for et representativt punkt.
+. Bruk time for time. I alle oversiktvarsler vil nødvendigvis detaljer kunne gå tapt.
-Hovedgrunnen til problemene er at modellene må ha en forenklet beskrivelse av terrenget og av fjorder og innsjøer. Der det er svært lokal styring av vinden, vil modellene ikke kunne beskrive denne godt nok. I tillegg gir denne forenklede beskrivelsen også en overdrevet bremsing av vinden i komplisert terreng.
+. Sammenlign med meteorologens "håndskrevne" varsel på siden. Dette varselet vil typisk oppgi den sterkest forventede vindstyrke innenfor et område, ofte fylke, men sir lite om variasjon i tid og rom. Særlig viktig dersom du skal bevege deg over et område, hvor puntkvarsel er lite hensiktsmessig.
-Vi anbefaler alle å lese meteorologens varsel i tillegg til å se på de grafiske varslene (symbolene). Ofte vil meteorologen vite når modellenes vindvarsler ikke er gode, og hun kan korrigere for dette i sitt varsel. Etterhvert som du får erfaring, vil du også selv kunne gjenkjenne værsituasjoner hvor vinden vil avvike fra varslene på yr.no for ditt sted.
+. Vindstyrken som varsles på yr.no, nrk-tv, tv2 osv er en 10 minutters middelvind. Vindkastene kan bli betydelig sterkere. Se http://metlex.met.no/wiki/Vind
+Vi  har nå på plass en ny kartløsning som inneholder en del grafiske produkter som forhåpenligvis gir en bedre oversikt over et område. Se yr.no/kart
 ===== Andre meteorologiske elementer =====
@@ Line 420: / Line 311: @@
 Alle de overnevnte situasjonene må karakteriseres som hendelser som ofte, men langt fra alltid opptrer. Trykket er utvilsomt et svært viktig
 parameter for varsling, men må brukes sammen med annen informasjon for å kunne gi et pålitelig varsel.
+**Tordenvarsler**
+[[http://om.yr.no/2012/05/24/lyn-og-torden/]]
 **Lyn og lynregistreringer:**
@@ Line 445: / Line 341: @@
 Tabellen er også forsøkt visualisert i meteogrammet på detaljert time-for-time, se for øvrig http://nrkbeta.no/2009/05/13/dumme-skyer/ og http://nrkbeta.no/2009/10/05/fine-skyer/
 ===== Astronomiske elementer =====
@@ Line 534: / Line 429: @@
 Pt. har vi to muligheter for å hente ut historiske observasjoner (dvs observasjoner fram til i går):
-) Gå inn på yr.no og søk opp stedet du er interessert i, f.eks Bergen, gå inn på siden for stedet. Under fanen "oversikt" vil du nederst på siden finne 3 bokser med observasjoner fra de 3 nærmeste av våre målestasjoner. Hver av de er "utstyrt" med en mulighet for å klikke på "Mer statistikk fra XXX målestasjon". Klikk på den du måtte finne mest representativ for ditt sted. Du vil nå få opp en side med døgnlig statistikk for den aktuelle stasjonen. Statistikken her er i en forenkla form, og du vil ikke kunne dele opp døgnet. Dette for å begrense datamengden som lastes til yr.no
+) Gå inn på yr.no og søk opp stedet du er interessert i, f.eks Bergen, gå inn på siden for stedet. I venstremenyen vil du finne et valg som heter "været som var". Når du klikker på denne vil tre nye muligheter dukke opp rett under. 1) detaljert - gir deg døgnverdier fra ca det siste halvannet året. 2) Datosøk - gir deg mulighet til å søke på været som var på spesifikke datoer 3) klima - klimainformasjon
 ) Den andre metoden er å ta i bruk eklima.met.no
 Dette er en mer komplisert metode, og krever nok at du bruker litt tid på å sette deg inn i hvordan den fungerer. I tillegg må du registrere deg (gratis). Til gjengjeld får du tilgang til hele vår observasjonsdatabase, så lenge vi har observert. Vi jobber med å gjøre denne tjenesten mer brukervennlig.
@@ Line 549: / Line 443: @@
 **Klimastatistikk utenfor Norge**
-I dag har vi dessverre ikke statistikk utenfor Norges grenser. De ulike meteorlogiske instituttene sitter på sine klimadata. Vi håper at vi i framtiden også kan få dette inn på yr.no.
+I dag har vi dessverre begrenset statistikk utenfor Norges grenser. I mange land er observasjonsdata fortsatt kommersiell vare. Vi håper at vi i framtiden også kan få mer inn på yr.no, men i dag har vi ikke rettigheter til det.
