User Tools

Site Tools


Sidebar

Kaffe-info Blindern

Kommunikasjonsstrategi

yr.no

Vi jobber for tettere dialog med brukerne gjennom div. prosjekter og aktiviteter (2012/ 2013).

met.no

MetLex

Store norske leksikon

Utstilling Energisenteret

Andre prosjekter

metno:klimakommunikasjon

Klimakommunikasjon ved Meteorologisk institutt

Strategi for klimakommunikasjon

Hva vil vi oppnå med klimakommunikasjonen ved met.no?

Meteorologisk institutts relevante bidrag i klimaspørsmålet er å frambringe både en virkelighetsforståelse og et best mulig beslutningsgrunnlag for beslutninger som fattes på klimaområdet.

Budskapet - i forhold til målet

Vi overbringer sikker kunnskap til beslutningstakere, i den forstand at vi kan vise til åpenhet, objektivitet og etterprøvbarhet. Det etterlatte inntrykket skal være at Meteorologisk institutt er til å stole på.

Relevante målgrupper - i forhold til målet

Budskapet må avpasses etter målgruppe og målet med kommunikasjonen der og da. For å sikre at budskapet oppfattes som relevant for mottakerne må instituttet sørge for god dialog med de relevante målgruppene, og med samfunnet for øvrig.

Strategi 2012: Vedtatt av direksjonen 31.08.12

Bakgrunn og diskusjon i forkant av strategien

Hva sier forskningen?

SFT-undersøkelse 2010/2011 SFT gjorde en telefonisk publikumsundersøkelse i 2010 om kjennskap til SFT og tilsynets arbeidsområder, rett før de endret navn til KLIF. Undersøkelsen ble publisert i 2011, og inneholder en rekke interessante påstander og svar:

Av alle utfrodringer verden står ovenfor, er klimaendringene den største. 69 % var helt eller delvis enige i påstanden. 21 % var helt eller delvis uenige.

Hvem har ansvaret for å redusere utslippene av klimagasser i Norge? Politikere, offentlige myndigheter, næringslivet, folk flest? 38 % svarte folk flest. Politikeren (25 %), offentlige myndigheter (11 %), næringslivet (8 %). 17 % av de spurte svarte at alle har like mye ansvar, mens 2 % ikke visste.

Statlige myndigheter gjør nok for å redusere utslippen av klimagasser 51 % sa seg uenig eller delvis uenig i påstanden. 37 % var helt eller delvis enige.

SFT bør stille strengere miljøkrav til bedrifter og andre virksomheter 69 % sa seg helt eller delvis enige i påstanden, 8 % var helt eller delvis uenige. Hele 12 % kunne ikke svare.

Viktige oppgaver for det kommende KLIF: - Oversikt over klimautfordringer: 88 % meget eller ganske viktig

- Kontrollere utslipp av klimagasser: 89 % meget eller ganske viktig

- Kreve utslippsreduksjoner fra store utslippskilder: 87 % meget eller ganske viktig

- Pådriver for å få ned utslipp av klimagasser: 88 % meget eller ganske viktig

- Delta internasjonalt for å få til klimaavtaler med høyere mål: 88 % meget eller ganske viktig

Konklusjon: Mange er opptatt av klimasaken. Det er overraskende at flere mener at ”jeg” har ansvar, enn at for eksempel politikere eller offentlige myndigheter har ansvar for å redusere klimagasser i Norge.

Cicero-undersøkelse 2010 I oktober 2010 presenterte Cicero Den store Klima- og Miljøundersøkelsen i Norge – Kravene fra forbrukerne og hvordan din virksomhet bør møte disse. Undersøkelsen omtales som ”den mest omfattende rapport om forbrukernes holdninger, handlingsvilje og krav”.

Hvor alvorlig er miljøsituasjonen? 49 % mener det har gått for langt eller er alvorlig. I 1989 sa 64 % det samme. 39 % mener situasjonen kan snus. I 1989 sa 32 % det samme. 12 % mener alvoret overdrives. I 1989 sa 4 % det samme.

Hvor stort ansvar mener du at aktørene har for å iverksette tiltak som kan redusere klimaproblemet? Nasjonale myndigheter: 86 %. Internasjonale organer: 79 %. Bedrifter: 65 %. Miljøvernorganisasjoner: 39 %. Du selv: 30 %

Rapporten oppsummer også at

- Klimaendringer og miljøproblemer oppfattes som noe mindre kritske i 2011, sammenliknet med i 2008.

- Kunnskap og kriseforståelse henger tett sammen

- Med kriseforståelse og kunnskap kommer den personlige ansvarsfølelsen

- Grunnleggende kunnskap om klimaendringer er fortsatt mangelvare

- Klimadebatten er en politisk og verdiladet debatt med skarpe skiller

- Manglende kunnskap om klimaendring begrenser klimavennlig handling

- Andelen som føler ansvar for miljøet og handler miljøvennlig stagnerer

- Klima-/miljøvennlige alternativ er fortsatt dyre, utilgjengelige og med lav kvalitet

- ”Myndighetene må bidra til å redusere skepsisen til menneskets rolle i klimaendringene fordi den er den sterkeste barrieren mot å velge klimavennlige alternativer.”

Konklusjon: Cicero finner færre i sin undersøkelse enn SFT, som mener at ”jeg” har et ansvar når det gjelder klimaendringer, mens langt flere legger ansvaret over på myndighetene. Mens SFT ber publikum peke på aktører og hvilke klimasaker de bør ta ansvar for, ser Cicero mer på det enkelte menneske, og går inn på deres motiver og vilje til handling.

Hjernens psykologi I en artikkel i Aftenposten den 21.11.11. etterlyser psykolog/førstelektor ved BI Per Espen Stoknes nye grep i klimapolitikken, med følgende begrunnelser: ”Man justerer holdningene etter hva man gjør”. ”Når man handler på en måte som man vet er feil, må man omdefinere handlingene, så de ikke blir så ille likevel”. ”Benekting er en grunnleggende, menneskelig mekanisme for å fungere normalt, selv om man har kunnskap som tilsier det motsatte av egne handlinger.” Innen sosialpsykologien kalles fenomenet kognitiv dissonans: Når holdninger står i strid med handlinger, må man minke ubehaget som oppstår. Det enkleste er da å endre holdningene etter hvordan man handler.

Konklusjon: Psykologens utsagn/kunnskap støtter ikke opp om Ciceros ”Manglende kunnskap om klimaendring begrenser klimavennlig handling”. Utsagnene hans kan imidlertid anses som støttet av den overveldende mengden som mener at nasjonale og internasjonale organer bør foreta seg noe i klimasaken, mens bare 30 % ser seg selv om en mulig aktør. SFT-undersøkelsen viser litt andre tall, for eksempel er det færre som peker på nasjonale myndigheter i deres undersøkelse.

==== Hva gjør Meteorologisk institutt? ====

Meteorologisk institutt har et bredt engasjement på klimaområdet. Mest synlig er det pågående arbeidet med et klimaservicesenter, publisering i internasjonale tidsskrift og annen deltakelse på høyt nivå i arbeidet med IPCC-rapporter (tidligere og kommende) og foredrag og seminarer for kommuner, fylker, samarbeidspartnere etc. Instituttet deltar også i prosjekter og utredninger som omhandler klimaendringer, og hadde for eksempel redaktøransvaret for NOU 10/2010 Tilpassing til eit klima i endring. Det legges også ned forholdsvis mange ressurser i klimaforedrag for ymse målgrupper.

Instituttet har en fri datapolitikk, hvilket innebærer at alle som har behov for det fritt kan laste ned historiske klimadata. Hvor vidt dette er ”klimakommunikasjon” kan diskuteres, men det er uansett en betydelig klimaaktivitet ved instituttet.