-Inntil vi får det til kan følgende sider brukes;
+Følgende sider kan anbefales som supplement;
   * http://www.worldweather.org/index.htm
   * http://no.allmetsat.com/klima/
@@ Line 561: / Line 455: @@
-===== Tegnsetting =====
-**Sider med æ/ø/å eller andre "særtegn" feiler**
-Hei, og takk for tilbakemeldinga!
-Jeg vil gjette på at du bruker Internet Explorer 6? Det er en feil i denne nettleseren som gjør at noen av sidene på yr.no ikke fungerer. Vi har laget en egen løsning for IE6, for å lure oss rundt denne feilen. Om du klikker direkte på http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Lindås/Eidetræ/ bør
-du få opp sida.
-Ellers vil jeg på det sterkaste råde deg til å oppdatere til en nyere nettleser enn Internet Explorer 6 - denne er gammel og har relativt mange feil i seg. Prøv for eksempel www.microsoft.com/ie eller www.firefox.no.
@@ Line 605: / Line 491: @@
 Dersom du har fått nettleseren innstilt på å slette cookies/informasjonkapsler regelmessig, vil denne informasjonen gå tapt og du vil starte igjen med blanke ark neste gang du besøker nettstedet. Det finnes og en mulighet for at nettleseren er innstilt på ikke å godta cookies i det hele tatt. Samme typen filter/sperrer kan finnes i antivirusprogramvare, brannmur (særlig hvis du sitter på en maskin i et større nettverk) og lignende.
-**Ikke oppdatert varsel**
+**Fjerne steder i lista for Aktuelle Steder**
+Du kan klikke på stedet du vil fjerne, deretter på "Legg til mine steder" (gul stjerne til høyre. Klikk deretter en gang til (samme sted)
+så det blir "Fjern fra mine steder".
-Dersom du får gammelt varsel er jeg ganske sikker på at dette kommer av at nettleseren din er litt overivrig på å samle på gamle sider.
+For mer utfyllende og illustrativ forklaring, se; http://om.yr.no/sporsmal/mine-steder/ (ca midt på siden)
-Prøv å trykke Ctrl+F5 for å tvinge maskina til å hente oppdaterte varsel.
+===== Radar =====
-**Flere funksjoner**
+**Kontaktperson Meteorologisk institutt**
-Det kan hende at vi kommer til å utvide "Mine steder"-funksjonen senere i år.
+Laila Sidselrud - epost: lailas@met.no
-**Innloggingsmulighet**
+**Bruk av radarprodukter**
-Vi kommer ikke til å lage innloggingsfunksjoner; rett og slett fordi det er ekstremt arbeidskrevende å svare på all eposten fra folk som har glemt passordene sine.
+Radarobservasjoner av nedbør kan typisk benyttes i værvarslingen på to ulike måter.
-**tips ved sider med gamle varsel**
+) Postprosessering (statistiske metoder). Værprognosene korrigeres mot de siste tilgjenngelige observasjonene. Jeg antar det er dette du tenker på.
--Prøv å trykke Ctrl+f5 når du står inne på "mine steder"
+Det fins flere metoder med ulik kompleksitet. Den enkleste er nok å ekstrapolere radarobervasjonene frem i tid ved å benytte varslet vind fra modellen. Dette gir ok resultat noen få timer frem i tid, men har svakheter i forhold til topografiske effekter og overgangen mellom land og hav. Begge deler er utfordringer i Norge. Mer sofistikerte metoder benytter i ulik grad også varslet nedbør, dvs ekstrapolerte observasjoner og varslet nedbør fra modell kombineres.
--Fjern alle informasjonskapsler i nettleseren (cookies) og legg deretter til stedene på nytt.
+Utfordringen er større for mengde enn plassering. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med metodene som konverterer reflektere radarsignaler til nedbørsmengde. Ikke minst med tanke på at radaren ser oppover, blokkeres av fjell, etc. Mens det er nedbøren ved bakken som er av størst interesse.
-===== Radar =====
+Så de postprosesserte resultatene vi fått så langt har ikke vært imponerende, dessverre.