Det eksisterer usikkerhet rundt hvilken plass Meteorologisk institutt skal innta i klimadebatten, hvem som skal være instituttets målgrupper, hva budskapet skal være, og hvilken støtte den enkelte medarbeider har for sitt klimaengasjement. Det er behov for å jobbe mer målrettet, og for å kanalisere ressursene dit instituttet kan gjøre mest nytte og ha størst påvirkningskraft. Målet er å komme fram til en omforent holdning til hvor meteorologisk institutt skal plassere seg i klimadebatten.

Hvorfor er dette viktig - Klimaservicesenteret er i støpeskjeen, og står overfor målgruppevalg og valg av ressursbruk

- Eksterne har synspunkter på og ønsker i forhold til Meteorologisk institutts deltakelse i klimadebatten

- Medarbeidere ved instituttet har synspunkter på og ønsker i forhold til Meteorologisk institutts deltakelse i klimadebatten

Hva vil vi oppnå med klimakommunikasjonen ved Meteorologisk institutt? Instituttets egen forskning og all forskning vi setter vår lit til, viser resultater som innebærer at atferd må endres i en mer klimavennlig retning. Dette er et mål som også understøttes av regjeringen.

Det er ikke Meteorologisk institutts oppgave å arbeide direkte med atferdsending. Instituttets relevante bidrag i denne sammenhengen vil være å frambringe best mulig beslutningsgrunnlag for beslutninger som fattes på klimaområdet – dvs. å overbringe sikker kunnskap til beslutningstakere.

=== Relevante målgrupper – i forhold til målet ===

Primære målgrupper - Beslutningstakere på alle nivå inkl departementer og øverste politiske miljø

- Interne målgrupper ved Meteorologisk institutt – alle må vite hva våre forskere vet

Sekundære målgrupper - Andre norske forskningsmiljøer – formidle det samme

- KLIF

- DSB

- Cicero

- NVE

- Bjerknessenteret

- Internasjonale forskningsmiljøer

- Interesseorganisasjoner/NGO’s

- Media – for å nå /støtte politikere

Kommentar til målgrupper Beslutningstakere (politiske og administrative) på alle nivå samt egne medarbeidere er primære målgrupper for met.no’s klimakommunikasjon.

- Beslutningstakere fordi de har myndighet til å iverksette tiltak som leder samfunnet i en mer klimavennlig retning.

- Egne medarbeidere fordi instituttet er avhengig av å snakke med én stemme i en viktig sak. Det er et mål at hvem som helst kan bli spurt og kan gi et godt svar (på overordnet nivå), som er i tråd med instituttets offisielle standpunkt i .

Beslutningstakere opererer imidlertid ikke i et vakuum. Når (upopulære) forslag skal fremmes og gjennomføres trenger de støtte fra en viss andel av befolkningen. Den enkleste målgruppen å bygge opp i så måte, er interesseorganisasjoner som består av medlemmer som allerede er opptatt av klimasaken. - Denne gruppen er opptatt av ny kunnskap - Denne gruppen er organisasjonsvant og talefør - Denne gruppen fungerer som opinionsledere i sosiale nettverk de inngår i, mht. klima - I kraft av status som opinionsledere er folk i denne gruppen i stand til å rekruttere nye tilhengere i ytterkant av nettverket, som kan være tilbøyelige til å støtte klimasaken. - Denne gruppen har anledning til å ta i bruk andre virkemidler enn ren informasjon for å vinne nye tilhengere, de kan for eksempel spille på følelser

Beslutningstakere har samtidig behov for å sikre at den kunnskapen som legges til grunn faktisk er vanntett – at beslutningstakere ikke foreslår og gjennomfører upopulære tiltak som viser seg å være unødige eller ikke ha effekt. (Eksempel: Diesel-saken.) I et slikt perspektiv er det viktig for Meteorologisk institutt å ha med andre forskningsmiljøer, som dels kan bekrefte og dels kan supplere instituttets budskap. Et budskap som kommer fra flere kanter oppfatters gjerne som tyngre enn om budskapet kun kommer fra én kant.

Media er en viktig målgruppe fordi de samtidig er kanaler som har mulighet til å spre et budskap til mange. ”At man har lest det i avisen” gir fremdeles et budskap tyngde. Det er imidlertid viktig å vite hva man ønsker å oppnå når man benytter media, og hvem man egentlig henvender seg til.

Denne oversikten har utelatt noen målgrupper som kunne vært inkludert, for eksempel allmennheten og klimaskeptikere.

Argumentet for å utelate ”allmennheten” er at den er for mangfoldig, Meteorologisk institutt har ingen innflytelse over deres tanker og valg (jfr. forskning som er referert over), og har ikke anledning til å iverksette tiltak dersom budskapet ikke følges opp.

Argumentet for å utelate klimaskeptikerne er at gruppen er liten, den er fast i troen og det vil være et stort prestisjefall for dem å la seg overbevise av motstanderen. Har man ressurser å benytte, bør disse benyttes i forhold til grupper som kan tenkes å være villige til å lytte.

== Kanaler – i forhold til målet ==

- Foredrag og seminarer for utvalgte målgrupper

- Opplæring og kurs

- Møter

- Media (pressemeldinger, kronikker, debattinnlegg, kronikker, intervjuer)

- Egne kanaler (yr.no, met.no, facebook etc.)

- Via KLIMA (Cicero)

- Klimaskolen / interne seminarer

Produkt Målgrupper Merknad Fagfellevurderte artikler & reviewer Andre forskningsmiljøer, nasjonale/internasjonale Kan bli stoff for andre i bearbeidet form Rapporter Andre forskningsmiljøer Kan bli stoff for andre Prosjektsamarbeid - effekt Andre forskningsmiljøer Kan bli stoff for andre Datautlevering Andre forskningsmiljøer Beslutningstakere (administrative, politiske) Andre profesjonelle databrukere (forsikring, politi, byggenæring etc) Tilrettelagte scenarier Beslutningstakere Kan bli stoff for andre Dataserier Andre forskningsmiljøer Beslutningstakere Andre profesjonelle databrukere

== Budskapet – i forhold til målet ==

Hvem skal Meteorologisk institutt være i klimadebatten? Hvilke virkemidler har instituttet til sin rådighet?

Først er det viktig å være klar over at instituttet spiller flere roller i samfunnet, og at det har flere funksjoner. Den viktigste handler ikke om klima, men om vær og værvarsling. Instituttet er helt avhengig av troverdighet innen værvarsling, og må på alle sine funksjonsområder forholde seg til dette.

Instituttet er befolket med høyt utdannede medarbeidere, med solid forankring i vitenskapelig tenkemåte og tradisjon – en typisk kunnskapsbedrift. De fleste medarbeidere har da også en grunnfestet tro på kunnskap som endringsverktøy. Instituttet har ingen kompetanse i eller erfaring med å arbeide med følelser og holdninger i målgrupper.

Meteorologisk institutt vil derfor best kunne gjøre en god jobb på nettopp kunnskapsområdet; overføring av kunnskap til målgrupper som enten har behov for denne kunnskapen i sitt virke, eller som ønsker denne kunnskapen ut fra interesse for feltet.

Hva skal budskapet bestå i? Enkelt og overordnet kan aldri budskapet være noe annet enn resultatene av instituttets egen forskning samt hva instituttets forsker stiller seg bak. (Viser behovet for god intern kommunikasjon om temaet.)

Man må også være klar på utgangspunktet eller grunnlaget: Er budskapet fundamentert i en rapport eller et forskningsarbeid (”offisiell kunnskap”)? Snakker vi forskningsfront? Budskapet må avpasses etter målgruppe og målet med kommunikasjonen der og da.

~~DISCUSSION~~

metno/klimakommunikasjon.txt · Last modified: 2016-09-13 10:30:20 (external edit)