-**Kontaktperson Meteorologisk institutt**
-Trygve Aas, som tidligere har svart på radarrelaterte spørsmål gikk av med pensjon for en stund siden. Nå har Laila Sidselrud tatt over stillingen til Trygve Aas, så nå er det henne som blir kontaktperson for radarrelaterte spørsmål fra yr.no. epost: lailas@met.no
+) Best mulig estimat av nåtilstanden. Værmodellene har som utgangspunkt et best mulig estimat av atmosfærens nåtilstand. Alle observasjoner kombineres til en fysisk og dynamisk konsistent beskrivelse av atmosfæren. Radarobservasjoner begynner nå bli en del av denne beregningen. Siden byger er kortlevede, vil nytten være størst ved hyppigere modellprognoser (med mot hver 1.-3. time mot hver 12. time på yr i dag). Pga den nevnte konsistensen vil også andre variable (vind, temperatur) også bli bedre varslet ved bruk av radarobservasjoner på denne måten. Vi jobber aktivt med dette.
 **Tilbakemeldinger Radarsider**
@@ Line 641: / Line 528: @@
 Ved spesielle atmosfæriske forhold kan radarstrålene avbøyes slik at de treffer bakken. Dette gir falske nedbørekko (duct/ducting). Et kjennetegn på falske ekko er at de flytter seg lite. Se [[http://www.theweatherprediction.com/habyhints/234/]]
-**Radarutbygging**
-Nå er det 8 radarer som er i drift, den siste ble bygd på Stat. Skal vi ha en noenlunde god dekning i landet må vi opp i 12 stykker. Vi  har fått bevilget finansiering for en radar på Varangerhalvøya på forslaget til Statsbudsjett for 2011. Deretter ønsker vi en radar på Helgeland og indre Østlandet.
 **Radardata**
-Radardata for Norge som man ser på yr.no er fritt tilgjengelig, og kan hentes ned via api.met.no. Se dokumentasjon her: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2/documentation.
+Radardata for Norge som man ser på yr.no er fritt tilgjengelig, og kan hentes ned via api.met.no. Se dokumentasjon her: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.3/documentation.
-Radardata er kun tilgjengelig som bilder(gif) og animasjon( animert gif).
-Eks:
+Radardata er kun tilgjengelig som bilder(gif) og animasjon(animert gif).
-Animasjon for Sør- Norge: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2?radarsite=south_norway;type=animation;width=460
-Liste over alle tilgjengelige radarbilder og animasjoner akkurat nå: http://api.met.no/weatherapi/radar/1.2/available
 Husk også å lese generell dokumentasjon om vårt api her: http://api.met.no/weatherapi/documentation
@@ Line 691: / Line 569: @@
 ===== Langtidsvarsel/ sannsynlighetsvarsel =====
-**Inkonsistens i tidsangivelser**
+**Endring nedbørintervall i tidsangivelser**
-Vi er klar over at vi i det detaljerte langtidsvarselet 48 timer ut i perioden går fra å vise tidspunktet 00 - 06 til 01 - 07. Dette er riktig tidsangivelse. Skulle vi vært helt nøyaktige burde dette også vist i presentasjonen på langtidsvarsel og sannsynlighetsvarsel, men vi har valgt ikke å endre dette for å unngå forvirring. For brukerne av værvarselet bør ikke denne tidsangivelsen ha så mye å si for planleggingen, siden det er noe fram i tid.
+Vi har prøvd å gjøre den første "oversiktsraden" for langtidsvarslet mer konsistent. Tidligere var det temperatur og vind for et klokkeslett, værsymbolet for perioden 14-20 og nedbør for 24 timer. Vi fikke en del klager på at dette ga mange rare varsler og erfaringen fra brukertester er at dette ofte ble misforstått og blandet sammen. Før sommeren gjorde vi et forsøkt å rydde opp litt slik at det blir mer konsistens.
-Grunnen til endringen er at vi går fra å vise værvarsel fra modellen Hirlam til EC.
+Nedbøren i oversikten gjelder for perioden kl 14-20 (12-18 de første 2 dagene). Du må altså selv legge sammen nedbøren for de forskjellige periodene om du ønsker å se nedbørmengden for hele døgnet.
-Nytt langtidsvarsel vil nå komme ca. 10.15 norsk tid for termin 00, og ca. 00.15 for termin 12.
+Denne forandringen har vi fått en del klager på, og er noe vi vil vurdere nærmere. Er mulig det blir endringer/forbedringer over sommeren. En mulighet er at vi inkluderer en egen rad for døgnnedbør.
+Se også;
+http://www.yr.no/1.10970802
+http://om.yr.no/2013/06/11/hvor-sikre-er-langtidsvarslene-av-nedbor/
@@ Line 711: / Line 593: @@
 Har du innspill, noterer vi oss dette.
 ===== Bilder =====
@@ Line 729: / Line 610: @@
 **Eller** send de til Ingrid Våseth ingridv@met.no, Skriv om er besvart eller ikke
-===== Oppdateringer =====
-**Oppdateringstidspunkter**
+===== Diverse =====
-//Symboler korttid://
-:15
+**Ønsker om steder på NRK tv**
-:00
-:30
-:30
-:30
-:30  (NB! opsjonal for meteorologene, det vil si at det ikke nødvendigvis gjøres endringer i forhold til kl 19:00.)
-Pr. i dag får vi ikke helt til disse tidspunktene (bla pga av purge-problemer, mange ts2xml-maskiner og forsinkelser i sms - systemet til proff). Pga av caching hos NRK er det litt vanskelig å si når alle varsel på selve yr var oppdatert, men normalt maks 5 min etter dette.
-//Symboler langtid og sannsynlighetsvarsel://
-Normalt ca kl 11.20 og 23.30
-//Teksvarsel//
-Vi legger ut alle tekstvarslene så fort som de er tilgjengelige på disk, med ett unntak. Nytt dag
--varsel legges ikke ut før langtidsvarselet er utstedt på samme dag. Det vil si at på dagen så vil det gjerne være en time eller to hvor vi egentlig skulle ha lagt ut nytt dag 2-varsel, men gjør det ikke.
-**Forsinket oppdateringstidspunkt**
-Varslene er ferdig regnet ut til kl 23:15. På grunn av den tekniske løsningen vi har valgt i dag, kan du oppleve at varselet allikevel ikke vises hos deg før 00.00. Ser du på varslet mellom kl 23.00 og 23.15, vil dette varselet lagres, og nytt blir ikke sendt ut før kl 00.00. Dersom du da i stedet ber om varselet for et sted i nærheten (gjerne da et mindre sted, som det er lite sjanse for at andre har vært inne på i dette tidsrommet, vil du kunne få varsel ut som ble oppdatert kl 23.15.)
-Dette er selvfølgelig ikke en varig løsning,og vi har dette som en oppgave vi skal løse i løpet av høsten.
-===== Diverse =====
+Generelt skal det veldig gode grunner til for at et nytt sted tas inn på værkartene. (Og dersom noen foreslår et nytt sted på bekostning av et annet ligger det an til krig).
-**Mangler varsel for Dag 2**
+Det er NRK som bestemmer hvilke steder som er med på de enkelte værkart. I forbindelse med evt. nye steder søker NRK meteorologfaglig råd for met.no,
+men altså bare råd. Beslutningen ligger hos NRK. Geografisk fordeling, forskjellig type vær og ikke minst lay out og plass på kartene er viktige
+vurderingskriterier.
-Dette er en bug som vi må fikse.  Årsaken til dette er at vi gjør endel logikk for å sørge for at vi ikke har to varsler for samme tidspunkt i løpet av dagen.  Denne logikken virker ved at vi tar ut dag2-varselet i gitte tilfeller.  Det må åpenbart ha vært en endring i rekkefølgen/tidspunkt av utstedelse av de ulike tekstvarslene (dag0+1, 2, lang) som nå fører til dette problemet.  Egentlig må vi gjennomgå denne logikken hver gang det gjøres endringer i når/hvor disse tekstvarslene utstedes. Vi har skrevet det opp på lista over problemer vi skal løse.
+Eventuelle ønsker bør derfor rettes NRKs
+Publikumsservice ved e post til info@nrk.no. Alternativt telefon 815 65 900.
+Publikumsservice vil videresende henvendelsen til rette vedkommende hos NRK.
 **Gamle/historiske varsel**
-Vi varsler aldri været bakover i tid. Vi lagrer varsel for en del utvalgte byer for at vi skal kunne kontrollere hvor godt varslene stemte, men alle andre varsel blir faktisk sletta. Vi lager rundt 1 terrabyte med varsel hver dag, og har ikke sjans til å ta vare på alt dette.
+Vi lager rundt 1 terrabyte med varsel hver dag, og har ikke sjans til å ta vare på alt dette.
 Det du derimot kan få fra oss er observasjoner. En observasjon er en faktisk måling av hvordan været var (i motsetning til varsel, som er hvordan vi mener at det kommer til å bli). Du kan hente observasjonar fra alle målestasjonene våre (noen stasjoner har data tilbake til 1820) fra www.eklima.no.
@@ Line 807: / Line 663: @@
 • SJEKK VARSLER SOM LEGGES INN PÅ WEB
-====== Kommer på yr.no 2011 ======
+====== Kommer på yr.no 2014 ======
 **Planlagt utvikling**
-Hav og kyst ut av beta.
+???
-[[https://dokit.met.no/kanarioyene/start|Kanariøyproblematikken]]
-[[https://dokit.met.no/lyn_sanns/start_sannsynlighet_for_lynnedslag|Lynnedslag]]
-[[https://dokit.met.no/postprosesseringvind/start_postprosessering_av_vind|Vind 2011]]
-[[https://dokit.met.no/yrgeoutv/verifikasjontemperatur/start|Verfikasjon ut på yr]]
-====== Redesign ======
-**Hvor finner jeg snødybdene?**
-Du finner en boks for det under overskrifta "aktuelle varsel" på forsiden. Finnes også som valg i bunnmenyen når du klikker på "aktuelle varsel".
-**Hvor finner jeg hav og kyst**
-Hav/kyst har vært altfor lenge i beta-versjon og vi har et større utviklingsprosjekt gående vedrørende denne delen av yr. Håper å få det ut i løpet av sommeren. Lenkinga til hav/kyst fra det "vanlige yr" er ikke god i dag, og noe vi selvfølgelig kommer til å forbedre. Som en nødløsning ble det lagt inn en dårlig synlig funksjon under det animerte kartet på oversiktsiden. Med denne kommer du rett på som før.
-Se http://www.yr.no/sted/Norge/M%C3%B8re_og_Romsdal/Molde/Molde/ (under det animerte kartet; "se kystvarsel for ...")
-Hav/kyst er også tilgjengelig fra framsiden, en egen boks under overskrifta "andre varsel", men da kommer du til hovedsiden for hav/kyst og ikke på punktet Molde.
-**Hvor finner jeg meteorologens værkart**
-Du finner det i bunnmenyen, lenke til meteorologens værkart kommer opp når du klikker på "aktuelle varsel".
-**Hvorfor er tekstvarselet fjerna**
-Det er tilgjengelig på sidene, men noen steder litt mer skjult. Under symbolvarslene vil du finne en lenke til "meteorlogens tekstvarsel". Når du klikker på denne, blir teksten synlig på siden.
-Vi kommer til å forandre på dette og gjøre tekstvarselet lettere tilgjengelig. Til nå sliter vi litt med å finne den ideelle kombinasjonen av tekst og symboler, men vi ser at oppsettet på langtidssidene fungerer bra og vi vil trolig gjøre om de andre sidene på samme måte.
-**Hvor finner jeg observasjoner og statistikk**
-Alt som tidligere lå på yr.no ligger der fortsatt, men vi har endret på navnevalgene da vi har opplevd at veldig mange brukere ikke finner det de er ute etter. Ordet "statistikk" er derfor endret til "været som var". Statistikk for det enkelte sted er fortsatt tilgjengelig som en egen fane i menyen til venstre, under overskrifta "været som var". I tillegg er det en samlemeny på bunnen av siden som inneholder alt om været bakover i tid.
-**Hvorfor endre GUIet?**
-Det var en del i GUI’et som ikke fungerte. Bl.a. viste våre brukertester og klikkanalyser dette. Dessuten var det nødvendig å skrive om mye av HTML og CSS’en, og da var det for oss naturlig å se på GUI’et samtidig.
-Kan jo informere om at tidlige tester viser at sidene også går betydelig raskere etter omleggingen. Dette var også viktig for oss, selv om de fleste naturlig nok henger seg opp i GUI’et.
-**Hvorfor redesign?**
-Målet med redesignet av yr.no er å gjøre det visuelle uttrykket mer moderne og tidsriktig. Samtidig trenger yr.no en opprydding i interaksjonen for å fremheve de elementene som er viktig for både yr.no og brukerne våre. Selv om dagens design er gammelt og modent for utskiftning ønsker vi ikke å gjøre altfor store og drastiske endringer i første runde. Vi ser derfor for oss at dette er ett viktig steg 1 i en kontinuerlig iterasjonsprosess for å gjøre yr.no så brukervennlig som mulig. Se for øvrig http://nrkbeta.no/2010/10/05/slik-pusser-yr-no-opp-fasaden/
@@ Line 922: / Line 729: @@
+====== Dokumentasjon ======
+[[https://dokit.met.no/yrgeoutv/start|Meteorologibeskrivelse yr.no]]
+[[http://metklim.met.no/algoritmer_p%C3%A5_yr|Algoritmer brukt på yr.no]]
+[[http://metklim.met.no/klima/yr/products|Observasjoner og klimadata på yr.no]]